Hvem kan få pålegg om å rydde opp avfallet?
Den eller de som har etterlatt, tømt eller oppbevart avfall i strid med forbudet mot forsøpling, kan få pålegg om å fjerne avfallet og å rydde opp. Ansvaret for å rydde opp kan legges på flere samtidig.
Kommunen kan i utgangspunktet ikke gi et pålegg om opprydding etter § 37 første ledd til en uforskyldt grunneier. En grunneier kan for eksempel være uforskyldt når noen etterlater avfall på eiendommen mot grunneiers viten og vilje, et ekstremvær etterlater avfall på eiendommen eller der avfall driver i land på en strandeiendom.
En grunneier som med viten og vilje har stilt sin eiendom til disposisjon for forsøpling kan stilles til ansvar, fordi dette kan betraktes som "oppbevart" avfall. Dette alternativet er altså betinget av at det må foreligge en viss aktivitet fra grunneiers side, i det minste i form av aksept for at situasjonen etableres.
Det samme gjelder for en grunneier som har overtatt en forsøplet eiendom. Dette gjelder særlig dersom grunneier kjente til eller burde kjenne til avfallet på eiendommen før eiendomsoverdragelsen.
En grunneier som rydder opp i avfall som andre har etterlatt på eiendommen, kan kreve å få refundert utgiftene av den som har etterlatt avfallet etter privatrettslige regler. Grunneieren kan alternativt be kommunen gi pålegg om at den ansvarlige skal dekke rimelige utgifter etter § 37 første ledd.
Er det større gjenstander som er etterlatt, kan kommunen, som forurensningsmyndighet, gi pålegg til den som var eier når gjenstanden ble etterlatt eller den som er eier når pålegget gis. Dette følger av forurensingsloven § 37 andre ledd.
Forbudet mot forsøpling er gitt i forurensningsloven § 28 og pålegg om å fjerne avfall kan dere gi etter § 37 første ledd eller andre ledd.
Ansvar når forsøpling fører til forurensning
Den som har, gjør eller setter i verk noe som fører til eller kan føre til forurensning er ansvarlig etter forurensningsloven § 7 - plikt til å unngå forurensning.
Dette innebærer at den som har forårsaket forsøpling eller etterlatt gjenstander, som medfører eller kan medføre forurensning, er ansvarlig for å iverksette tiltak for å stanse, hindre og begrense forurensning fra avfallet eller de brukte gjenstandene.
En grunneier kan holdes ansvarlig for å hindre, stanse og begrense forurensning og fare for forurensing fra avfall og brukte gjenstander i kraft av å ha avfallet eller de brukte gjenstandene.
Vurder behovet for å gi et pålegg om opprydding
Når kommunen har fått oversikt over saken, bør dere sende et brev til den ansvarlige. Ofte holder det å påpeke at den ansvarlige har en plikt etter loven til å rydde opp. Hvis det ikke holder å påpeke denne plikten, kan kommunen vedta et pålegg der dere krever at den ansvarlige rydder opp innen en angitt frist.
Før kommunen krever at det ryddes opp, må dere vurdere hvem pålegget skal rettes mot og hvilke hjemler som er aktuelle. Det kan også være flere ansvarlige for forsøplingen. Pålegg om opprydding kan derfor rettes til flere.
Kommunen må også vurdere om pålegget skal inneholde varsel eller vedtak om tvangsmulkt for å tvinge frem en opprydding. Ofte vil det være naturlig å starte med et pålegg om å rydde opp uten tvangsmulkt.
Hjemler for å pålegge å rydde opp
For å kunne pålegge en ansvarlig å rydde opp, må kommunen vise til hjemmelsgrunnlaget for pålegget. Hjemmelsgrunnlaget kan være forurensingsloven § 37 første ledd, § 37 andre ledd eller § 7 fjerde ledd. Et pålegg kan gis både i § 37 første eller andre ledd og forurensningsloven §7 fjerde ledd.
Hvilket hjemmelsgrunnlag som skal brukes vil være avhengig av hva slags avfall det dreier seg om og om forsøplingen er ansett som en kilde til forurensning. Det er viktig å være oppmerksom på at hvem som kan gis pålegg er ulikt i de ulike hjemlene. Se mer om dette under punktet “Hvem kan få pålegg om å rydde opp avfallet?”.
Se mer om hvordan kommunen kan bruke forurensningsloven § 37 og § 7 til å gi pålegg om å rydde opp.
Hvordan kan kommunen bruke forurensningsloven § 37
Forurensningsloven § 37 er hjemmel for pålegg om opprydding av forsøpling.
Pålegg etter forurensningsloven § 37 gis til den som har brutt forbudet om forsøpling i forurensningsloven § 28 første ledd.
Pålegg etter § 37 første ledd kan gis til
- den som har tømt eller etterlatt avfallet og dermed forårsaket forsøplingen
- den som eier, disponerer eller er i besittelse av avfallet, også selv om vedkommende ikke er skyld i forsøplingen
- den som oppbevarer avfall på sin egen eiendom.
Kommunen kan gi pålegg om å rydde opp eller fjerne større gjenstander til den som eide gjenstanden da den ble etterlatt eller som er eier når pålegget gis. Dette kan for eksempel være motorkjøretøy, skip eller fly.
Pålegg etter § 37 andre ledd kan gis til
- den som eide gjenstanden da den ble etterlatt
- den som er eier når pålegget gis etter forurensningsloven.
Etter § 37 første ledd kan kommunen gi pålegg om opprydding av avfall som er etterlatt i strid med § 28 eller om dekning av utgifter noen har hatt til fjerning eller opprydding av avfallet.
Hvis det dreier seg om avfall i forbindelse med utsalgssteder, turistanlegg, utfartssteder osv., kan forurensningsloven § 35 om avfall knyttet til utsalgssteder og lignende også være aktuell hjemmel for pålegg om opprydding. § 37 første ledd kan brukes som hjemmel for pålegg om opprydding av slikt avfall dersom avfallet er blitt spredd.
Etter § 37 andre ledd kan kommunen gi pålegg om opprydding og fjerning av større gjenstander som for eksempel motorkjøretøy, skip eller fly.
I noen tilfeller kan det oppstå spørsmål om kommunen skal bruke første ledd eller andre ledd i § 37. Hvilken hjemmel som benyttes vil blant annet ha betydning for hvem pålegget kan rettes til og hvem som er klageinstans for vedtaket.
For eksempel kan pålegg om opprydding av henlagte båter være hjemlet i både første og andre ledd. En avgjørende faktor for valg av hjemmel vil være båtens størrelse.
Hvis et fartøy er så lite at det ikke kan regnes som skip, anses det som vanlig avfall som omfattes av første ledd. Definisjonen av småbåt i småbåtloven § 1 nr 1 kan være en retningslinje for bruk av første ledd til opprydding av båter. En småbåt er båt som er inntil 15 meter. Det kan være båter både til yrkesbruk og fritidsbruk.
Vedtak som kommunen treffer etter forurensningsloven § 37 første ledd, kan påklages til kommunestyret eller til kommunal klagenemnd. Vedtak kommunen treffer etter § 37 annet ledd kan påklages til statsforvalteren. Dette følger av forvaltningsloven § 28 om vedtak som kan påklages.
Hvordan kan kommunen bruke forurensningsloven § 7
Kommunen kan bruke forurensningsloven § 7 fjerde ledd som hjemmel for å pålegge tiltak hvis forsøplingen fører til forurensning eller fare for forurensning.
Pålegg etter § 7 fjerde ledd kan gis til
- den som eier, disponerer eller besitter avfallet som har forårsaket forurensningen eller faren for forurensning
- grunneier som har avfall eller brukte gjenstander som kan føre til forurensning på sin eiendom.
Forurensningsloven § 7 fjerde ledd kan brukes som hjemmel for å pålegge å rydde opp istedenfor eller i tillegg til § 37, dersom forsøplingen fører til forurensning eller fare for forurensning i strid med forurensningsforbudet i § 7 første ledd.
§ 7 fjerde ledd skal brukes som hjemmel til å gi pålegg om fjerning av brukte gjenstander som ikke regnes som avfall, men som fører til eller kan føre til forurensning. Kommunen må vurdere forurensningsfaren konkret før dere gir pålegg om å rydde opp.
Hva som kan pålegges etter § 7 fjerde ledd følger av § 7 andre ledd. Det er tiltak for å hindre at forurensning inntrer, eller tiltak for å stanse, fjerne og begrense virkningene av inntrådt forurensning. Det kan også gis pålegg om å avbøte skader og ulemper som følge av forurensningen.
Tiltak som kommunen pålegger etter § 7 fjerde ledd skal stå i rimelig forhold til de skader og ulemper som skal unngås. Kommunen må derfor vurdere hva som er rimelig omfang av et pålegg etter § 7 fjerde ledd. Et spørsmål kan være om det er rimelig å pålegge opprydding eller fjerning av hele gjenstanden dersom forurensingen kan håndteres uten at dette skjer. For forsøpling kan det derfor tenkes at gjenstandene må kreves fjernet etter § 37 og ikke med hjemmel i § 7 fjerde ledd.
Pålegg om opprydding etter forurensningsloven § 7 kan påklages til statsforvalteren.
Hvordan kan kommunen bruke forurensningsloven § 35
Kommunen kan gi pålegg til virksomheter og arrangører om å rydde opp i forsøpling som har oppstått i forbindelse med virksomheten eller et arrangement.
Forsøpling i områder i og rundt utsalgssteder, som dagligvarehandel, bensinstasjoner, pølseboder og lignende, og turistanlegg, for eksempler campingplasser, er omfattet av forurensningsloven § 35.
Innehaveren skal sørge for å sette opp og tømme avfallsbeholdere, og har plikt til å rydde opp i området rundt virksomheten. Plikten til å rydde opp gjelder ikke når avfallet åpenbart ikke skyldes virksomheten selv.
Ved stevner og tilstelninger, som demonstrasjoner, idrettsarrangementer, festivaler og lignende, er det arrangøren som er ansvarlig for å rydde opp etter arrangementet.
Kommunen kan i det enkelte tilfellet gi nødvendige pålegg til utsalgssteder, turistanlegg og arrangører for å sikre at de oppfyller disse pliktene.
Kommunen kan derimot ikke pålegge for eksempel turistanlegget å bli med i den kommunale avfallsordningen.
Veimyndighetene skal sørge for å sette opp og tømme avfallsbeholdere langs offentlige veier utenfor tettbygd strøk. Beholderne skal plasseres slik at trafikksikkerheten ivaretas. Når beholderne tømmes, skal veimyndigheten også foreta nødvendig opprydding innenfor veiens eiendomsgrenser, dersom ikke noen andre har plikt til det etter § 35 første og tredje ledd.
Veiholderen kan også bli pålagt å sørge for toalett ved veien hvis det er nødvendig for at forholdene ved veien skal være tilfredsstillende. Forurensningsmyndigheten fastsetter dette ved forskrift eller i det enkelte tilfellet.
Send et forhåndsvarsel
Før kommunen kan gi et pålegg må kommunen varsle den eller de som pålegget skal rettes mot. Når kommunen varsler den ansvarlige om at de vil gi et pålegg om å rydde opp, skal parten få mulighet til å uttale seg innen en oppgitt frist. Dette følger av forvaltningsloven § 16.
I brevet bør kommunen:
- påpeke at det er avdekket brudd på forsøplingsforbudet i forurensningsloven § 28 første ledd og eventuelt § 7 første ledd
- vise til oppryddingsplikten som følger av § 28 tredje ledd og eventuelt tiltaksplikten som følger av § 7 annet ledd
- ved brudd på § 35 om avfall i sammenheng med utsalgssteder og lignende, vise til oppryddingsplikten som følger direkte av § 35 første eller tredje ledd
- varsle om at kommunen vil pålegge å rydde opp i medhold av § 37 første eller andre ledd og/eller § 7 fjerde ledd dersom den ansvarlige ikke innen en angitt dato dokumenterer at oppryddingen er gjennomført, og at avfallet er sluttdisponert på en godkjent måte
- oppgi hvilken frist kommunen vurderer å sette i et eventuelt pålegg om opprydding.
Pålegg om å rydde opp avfallet
Dersom forhåndsvarslet ikke fører til at saken løses, kan kommunen gi et pålegg om fjerne avfallet eller rydde opp på annen måte.
Følgende momenter kan bestemme innholdet i pålegget og brukes i en begrunnelse:
- sakens omfang og alvorlighetsgrad
- faren for forurensning: om saken gjelder farlig avfall, avstanden til vassdrag, sjø eller drikkevannskilder, avrenningsforhold, tilbakeholdelse i jordsmonn, faren for økt erosjon og eventuell helsefare
- plage for omgivelsene: avstand til nærliggende bebyggelse, områder hvor folk ferdes, for eksempel veier og turområder, verneverdige områder og så videre
- kostnader og miljøeffekt: om kostnadene ved opprydding står i forhold til den miljøeffekten det gir
- faren for ytterligere forsøpling: om områder er lett tilgjengelig eller ligger nær en vei. Her bør det normalt kreves stans i all kassering av avfall og full opprydding. I slike tilfeller bør kommunen be veimyndighetene og grunneieren om å sette opp ekstra skilting for å unngå ytterligere forurensning.
I pålegget må kommunen presisere:
I pålegget må kommunen presisere om avfallet eller gjenstandene skal fjernes eller ryddes opp i. Hvis det skal fjernes, må kommunen oppgi hvordan dette kan disponeres lovlig.
Ved opprydding må pålegget angi hvilke tiltak den ansvarlige skal gjennomføre, for eksempel hvordan avfallet skal legges slik at det ikke virker skjemmende, og om området skal dekkes over eller beplantes.
I pålegget skal kommunen sette en frist for når tiltaket skal være gjennomført. Kommunen må ta hensyn til hvor alvorlig forsøplingen er, og omfanget av oppryddingen som kreves. Videre må kommunen vurdere de praktiske mulighetene for å få gjennomført pålegget, for eksempel kan snømengder, tele og liknende skape utfordringer.
Be den ansvarlige om å varsle når oppryddingen er gjort, og sende med dokumentasjon på at avfallet eller gjenstandene er disponert på godkjent måte.