1. Introduksjon til handlingsplanen

Hvorfor trenger vi en handlingsplan for slåttemyr?

En handlingsplan er et dokument som konkretiserer hvilke handlinger som må til for å nå et mål. Bakgrunnen for de valgte handlingene ligger som regel i forarbeidene og omtales ikke i selve handlingsplanen.

Handlingsplanen identifiserer hva som skal gjøres (tiltak), hvem som gjør hva, og hvordan arbeid og tiltak organiseres og finansieres, og hvilke juridiske, økonomiske og administrative virkemidler som er aktuelle å bruke.

Handlingsplanen skal fungere som et overordna verktøy for forvaltning på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Brukere av planen er hovedsakelig de som forvalter virkemidlene (forvaltningsmyndigheter på ulike nivå). Den er også relevant for de som utfører tiltakene, og for andre aktører som forvaltningen samarbeider med i oppfølgingen.

1.1 Hva er slåttemyr?

Med slåttemyr menes myr med vegetasjon som er preget av langvarig høsting med slått. Der slåtten har opphørt, regnes arealet fortsatt som slåttemyr så lenge myra er preget av de økologiske prosessene som skyldes tidligere slått.

Slåttemyrene er ofte overflaterydda, men ikke oppdyrka og tilsådd i seinere tid, og ikke gjødsla med kunstgjødsel. De har jevn overflate uten, eller med svake strukturer.

Slåttemyrene er ofte svært artsrike og er viktige leveområder for mange arter innenfor en rekke artsgrupper. De er særlig viktige for mange moser, karplanter og insekter, men er også viktige leveområder bl.a. for fugler og amfibier.

Slåttemyr er en sterkt trua naturtype i følge Norsk rødliste for naturtyper 2018. De viktigste trusselfaktorene for slåttemyr er gjengroing på grunn av opphørt hevd, sammen med grøfting, nedbygging, tilplanting og oppdyrking.

Slåttemyr er avhengig av menneskelig påvirkning fra gjentatt slått og høsting over tid. Slik positiv menneskelig påvirkning omtales også som skjøtsel og å opprettholde god hevd. I dag skjer dette i liten grad, men slik høsting opprettholdes i noen områder gjennom tilpassa jordbruksdrift på gårdsbruk og skjøtsel, av bl.a. grunneiere og organisasjoner som mottar tilskudd til dette fra landbruks- og miljøforvaltninga. Innenfor verneområder skjøtter grunneiere, brukere/drivere og Statens naturoppsyn noen slåttemyrer på lignende måte.

Slåttemyrene har vært sentrale i den norske tradisjonelle jordbruksdrifta fra jernalderen og fram til 1900-tallet. Ifølge kulturminneloven § 2 kan slåttemyrer som kulturbetinga naturtype også betraktes som kulturminner og kulturmiljøer.

For mer informasjon om naturtypen, kan man besøke Miljøstatus eller se i rapporten Slåttemyr i Norge (Lyngstad et al. 2016).

1.2 Utvikling uten videre tiltak

Ingen eller feil skjøtsel over lengre tid vil redusere tilstanden på slåttemyrene. Mange av slåttemyrene er i dag enten i gjengroing eller blir brukt til beite. Disse forekomstene går over til ulike andre typer våtmarksnatur, og mister naturmangfoldverdiene og økosystemtjenestene knytta til slåttemyr.

Skjøtselsinnsats videreført på dagens nivå bidrar til å ta vare på et utvalg enkeltlokaliteter. Dette nivået vil ikke på sikt være tilstrekkelig til å ivareta nasjonal utbredelse og variasjon av naturtypen, eller tilhørende artsmangfold. Om også skjøtsel på dagens nivå opphører, og uten noen videre tiltak, vil konsekvensen bli at slåttemyr som naturtype, og trolig noe av det tilhørende artsmangfoldet, over tid går tapt fra Norge.

1.3 Nasjonale og internasjonale forpliktelser

Handlingsplan for slåttemark

Slåttemyr var inkludert i første utgave av handlingsplan for slåttemark i Norge, som ble utarbeidet i 2009. Den har siden vært fulgt opp i nasjonal og regional forvaltning. Planen ble laget som et ledd i arbeidet med å stanse tapet av biologisk mangfold, bygd på internasjonale mål og Norges forpliktelser under FN-konvensjonen om biologisk mangfold (CBD).

Fra starten av var handlingsplanen for slåttemark, som en av de første for trua naturtyper i Norge, en oppfølging av nasjonale forpliktelser under § 4 og 5 i Lov om forvaltning av naturens mangfold vedtatt i juni samme år.

Forskrift om utvalgte naturtyper

Slåttemyr er en av de fem første naturtypene som i 2011 ble innlemmet i forskrift om utvalgte naturtyper. Formålet med forskriften er å ivareta mangfoldet av naturtyper innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype, jf. naturmangfoldloven § 4. Virkeområdet for forskrift om utvalgte naturtyper er privat og offentlig eid areal utenfor verneområdene.

Kapittel VI, §§ 52-56 i naturmangfoldloven gir nærmere bestemmelser om utvalgte naturtyper. Forskrift om utvalgte naturtyper § 5 sier at det skal utarbeides handlingsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning, skjøtsel og andre tiltak for slåttemyr.

  • Særskilt hensyn: Alle skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet (§ 6 i naturmangfoldloven). Denne aktsomhetsplikten er skjerpet for utvalgte naturtyper, slik at en skal ta særskilt hensyn til disse. Offentlige myndigheter skal også ta særskilt hensyn til forekomster av utvalgte naturtyper, bl.a. når de fatter vedtak, forvalter fast eiendom og tildeler tilskudd (naturmangfoldloven § 53). Før myndigheter beslutter å gjøre inngrep i utvalgte naturtyper, skal de klarlegge konsekvensene for naturtypen.

  • Meldeplikt: Jordbruks- og skogbrukstiltak som berører forekomster av utvalgte naturtyper og som ikke krever tillatelse, skal meldes til kommunen før tiltaket iverksettes. Frist for kommunen til å gi tilbakemelding er 3 uker fra meldingen kom inn. Tiltaket kan ikke utføres før det er gitt tilbakemelding.Kommunen skal vurdere tiltaket etter regler i naturmangfoldloven § 53, og kan nekte tiltaket eller gi nærmere pålegg om hvordan tiltaket skal gjennomføres. For tiltak som i handlingsplanen angis som positive for naturtypen og på den måten bygger opp under naturtypens utbredelse og forekomstenes økologiske tilstand gjelder imidlertid ikke meldeplikten.
  • Informasjon: Tillatelse til tiltak i forekomster av en utvalgt naturtype skal kunngjøres i minst én avis som er alminnelig lest på stedet eller på den måten som følger av den enkelte loven.

  • Miljøvedtaksregisteret: Myndigheter som fatter enkeltvedtak som berører en forekomst av en utvalgt naturtype, jf. naturmangfoldloven § 53, skal registrere vedtaket i Miljøvedtaksregisteret.

  • Handlingsplan: Staten skal legge fram en handlingsplan for å sikre den utvalgte naturtypen hvis aktiv skjøtsel eller andre typer tiltak er en forutsetning for å ta vare på den.

Kilder: Naturmangfoldloven, forskrift om utvalgte naturtyper og forskrift om miljøvedtaksregisteret

Norsk handlingsplan for naturmangfold – Meld. St. 14, Natur for livet (2015-2016)

Planen setter opp norske miljømål for naturmangfold, og omtaler med bakgrunn i disse bl.a. aktuelle virkemidler for å ta vare på trua natur og representativ bevaring av det norske naturmangfoldet.

Slåttemyr omtales under hovedøkosystemene våtmark og kulturlandskap og åpent lavland. Om slåttemyr sier planen spesifikt at "Regjeringen vil videreføre eksisterende tilskuddsordninger slik at flere lokaliteter kan ivaretas, og følge arealutviklingen for denne utvalgte naturtypen for å vurdere om strengere beskyttelse av flere lokaliteter er nødvendig."

Nasjonale miljømål

Handlingsplanen for slåttemyr vil bidra til alle de tre nasjonale miljømålene for naturmangfold, og ett mål for kulturmiljø:

  • Mål 1.1 – Økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester
  • Mål 1.2 – Ingen arter og naturtyper skal utryddes, og utviklingen til truede og nær  og naturtyper skal bedres
  • Mål 1.3 – Et representativt utvalg av norsk natur skal tas vare på for kommende generasjoner
  • Mål 2.3 – Et mangfold av kulturmiljø tas vare på som grunnlag for kunnskap, opplevelse og bruk

Mål 1.1. og 1.2 danner grunnlaget for at slåttemyr som trua naturtype forvaltes gjennom virkemiddelet utvalgt naturtype og tilhørende handlingsplan.

Handlingsplanens rolle opp mot mål 1.3 ses i sammenheng med langsiktig bevaring gjennom områdevernet.

Handlingsplanen bidrar i tillegg til mål 2.3 i de nasjonale miljømålene for kulturminner og kulturmiljø.

1.4 Resultater og erfaringer fra første planperiode

For å oppfylle internasjonale forpliktelser, mål og forpliktelser i nasjonalt lovverk og nasjonale mål for naturmangfold, skilles slåttemyr ut fra handlingsplan for slåttemark og etableres som selvstendig handlingsplan fram til 2037. Handlingsplan for slåttemyr 2023-2037 bygger videre på målsetninger og igangsatt innsats i første handlingsplanperiode for slåttemark i regi av både miljø- og sektorforvaltning siden 2009.

Planen målrettes basert på sammenstilt kunnskapsgrunnlag (Lyngstad et al. 2016) om slåttemyr i Norge, og erfaringer fra oppfølgingen av naturtypen, særlig gjennom handlingsplan for slåttemark. Sentrale funn knytta til oppnådde resultater og status er: 

  • Oppfølging av nasjonal handlingsplan har økt antall lokaliteter og areal av slåttemyr som ivaretas siden oppstart i 2009.
  • Innsatsen bidrar til å ivareta arealer og artsmangfold som hører til naturtypen over tid, men har ennå ikke nådd et omfang som endrer trua-status for naturtypen.
  • Forutsigbarhet/langsiktighet og støtteordninger er svært viktig for langsiktig bevaring og skjøtsel.
  • Over 30 slåttemyrer er i dag i oppfølging og skjøtsel gjennom tilskuddsordningen for trua og utvalgte naturtyper.
  • Omtrent 20 slåttemyrområder blir skjøttet med støtte fra regionale miljøprogram i jordbruket. I 2022 ble 140 dekar skjøttet, av totalt 13 gårdbrukere.
  • Om lag 10 slåttemyrområder i verneområder er i dag i skjøtsel.
  • Slåttemyrer i skjøtsel er fragmentert i landskapet og dekkes ulikt i ulike regioner og utforminger.
  • Det er mangelfull kunnskap om slåttemyr i Nord-Norge. Denne må styrkes for å gi bedre og mer helhetlige vurderinger av naturverdier, regionale trekk, utvikling over tid og enkeltlokaliteters verdi.

1.4.1 Langsiktig bevaring krever oppfølging, men god organisering gir resultater

Første handlingsplanperiode satte ambisiøse mål for å ivareta naturtypen. Resultater fra perioden 2009-2021 viser at man er kommet i gang og at tiltakene virker. Samtidig er det behov for å øke omfanget av områder og tiltak betydelig. Redusert tilstand og gjengroing som følge av endra arealbruk er fortsatt den største pågående trusselen mot slåttemyr som naturtype i Norge. Forutsetninger for å kunne stoppe denne negative utviklingen er tilstrekkelig innsats for restaurering og skjøtsel og mindre arealavgang til andre formål.    

Valgt forvaltningsmodell for å gjennomføre handlingsplanen har vist seg godt egna for å mobilisere, målrette og kvalitetssikre tiltak i et systematisk samarbeid mellom miljø- og landbruksforvaltning, grunneiere/skjøtselsarbeidere og fagmiljøer. Erfaringene med trinnvis opptrapping av handlingsplanen i ulike fylker, viser samtidig at det tar tid å sikre restaurering og skjøtsel i et tilstrekkelig omfang i hele utbredelsesområdet for naturtypen.

1.4.2 Skjøtsel tar vare på leveområder for artene

Nasjonale mål for naturmangfold omfatter både naturtypene og artene som lever i disse. Slåttemyrer er viktige leveområder for et stort artsmangfold og trua arter i Norge, og er bl.a. svært viktige for pollinatorer. Gjennom å bevare et nettverk av slike arealer i nødvendig omfang og god tilstand bidrar oppfølging av handlingsplan for slåttemyr til å ta vare på dette artsmangfoldet.

Handlingsplanen for å ivareta naturtypen slåttemyr er også et verktøy som vil bidra til å ivareta den prioriterte arten svartkurle, med egen forskrift hjemlet i naturmangfoldloven.

1.4.3 Handlingsplanen bidrar til mål i flere nasjonale planer og satsinger

Siden oppstart av handlingsplanarbeidet for slåttemark i 2009, har bidrag på tvers av sektorer resultert i flere nasjonale, tverrsektorielle tiltaksplaner på naturmangfoldsområdet. Tiltakene under handlingsplan for slåttemyr vil ha klare koblinger til mål og tiltak innenfor andre planer:

FNs miljøprogram leder sammen med FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) verdens tiår 2021-2030 for restaurering av økosystemer. Ny naturavtale ble framforhandlet i desember 2022 under konvensjonen om biologisk mangfold, og satte et nytt internasjonalt mål om at 30% av naturen som i dag er ødelagt skal restaureres innen 2030.

Norske miljømyndigheter er ved inngangen til tiåret allerede involvert i et betydelig arbeid knyttet til restaurering av natur både i våtmark, ferskvann og terrestriske naturtyper. Restaurering og skjøtsel av slåttemyr og øvrige utvalgte naturtyper i Norge, bidrar til å nå dette målet.

Arealbruksendringer er en av de største truslene for trua arter og naturtyper i Norge. Miljømyndighetene er i 2023 sammen med fagmiljøene i gang med å opparbeide kunnskapsgrunnlag om økologiske sammenhenger i landskapet.

Når eksempelvis slåttemyrer ivaretas i et nettverk av kulturmarker og annet naturareal, opprettholdes robuste leveområder og spredningsveier for genutveksling hos mange trua arter. Stedfesta kunnskap om "grønn infrastruktur" skal bidra til å unngå at naturverdier fragmenteres og forringes ved arealdisponering.

Dagens gjenværende slåttemyrer ligger ofte som del av helhetlige kulturmiljøer og landskap, der naturverdiene er tett knyttet til kulturhistoriske verdier. Særlig der de inngår i slike større, sammenhengende kulturlandskap har de verdi for å forstå tidlige tiders levemåte og bruk av ressursgrunnlaget.

Naturmangfoldloven førte i 2009 til tilføyelser i kulturminnelovens § 2 om definisjoner. Også botaniske, zoologiske eller geologiske forekomster som det knytter seg kulturhistoriske verdier til kan betraktes som kulturminner og kulturmiljøer.

Kulturmiljømeldingen i 2020 (som for øvrig innførte «kulturmiljø» som en felles betegnelse for kulturminner, kulturmiljøer og landskap) introduserte nye nasjonale mål for kulturmiljøpolitikken, knyttet til engasjement, bærekraft og mangfold. Særlig målet «Et mangfold av kulturmiljø tas vare på som grunnlag for kunnskap, opplevelse og bruk» er relevant for kulturbetinget natur, både som kulturminner og kulturmiljøer i seg selv, og som del av større kulturmiljøer og landskap. 

Ivaretakelse av naturtypen slåttemyr bidrar dermed også inn mot nasjonale mål knyttet til kulturmiljøforvaltning i Norge, der slåttemyrene betraktes som levende eller biologisk kulturmiljø. I tillegg er det en betydelig immateriell kulturarv knyttet til naturtypen. Dette omfatter først og fremst erfaringsbasert og handlingsbåren kunnskap knyttet til slått og høsting, men også lokale stedsnavn og – som en sentral del av levemåte og livberging i det tradisjonelle jordbruket – kulturuttrykk innen folkekultur og kunst.

Landbrukssektoren bidrar med en betydelig miljøinnsats gjennom nasjonale og regionale miljøprogram og lokale strategier (SMIL). Regionale miljøprogram har flere tilskuddsordninger som bidrar til å ivareta kulturbetinga naturmangfold, blant annet tilskudd til skjøtsel av biologisk verdifulle arealer og egen tilskuddsordning for skjøtsel av slåttemyr og slåttemark. Restaurering og andre engangstiltak gjennomføres med støtte over SMIL-ordningen (spesielle miljøtiltak i jordbruket).

Kunnskapsgrunnlaget fra første handlingsplanperiode viser at forvaltningsmodellen, særlig gjennom de regionale skjøtselsgruppene, har lagt til rette for både å øke samla innsats og samordne og kvalitetssikre virkemiddelbruken hos miljø- og sektorforvaltning.

1.5 Om målsetting og virkeområde

Handlingsplanen fra 2009 hadde tilstand og utvikling av naturtypen som helhet som overordna mål, med prioritering av lokaliteter klassifisert med størst verdi/kvalitet. I reviderte handlingsplaner videreføres dette. Det innebærer at lokaliteter som defineres innenfor forskrift om utvalgt naturtype slåttemyr, og de viktigste slåttemyrene innenfor verneområder, skal prioriteres høyt for tiltak. Lokaliteter som utgjør viktige bidrag til å nå mål i handlings-planen (f.eks. ivareta store nok og mange nok arealer og landskapsøkologiske sammenhenger), og som ved restaurering kommer inn under forskrift, omfattes også av prioriteringen. 

I og med at slåttemyr fra 2023 har en egen nasjonal handlingsplan for videre oppfølging, er slåttemyr tatt ut av handlingsplan for slåttemark i perioden 2023-2037.

Handlingsplan for slåttemyr 2023-2037 bygger i stor grad videre på målsetninger og igangsatt innsats i første handlingsplanperiode. Tiltakene målrettes ytterligere basert på oppdatert kunnskapsgrunnlag og erfaringer fra den første planperioden. Organiseringen gjennom arvesølvmodellen, som blant annet kobler innsatsen i regi av miljø- og sektorforvaltning, videreføres. Det vil fortsatt være sterkt fokus på grunneiermedvirkning og dialog med brukere og skjøttere, og kunnskap om tradisjonell skjøtsel av naturtypen lokalt og regionalt vektlegges i det videre oppfølgingsarbeidet.

Naturtypen og variasjonen av slåttemyr i Norge skal ivaretas innenfor hele det naturlige utbredelsesområdet, noe som betyr store deler av Norges fastland. Handlingsplanen for slåttemyr baseres på at representativ og langsiktig bevaring av naturtypen må skje både utenfor og innenfor verneområdene, på arealer i privat og offentlig eie, i samarbeid med ulike sektorer og aktører.

Forvaltningen i dagens verneområder har virket parallelt med oppfølgingen av slåttemyr gjennom handlingsplanen for slåttemark, og bidrar til målet om å bevare naturtypen gjennom sikring og langsiktig skjøtsel av et begrenset antall større lokaliteter av slåttemyr med særlige verdier.

Meld. St. 14 (se også kapittel 1.3) forankrer en ambisjon om å bevare et mer representativt utvalg av kulturlandskap innenfor norske verneområder, gjennom å "forbedre forvaltningen av kulturbetinga naturtyper i eksisterende landskapsvernområder slik at naturverdiene opprettholdes", og "vurdere områdevern kombinert med tiltak (for eksempel skjøtsel) for noen lokaliteter som er fåtallige eller som er av svært god kvalitet"

Klima- og miljødepartementet har utgitt en handlingsplan for styrket forvaltning av verneområdene (2019). Den klargjør hvordan arbeidet bør organiseres og samordnes, og prinsipper for prioritering og planlegging av tiltak innenfor verneområder for å sikre naturverdiene i dem. Planen slår fast at skjøtsel er det viktigste virkemiddelet for å bekjempe de mest utbredte truslene mot verneverdiene. Videre sier den bl.a. at skjøtsel og andre tiltak i verneområder skal være kunnskapsbasert, og at kompetansen om skjøtsel skal videreutvikles. Planen legger opp til at det skal utredes en ordning med nasjonale eksempelområder (typeområder) for ulike kulturbetingete naturtyper, hvor skjøtselen skal være mer intensiv og dekke større areal enn i andre verneområder. Kunnskap fra områdene skal brukes i andre liknende verneområder.

Kunnskapsgrunnlag fra rød-til-grønn-metoden

Den såkalte "Rød til grønn"-metoden er i perioden 2018-2021 utviklet av norske fagmiljøer på oppdrag fra Miljødirektoratet for å bygge et systematisk grunnlag for forvaltning av den mest trua naturen i Norge. Her settes mål om bedring av arters og naturtypers rødlistestatus fram i tid, og omfanget av nødvendige tiltak beregnes ut fra dette målet.

Det overordna forvaltningsmålet for slåttemyr for ny handlingsplanperiode settes i samsvar med typen målsetninger som benyttes i denne metodikken. Norsk rødliste for naturtyper har seksårige omløp, og handlingsplanens varighet settes derfor fram til rødlistevurdering for naturtyper i 2037.

I 2023 er også kunnskapsgrunnlaget for slåttemyr videreutviklet i tråd med Rød til grønn-metoden. Her er det beregnet hvilket omfang av innsats som er nødvendig for å oppnå en trinnvis bedret rødlistestatus fra dagens status som sterkt truet (EN), via rødlistestatus sårbar (VU) som delmål underveis, til at slåttemyr vurderes som nær trua (NT) i 2037.

Kunnskapsgrunnlaget utarbeidet etter denne metodikken gir sammen med resultater, erfaringer og videreføringer fra første handlingsplanperiode, grunnlag for å kunne konkretisere målene for forvaltning av naturtypen i ny handlingsplanperiode innenfor samla nasjonale rammer for å ivareta trua natur i Norge (se også omtale i kap. 5.1).

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid