Skaff så mye informasjon som mulig

Hva slags sted er forsøplet?

Som et minimum må kommunen skaffe informasjon om

  • adresse, gårds- og bruksnummer eller annen stedsangivelse
  • det foreligger en reguleringsplan for det aktuelle området, og hvilke bestemmelser som gjelder

Studer kommunens kart over området og avklar reguleringsformål, nærhet til overflatevann og brukerinteresser i området. 

Hva slags type forsøpling er det snakk om?

Avklar om saken gjelder

  • deponering av avfall
  • lagring eller hensetting av avfall
  • eller gjenstander som noen har et eierforhold til

Det holder at avfallet eller de brukte gjenstandene er skjemmende eller vil være til ulempe for miljøet for at det kan defineres som forsøpling.

Hva er omfanget av forsøplingen?

Avklar hvor mye avfall det er snakk om og hvordan det er lagret:

  • Gjelder det en søppelpose i en grøft, fem bildekk eller et berg av store og små dekk?
  • Er lagringen skjemmende for noen?
  • Gjør den det vanskelig å bruke området?
  • Er den skadelig for dyr eller mennesker
  • Medfører den fare for forurensning?

Hvor lenge har forsøplingen pågått? 

For å vurdere ansvarsforhold og riktige tiltak kan det være viktig å avklare om dette er en enkeltstående hendelse eller noe som stadig skjer. Er dette for eksempel et sted det stadig dumpes avfall?  

Hva er årsaken?

Dersom saken for eksempel gjelder lagring av motorkjøretøy, kan det ha flere årsaker. Handler det om ”hobbymekking” i liten skala, eller har saken karakter av næringsvirksomhet? Andre årsaker kan være hærverk eller mangel på lovlige måter å bli kvitt avfallet på. 

Er det fare for forurensning?

Avklar forhold som kan tilsi at det er fare for forurensning. Disse forholdene er særskilt viktige å undersøke:

  • Er det fare for forurensning av grunnvannet, må dere avklare om noen bruker grunnvann som drikkevannskilde.
  • Sjekk kommunens kart over sårbare arter, og om noen av disse kan være berørt.
  • Vurder om forsøplingen kan medføre helsefare, for eksempel hvis drikkevannskilder eller badeplasser er berørt.

Hvem er ansvarlig?

Grunneier

Kommunen kan i utgangspunktet ikke gi et pålegg om opprydding etter § 37 første ledd til en uforskyldt grunneier. En grunneier som med viten og vilje har stilt sin eiendom til disposisjon for forsøpling kan likevel stilles til ansvar, fordi dette kan betraktes som "oppbevart" avfall. Dette alternativet er altså betinget av at det må foreligge en viss aktivitet fra grunneiers side, i det minste i form av aksept for at situasjonen etableres.

Kommunen bør raskt finne ut hvem som kan holdes ansvarlig for forsøplingen. Vet man hvem som har forsøplet? Er det andre som kan holdes ansvarlig? 

Les mer om hvem kan holdes ansvarlig ansvarlig her:

Dra på befaring

Før kommunen konkluderer med hvordan saken bør følges opp videre og av hvem, vil det ofte være behov for å dra på befaring.

Retten til å dra på befaring reguleres av forurensningsloven § 50.

Send eventuelt ut varsel og innkalling

En befaring kan gjennomføres uten at den er varslet på forhånd, men normalt vil det være fornuftig å kalle inn grunneieren og eventuelt andre til befaringen, ikke minst for å sikre at de faktisk er tilgjengelige.

Det kan være aktuelt å varsle og invitere med en representant fra kommunehelsetjenesten. Det samme gjelder i saker med mistanke om ulovlig avfallshåndtering som skulle hatt tillatelse fra statsforvalteren.

 

Gjør avklaringer og dokumenter forholdene

Målet med en befaring er å avklare

  • resipientforholdene, altså hvor forurensningen eventuelt havner
  • hva området brukes til i praksis
  • brukerinteresser og interessekonflikter
  • sakens omfang og type forsøpling eller ulovlig forurensning, inkludert type avfall eller kasserte gjenstander, mengde og sammensetning

Under befaringen er det viktig å dokumentere situasjonen grundig. Skriv så omfattende notater som mulig. Dokumentere forholdene med bilder og eventuelt annet materiale. Dette letter arbeidet og argumentasjonen etterpå.

Forvaltningsloven § 15 gir regler for hvordan en granskning skal gjennomføres.

Gi skriftlig tilbakemelding etter befaringen

Kommunen skal som hovedregel gi skriftlig tilbakemelding etter befaringen. Når kommunen skal vurdere om det foreligger brudd på forsøplingsforbudet eller forurensningsforbudet er det viktig å oppsummere funnene. 

  • Er det fare for lekkasje, eller er gjenstandene tømt for eventuelle kjemikalier?

  • Inneholder gjenstandene elektrisk eller elektronisk utstyr?

  • Hvilken tilstand er de kasserte gjenstandene i? Gjelder saken for eksempel lagring av rustne kjøretøy eller kjøretøy i god stand? Er kjøretøyene kjørbare?

  • Hvordan er omgivelsene, og hvor sterkt skiller avfallet seg ut? Det kan for eksempel hende at en utrangert bil eller komfyr ikke virker skjemmende på en lagerplass, mens det i høy grad vil være skjemmende ute i naturen.

  • Er avfallet lett synlig eller skjermet mot innsyn? Dersom avfallet for eksempel lagres på innmark der allmennheten ikke har rett til å ferdes, og i tillegg er skjermet mot innsyn, for eksempel med planter, trenger avfallet ikke å virke skjemmende for omgivelsene.

  • Er forsøplingen midlertidig eller varig?

Se også



Be om ytterligere opplysninger

Kommunen må vurdere når det kan være aktuelt å be den ansvarlige om ytterligere opplysninger eller pålegge grunnundersøkelser. 

Det kan være behov for ytterligere opplysninger fra den ansvarlige eller grunneieren. I noen tilfeller holder det å be om opplysningene, men det kan også være aktuelt å gi et pålegg om opplysninger etter § 49 i forurensningsloven.

Kommunen kan også pålegge den ansvarlige å utføre undersøkelser eller prøvetakninger etter § 51 i forurensningsloven.

Dersom den ansvarlige ikke følger opp, er tvangsmulkt en mulighet, se forurensningsloven § 73.

Vedtaket fattes i medhold av § 49 - opplysningsplikt eller § 51 - pålegg om undersøkelse. 

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid