I en situasjon der kommunen får tips eller oppdager forsøpling, skal kommunen følge dette opp. Dersom forsøplingssaken kan medføre fare for skade på dyr og mennesker, bør de sakene prioriteres av kommunen.
I denne veilederen kan du følge alle stegene i hvordan følge opp en forsøplingssak.
Kun de færreste forsøplingssaker er så komplekse at det er behov for å gå grundig gjennom alle punktene i denne veilederen. Mange saker kan løses ved en telefon til den ansvarlige. Andre saker krever oppfølging som beskrevet under.
Om saken løser seg før du er gjennom denne veilederen, kan du hoppe rett til steg 5 – avslutte saken.
Start undersøkelsen:
Skaff så mye informasjon som mulig.
Dra på befaring
Før kommunen konkluderer med hvordan saken bør følges opp videre og av hvem, vil det ofte være behov for å dra på befaring.
Når kommunen skal gjennomføre en befaring for å undersøke forsøpling på en privat eiendom, vil dette være granskning etter forurensningsloven og forvaltningsloven. Dette betyr at kommunen har rett til uhindret adgang til eiendommen og kan kreve å få fremlagt og undersøke dokumenter og annet materiale som har betydning for saken.
Retten til granskning etter forurensningsloven følger av § 50.
En befaring kan gjennomføres uten at den er varslet på forhånd, men normalt vil det være fornuftig å kalle inn grunneieren og eventuelt andre til befaringen, ikke minst for å sikre at de faktisk er tilgjengelige.
Det kan være aktuelt å varsle og invitere med en representant fra kommunehelsetjenesten dersom forsøplingen kan medføre helsefare. Det samme gjelder i saker med mistanke om ulovlig avfallshåndtering som skulle hatt tillatelse fra statsforvalteren.
Målet med en befaring er å avklare
- sakens omfang og type forsøpling, inkludert type avfall eller kasserte gjenstander, mengde og sammensetning
- om det er ulovlig forurensning,
- resipientforholdene, altså hvor forurensningen eventuelt havner
- hva området brukes til i praksis
- brukerinteresser og interessekonflikter
Under befaringen er det viktig å dokumentere situasjonen grundig. Skriv så omfattende notater som mulig. Dokumenter forholdene med bilder og eventuelt annet materiale. Dette letter arbeidet og argumentasjonen etterpå.
Regler for hvordan en granskning skal gjennomføres er gitt i forvaltningsloven § 15.
Når kommunen skal vurdere om det foreligger brudd på forsøplingsforbudet eller forurensningsforbudet er det viktig å oppsummere funnene.
Liste for viktige sjekkpunkter:
- Er det fare for lekkasje, eller er gjenstandene tømt for eventuelle kjemikalier
- Inneholder gjenstandene elektrisk eller elektronisk utstyr?
- Hvilken tilstand er de kasserte gjenstandene i? Gjelder saken for eksempel lagring av rustne kjøretøy eller kjøretøy i god stand? Er kjøretøyene kjørbare?
- Hvordan er omgivelsene, og hvor sterkt skiller avfallet seg ut? Det kan for eksempel hende at en utrangert bil eller komfyr ikke virker skjemmende på en lagerplass, mens det i høy grad vil være skjemmende ute i naturen.
- Er avfallet lett synlig eller skjermet mot innsyn? Dersom avfallet for eksempel lagres på innmark der allmennheten ikke har rett til å ferdes, og i tillegg er skjermet mot innsyn, for eksempel med planter, trenger ikke avfallet å virke skjemmende for omgivelsene.
- Er forsøplingen midlertidig eller varig?
Kommunen skal som hovedregel gi skriftlig tilbakemelding til grunneier etter befaringen med oppsummering om funnene.
Be om ytterligere opplysninger eller undersøkelser
Kommunen må vurdere om det kan være aktuelt å be den ansvarlige eller grunneier om ytterligere opplysninger eller pålegge undersøkelser, for eksempel grunnundersøkelser.
Det kan være aktuelt å gi et pålegg om opplysninger eller pålegge den ansvarlige å utføre undersøkelser eller prøvetakninger. Dette vil ofte kun være aktuelt når det har skjedd ulovlig forurensning, gjerne av noe diffust omfang og med spredningsfare.
Dersom den ansvarlige ikke følger opp pålegg om å gi opplysninger eller undersøkelser, er tvangsmulkt en mulighet. Les mer om tvangsmulkt i steg 4 og i forurensningsloven § 73.
Hjemmel for pålegg om opplysninger er forurensningsloven § 49. Det er ikke nødvendig å varsle et pålegg om opplysninger, og klagefristen for pålegget er 3 dager. Det vises til forvaltningsloven § 14.
Hjemmel for pålegg om undersøkelser er forurensningsloven § 51. Når dere skal gi et pålegg om opplysninger må dere følge saksbehandlingsreglene for enkeltvedtak i forvaltningsloven kapittel V. Et pålegg om undersøkelser skal varsles og det skal gis en frist for at mottakeren kan uttales seg til varselet. Klagefristen for pålegg om undersøkelser er tre uker.
Hvis du avdekker et forhold som gjør at det er aktuelt å sende saken til en annen myndighet, se steg 1 for veiledning.