3. Prioriterte tiltak
Hvor stort areal man får ivaretatt og bedret gjennom de identifiserte tiltakene framover, vil være bestemmende for hvordan åpen grunnlendt kalkmark blir vurdert ved kommende rødlistevurderinger.
Dette begrenses først og fremst av økonomiske rammer på tilskuddsordninger til å støtte opp om restaurering og skjøtsel, og driftsmidler hos forvaltningen til innsats for trua natur, inkludert ressurser til å veilede kommuner.
3.1 Tiltak for langsiktig ivaretakelse, skjøtsel og restaurering
Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, inkludert når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom.
Vurderingen av disse prinsippene skal fremgå av beslutningen, jf. naturmangfoldloven § 7. Dette kommer i tillegg til vurdering etter verneforskrift eller forskrift om utvalgte naturtyper, og annet relevant regelverk.
Prioriterte tiltak for å oppnå delmål 1:
a. Skjøtsel av åpen grunnlendt kalkmark
Skjøtsel ved fjerning av busker, kratt og småtrær for å hindre/redusere hastighet på gjengroing. Gjengroing er en viktig faktor for tilstandsreduksjon, og på sikt for arealtap.
Forvaltningsplaner med skjøtselstiltak/-planer er utarbeidet for en rekke verneområder. For å oppnå målsetningen for naturtypen bør skjøtsel iverksettes på de fleste lokaliteter, og 10-20 % av arealet vil sannsynligvis ha behov for skjøtsel.
Skjøtsel bør gjennomføres hvert femte år (jf. flere av skjøtselsplanene). Av areal som er lagt til grunn i Rødlisten, utgjør dette om lag 400 dekar.
b. Bekjempelse av problemarter
Dette tiltaket må sees i lys av tiltak 3.1.a). Artene som er identifisert som mest utfordrende er gravbergknapp, russesvalerot, filtarve, syrin og utenlandske mispelarter
En anslår at en må bekjempe ca. 100 dekar for hver av disse innen 2035 for å oppnå delmålet. En utsettelse av gjennomføringen kan også føre til økte kostnader som følge av at fremmede arter har økt populasjonsstørrelsen i lokalitetene.
c. Stans nedbygging av gjenværende areal
Mellom 50 og 60 % av arealet med åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone ligger innenfor verneområder og er sikret mot nedbygging. Det er usikkert hvor stor andel av restarealet som har begrensninger på bruk (statlig sikrede friluftsområder osv.).
For å oppnå målsetningen for naturtypen, er det helt sentralt å stanse arealtap til nedbygging. Behovet, gitt målet for 2035, utgjør ca. 1 km2.
d. Restaurering
Restaurering gjennom å åpne gjengrodde randsoner innebærer hogst/rydding i randsonene og påfølgende skjøtsel kan gjennomføres på mange lokaliteter.
Dette er i utgangspunktet ikke prioritert som et tiltak, gitt gjennomføring av de foregående tiltakene. Men det er angitt et behov om å restaurere ca. 300 dekar. Omfang av restaurering vil derfor være avhengig av budsjettrammer, og vil måtte sees i lys av tiltak A. og B.
e. Målrettet virkemiddelbruk
Målrettet virkemiddelbruk for å ivareta åpen grunnlendt kalkmark i mer robuste økologiske nettverk, også sammen med andre tilgrensende forekomster av naturtyper som danner helhetlige miljø.
Priotitering blant områder
Ved prioritering blant områder for tiltak bør områder som utgjør viktige bidrag til å nå mål i handlingsplanen prioriteres. I tillegg til å se til kostnader og muligheter knyttet til praktisk gjennomføring, innebærer en prioritering å vurdere og vektlegge ulike egenskaper.
Klikk på navnene under for å se de ulike egenskapene:
3.2 Tiltak for effektiv organisering
Prioriterte tiltak for å oppnå delmål 2:
a. Iverksette nasjonal handlingsplan i regi av statlig miljøforvaltning, ledet av Miljødirektoratet med statsforvalterne og kommuner som ansvarlige for oppfølging med virkemiddelbruk i regioner/fylkene.
b. Iverksette etablert forvaltningsmodell (arvesølvmodellen) for oppfølging av handlingsplan for åpen grunnlendt kalkmark (utenfor verneområder).
c. Videreføre en effektiv og samordnet organisering av forvaltning av åpen grunnlendt kalkmark i verneområder, på nasjonalt og regionalt nivå.
d. Identifisere og realisere samarbeidsområder med andre relevante sektorer som disponerer store arealer som kan bidra i økologiske nettverk, f.eks. energi, samferdsel og forsvar.
3.3 Tiltak for nok kunnskap og dokumentasjon
Prioriterte tiltak for å oppnå delmål 3:
a. prioritere å kartlegge naturtypeforekomster der kartleggingsdekningen innenfor utbredelsesområdet er dårlig, der skjøtsels- og restaureringstiltak er aktuelt og der det er stort utbyggingspress
b. styrke kunnskapen om betydningen av landskapsøkologiske sammenhenger/økologiske nettverk av åpen grunnlendt kalkmark, og effekter av fragmentering
c. avklare tiltak 3.1.c med hensyn til sikring av areal. Hvor mye areal er per i dag sikret gjennom andre virkemiddel gitt i plan- og bygningsloven, statlig sikrede friluftsområder osv.
d. oppdatere kunnskap- og beslutningsgrunnlag for naturtypen med mål om å avklare hva som er nødvendig for å oppnå at naturtypen skal få Rødlistestatus som ikke truet eller livskraftig
e. utvikle/ta i bruk skjøtselplanmaler
f. registrere stedfesta tiltaksaktivitet i tiltaksbase (under utredning/utvikling)
g. evaluere måloppnåelse og effekt av tiltak midtveis i handlingsplanperioden, for evt. justering av innsats fram mot 2037. Publisering av nye rødlistevurderinger av trua naturtype vil her være sentrale måletidspunkter. I tilknytning til rødlistevurderingene gjennomfører Miljødirektoratet evalueringer av måloppnåelse og avstand til oppsatte mål underveis i handlingsplanperioden, og sluttevaluering av samla måloppnåelse i planperioden gjennomføres i sluttåret 2037
h. som en del av arbeidet vil Statens naturoppsyn kunne være nyttig til å følge opp aktuelle forekomster for å dokumentere tilstand, jf. både bevaringsmål i verneområder og at åpen grunnlendt kalkmark er en utvalgt naturtype
3.4 Tiltak for god veiledning og formidling
Prioriterte tiltak for å oppnå delmål 4:
a. Videreføre veiledning og informasjon om tiltak for trua natur, tilskuddsordninger og handlingsplanoppfølging i regi av statsforvalter og nasjonal fagrådgiver.
b. Jevnlig oppdatere veiledermateriell for skjøtsel og maler for skjøtselsplanlegging.
c. Økt innsats inn mot kommuner. Kommunen er en viktig formidler i forbindelse med meldeplikt knyttet til tiltak i områder med utvalgt naturtype, slik som åpen grunnlendt kalkmark. Kommunen er også viktig som planmyndighet. I rollen som planmyndighet legger de ikke bare føringene, men de har også ansvar og formidle hva disse føringene innebærer for interessenter. Interessenter vil være de som må informeres om begrensninger planer utgjør, og organisasjoner som kan være interessert i å gjennomføre tiltak.
d. Etablere nettsider for å formidle status, jf. nettsider på Miljøstatus om andre utvalgte naturtyper.
e. Formidle betydningen av å ta vare på helhetlige miljø i tilknytning til åpen grunnlendt kalkmark i forbindelse med veiledning og skjøtselsplanlegging, og overfor allmennhet og ulike sektorer.
f. Tilrettelegge arenaer for kunnskaps- og informasjonsdeling mellom aktører og nivå i miljø- og landbruksforvaltningen, regional fagrådgivning og andre sektorer/interessenter inkludert brannmyndigheter.
g. Formidle kunnskap og informasjon om tiltak og aktiviteter i oppfølging av handlingsplanen på nett hos miljøforvaltningen, samarbeidende sektorer og i media Virkemidler for å nå må
h. Formidle kunnskap om åpen grunnlendt kalkmark til nye og potensielle samarbeidsparter (privatpersoner, organisasjoner m.fl.) for langsiktig skjøtsel.
