5. Effekter av virkemiddelbruk og tiltak
Nullalternativet, som er dagens situasjon og forventet utvikling uten videre innsats/tiltak, utgjør referansepunktet for å vurdere effektene av prioriterte tiltak i denne planen.
Tiltakene forventes å bidra til å videreføre og øke arealet av slåttemyr i en skjøtsel som sikrer god økologisk tilstand på lang sikt. Hvor stort slåttemyrareal i skjøtsel det blir mulig å oppnå framover, vil avgjøre hvordan slåttemyr blir vurdert ved kommende rødlistevurderinger. Mulig omfang begrenses først og fremst av økonomiske rammer på tilskuddsordninger til å støtte opp om restaurering og skjøtsel, og driftsmidler hos forvaltningen til innsats for trua natur, inkludert ressurser til å rekruttere og veilede tiltakshavere til å gjennomføre skjøtselen.
Slåttemyr som holdes i god tilstand og hevd gjennom tiltak i denne handlingsplanen vil bidra til å nå nasjonale miljømål for trua natur i Norge. I tillegg til å bevare naturmangfoldverdiene knytta til en trua naturtype og tilhørende arter, bidrar slåttemyr i god tilstand med økosystemtjenester til nytte for samfunnet. Dette er fellesgoder som inkluderer bl.a. karbonfangst og lagring, vannrensing, jordbrukshistoriske verdier, kulturhistoriske og kulturelle verdier (både fysiske og immaterielle, knytta til arealene og bruken av dem), og opplevelses- og rekreasjonsverdier.
Forvaltningsmodellen for oppfølging av handlingsplan for slåttemark har allerede fra starten i 2009 etablert et samarbeid mellom landbruks- og miljøforvaltningen om målretta og effektiv bruk av økonomiske virkemidler i form av tilskuddsordninger fra miljø- og sektorforvaltning. Særlig jordbrukssektoren bidrar derfor allerede til å opprettholde skjøtsel av noen slåttemyrarealer knytta til aktive landbruksforetak. Tilskuddsordninger til skjøtsel av utvalgt naturtype slåttemyr i regionalt miljøprogram og flere andre areal- og produksjonsbaserte driftstilskudd i jordbruket er sektorvirkemidler som gjør dette bidraget mulig. Samarbeidet med jordbrukssektoren vil være viktig også i den videre handlingsplanoppfølginga.
5.1 Kostnader, finansiering og samordning
Tiltakene under handlingsplanen gjennomføres innenfor til enhver tid gjeldende budsjettrammer hos forvaltningen. Utenfor verneområder er tilskuddsordninger sentrale for å få gjennomført tiltak. Tiltak innenfor vernegrensene finansieres over budsjett for tiltak i verneområder.
Alle sektorer er pålagt å ta de særlige hensynene i arealforvaltningen som er knytta til at slåttemyr har juridisk status som utvalgt naturtype. Sektormyndighetene er også forplikta til å ta hensyn til utvalgte naturtyper i sin tilskuddsforvaltning, jf. naturmangfoldloven § 53 [1]. Ulike sektorer bidrar gjennom sitt sektoransvar for miljø, til å ivareta naturtypen med langsiktig skjøtsel av egne arealer. Hvor mye ulike sektorer kan bidra til å nå forvaltningsmålet for slåttemyr som naturtype, bestemmes både av hvilke arealer sektorene forvalter, forholdet til nasjonale mål på sektorens ansvarsfelt og de til enhver tid økonomiske rammene prioritert til denne typen miljøtiltak.
Forvaltningsmodellen som benyttes i arbeidet med de skjøtselsbetinga naturtypene er innretta for å sikre kostnadseffektiv og målretta ressursbruk i miljøforvaltninga i direkte samarbeid med grunneiere og drivere om praktisk skjøtsel. Evaluering og gjennomgang av tilskuddsordningene for trua natur konkluderer med at virkemiddelbruken har fungert slik så langt i oppfølgingen av skjøtselsbetinga natur inkludert handlingsplan for slåttemark og slåttemyr.
Modellen tilrettelegger også for systematisk samarbeid og målretta bruk av sektorvirkemidler, og gir rom for arbeidsdeling i samarbeidet med flere ulike aktører om skjøtsel og langsiktig bevaring av slåttemyr. I flere fylker er det etablert en tett samordning i løpet av første handlingsplanperiode, hvor bl.a. de regionale skjøtselsgruppene er en viktig arena for dette. Over tid har etablert forvaltningsmodell i arbeidet med skjøtselsbetinga natur også vist seg nyttig både for intern samordning av egen virkemiddelbruk og for tverrsektorielt myndighetssamarbeid på flere felt innen naturmangfold.
God samordning av virkemiddelbruk knytta til mål og tiltak i flere tverrsektorielle nasjonale planer på naturmangfoldsområdet gir best forutsetning for gode resultater og effektiv bruk av offentlige midler. Oppfølgingen i regi av handlingsplan for slåttemyr bidrar inn i nasjonale målsetninger i flere tverrsektorielle tiltaksplaner knytta til trua natur - de mest sentrale er omtalt i kapittel 1.
Kunnskapsgrunnlaget for slåttemyr fra rød-til-grønn-metoden (se også kap. 1.5) inkluderer beregninger av hvilke typer tiltak og hvor store arealer som må ivaretas for å nå ulike målnivå, og hvilke kostnader som er forbundet med ulike grader og typer av innsats. Dette gir et kvantitativt grunnlag for å videreutvikle mål og prioriteringer i forvaltningsinnsats for naturtypen gjennom handlingsplanperioden, samordnet med øvrig systematisk oppfølging av den mest trua naturen hos forvaltningen. Som utvalgt naturtype vil slåttemyr vektlegges i forvaltningens prioritering av innsats, jf. naturmangfoldloven § 53.
[1] "Ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom skal det tas særskilt hensyn til forekomster av en utvalgt naturtype slik at forringelse av naturtypens utbredelse og forekomstenes økologiske tilstand unngås."
