Kravene gjelder alle kommuner i Norge

Alle kommuner skal sørge for at matavfall, hageavfall, plastavfall, glass- og metallemballasje, papp-, papir- og tekstilavfall fra private husholdninger kildesorteres. Avfallet skal samles inn separat og leveres til forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning.

For alle avfallstypene unntatt park- og hageavfall og tekstilavfall kreves det i utgangspunktet separat innsamling ved henteordning.

Kildesortering av plastavfall og metallemballasjeavfall kan erstattes av annen sortering dersom metoden gir minst like høy utsorteringsandel og andel avfall som forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes som ved kildesortering.

Når det gjelder plastavfall og tekstilavfall gjelder plikten til kildesortering og etterfølgende separat innsamling det "som kan forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes". Plikten gjelder derfor ikke for alle fraksjoner av plastavfall og tekstilavfall. Når begrepene "plastavfall" og "tekstilavfall" brukes videre er det med denne avgrensningen. Kommunen skal legge til rette for utsortering av fraksjoner av plastavfall og tekstilavfall hvor det eksisterer nedstrømsløsninger for forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning. I disse fraksjonene vil det alltid være noe avfall som ikke er egnet for forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning. Nedenfor er en mer utfyllende eksempelliste over fraksjoner av plastavfall og tekstilavfall som ikke er omfattet av kommunens plikt til utsortering.

Kommunen må sørge for at private husholdninger har tilgjengelige sorteringsløsninger for alle avfallstyper som omfattes av forskriften.

Ovennevnte gjelder både boliger og fritidsboliger. Dersom dere vil vite mer om alternative metoder til kildesortering, kan dere finne informasjon om dette under «Sortere avfallet».

Riktig gjennomføring og overholdelse av kravene er viktig for å sikre bedre ressursutnyttelse, bedre beskyttelse av miljøet og for å redusere klimagassutslipp.

Hva skal sorteres?

Kravene til å utsortere gjelder for en rekke avfallstyper. Disse er:

  • Matavfall

Dette omfatter både den delen av maten som kan spises og den delen som ikke kan spises. Eksempler på matavfall er råtne grønnsaker, skall og måltidsrester. Av praktiske hensyn bør ikke drikkevarer sorteres sammen med det utsorterte matavfallet.

  • Park- og hageavfall

Dette avfallet er biologisk nedbrytbart avfall og kan være greiner, gress og lignende biologisk nedbrytbart avfall som oppstår i parker og hager, og som samles inn som en separat avfallstype. Merk at park- og hageavfall som inneholder svartlistede arter må sorteres og behandles i tråd med krav til aktsomhet i forskrift om fremmede organismer.

  • Papp- og papiravfall:

Omfatter både emballasje, aviser og annet papir som er tørt og uten matrester. Drikkekartong kan følge denne avfallsstrømmen. Tørkepapir og servietter omfattes ikke.

  • Glass- og metallemballasje:

Omfatter kun glass og metall som har vært emballasje. Annet glass enn glassemballasje og annet metall enn hermetikkbokser, tuber etc. skal ikke følge denne avfallsstrømmen. Det gjelder for eksempel malingsspann, stekepanner, drikkeglass, peisglass, keramikk og porselen. Glass som ikke er emballasjeglass, har et annet smeltepunkt enn emballasjeglass og kan derfor hindre materialgjenvinning av glassemballasje.

  • Tekstilavfall

Plikten til utsortering gjelder ikke fuktige og skitne tekstiler og foreløpig ikke sko, vesker, belter, møbler etc. Hva som skal utsorteres kan endre seg når utvidet produsentansvar for tekstiler innføres. Se mer om tekstilavfall under overskriften Særskilt om utsortering av tekstilavfall lenger ned på siden.

  • Plastavfall

Teknologier og markeder endres raskt, og dermed også hvilke fraksjoner av plastavfall som kommunene skal legge til rette for utsortering av. Følgende fraksjoner skal som et minimum utsorteres: plastemballasje, folie, plastgjenstander som engangsprodukter, og "hardplast" som bøtter og plaststoler. Ekspandert polystyren/isopor (EPS) er også et eksempel på plastavfall som kommunene normalt skal kunne legge til rette for utsortering av i dag. Tekstiler av plast skal ikke utsorteres som plastavfall.

Dette gjelder blant annet:

  • Bionedbrytbar plast og komposterbar plast fordi disse materialene kan ødelegge for materialgjenvinning av vanlig plast.
  • Plastavfall som inneholder prioriterte miljøgifter eller stoffer av tilsvarende bekymring fordi det reduserer kvaliteten på materialgjenvunnet råvare.
  • Sanitærprodukter herunder bleier og bind, vedsekker, tauverk og presenninger og lignende der dagens teknologiske løsninger for materialgjenvinning ikke er gode nok.

Særskilt om utsortering av tekstilavfall 

§ 10a-3 g. Definisjonen av tekstilavfall:  

tekstiler som har blitt avfall jf. forurensningsloven § 27, som for eksempel klær, gardiner, sengetøy og lignende

Definisjonen av tekstilavfall er i utgangspunktet vid. Den omfatter for eksempel kasserte klær, gardiner, sengetøy, puter og dyner av dun eller fiber, og lignende som ikke kan brukes om igjen fordi de er ødelagte, utslitte og/eller har noen mindre flekker som ikke går bort i vask. Tekstilavfall skiller seg dermed fra tekstiler som kan brukes om igjen ("second hand"), som skal være rene, tørre, hele og brukbare.

§ 10a-4 f. Utsortering av tekstilavfall 

Kommunen skal sørge for at tekstilavfall fra husholdninger, som kan forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes, utsorteres ved kildesortering.  

Plikten til utsortering gjelder kun tekstilavfall som kan forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes. Vi bruker begrepet "som kan forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes" for å avgrense plikten slik at den ikke gjelder for alle fraksjoner av tekstilavfall. Kommunen skal legge til rette for utsortering av fraksjoner av tekstilavfall hvor det eksisterer nedstrømløsninger for forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning. I disse fraksjonene vil det alltid være noe avfall som ikke er egnet for forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning.

Teknologier og markeder endres raskt, og dermed også hva som kan forberedes til ombruk og materialgjenvinnes. Kravene i forskriften er tilpasset en situasjon med stadig produkt- og teknologiutvikling ved at det er det tekstilavfallet som til enhver tid kan forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes, som skal utsorteres.

Eksempler på tekstilavfall der dagens teknologiske løsninger for materialgjenvinning ikke er gode nok er sko, belter, vesker og madrasser. Hvis noen kommuner ønsker å tilrettelegge for reparasjon av sko, belter og vesker, kan de samles inn sammen med tekstilavfallet. Dersom innbyggerne vurderer disse produktene som hele, relativt rene, tørre og brukbare, kan de leveres til ombruk. De som er ødelagte, skitne og/eller våte kan sorteres som restavfall.

Kommunens veiledning til innbyggerne er viktig. Det er innbyggerne som vurderer tilstanden til tekstilene når de kvitter seg med dem, og kildesorterer. Tekstilene kan kildesorteres i tre strømmer:

  1. Ombruk: Hele, rene, tørre og brukbare tekstiler som ikke er avfall. De kan for eksempel leveres i innsamlingstårn til ideelle aktører.   
  2. Tekstilavfall: Ødelagte eller utslitte og tørre tekstiler som evt. har noen mindre flekker som ikke går bort i vask.  
  3. Restavfall: Fuktige, mugne og/eller tilgrisede tekstiler, med f.eks. maling eller olje. Merk at tekstiler som er tilgriset av betydelige mengder olje, løsemidler eller andre farlige kjemikalier kan være farlig avfall

Kommunenes nye plikt til utsortering og separat innsamling av tekstilavfall gjelder kun punkt 2. En mulig veiledning som kan kommuniseres til innbyggerne finnes under, men det er viktig å tilpasse veiledningen og kommunikasjonen til innbyggerne til den måten kommunen velger å samle inn tekstilavfallet på.

EU forventes å vedta endringer i rammedirektiv om avfall der de bl.a. innfører et utvidet produsentansvar for tekstiler. Produsentansvar for tekstiler innebærer at de som setter et tekstilprodukt på markedet, skal betale et vederlag som blant annet skal dekke nødvendige kostnader for separat innsamling med påfølgende avfallsbehandling av tekstilene. Produsentansvaret omfatter også sko og vesker, belter mm. Videre skal all tekstil som er separat innsamlet regnes som avfall ved innsamling, herunder tekstiler som leveres til innsamlingstårn til ideelle aktører. Det kan bety at flere tekstilprodukter vil omfattes av plikten til utsortering og separat innsamling av tekstilavfall, når produsentansvaret er gjennomført i norsk rett og iverksatt. Miljødirektoratet vil vurdere dette nærmere. Kommisjonen jobber også med å fastsette kriterier for når tekstilavfall opphører å være avfall. Kriteriene skal omfatte både tekstilavfall som skal inn i en materialgjenvinningsprosess og tekstiler som skal ombrukes.

Ombruk har størst positiv klima- og miljøeffekt siden tekstilene da varer lengst mulig og behovet for å ta ut mer naturressurser til nye tekstiler og foredle disse ressursene til tekstiler blir redusert. Flere kommuner har derfor valgt å samarbeide med ideelle aktører som samler inn tekstiler til ombruk.  

Tekstiler som er blitt avfall kan gjenvinnes ved at de forberedes til ombruk, slik at de kan brukes om igjen. Eventuelt kan de materialgjenvinnes til nye tekstiler eller tekstilbaserte produkter. Dette kan erstatte uttak av nye ressurser, noe som er positivt for klima og miljø. 

Grunnen til at fuktige, mugne og/eller tekstiler som er tilgrisede med for eksempel maling eller olje skal gå i restavfallet, er at de ikke kan forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes, og de kan forringe kvaliteten til tekstilavfallet som kan forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes. Derfor er det viktig at kommunen etterstreber at kildesorteringsløsningen for tekstilavfall utformes og plasseres slik at tekstilavfallet forblir tørt og rent - også når luftfuktighet i løpet av høst- og vintersesongen tas i betraktning.

Kildesortering og annen sortering

Utsortering er et samlebegrep for aktiviteter der én eller flere typer avfall sorteres ut for videre behandling. 

Utsortering skal som hovedregel skje ved kildesortering, det vil si at sorteringen av avfallet gjøres der avfallet oppstår. Ved kildesortering må en type avfall skilles fra en annen type avfall. For eksempel, må hageavfall skilles fra matavfall når det kastes. Når en husholdning lager mat hjemme og kaster matavfallet i en egen avfallsbeholder under vasken, er dette kildesortering. 

Kildesortering av plastavfall og metallemballasjeavfall kan erstattes med annen sortering, dersom metoden gir minst like høy utsorteringsandel og andel avfall som forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes som ved kildesortering. Dette innebærer at mengden som forberedes til ombruk og materialgjenvinnes av de gitte materialene som sorteres ut etter innsamling må være på nivå med de beste kommunene som praktiserer kildesortering og som er sammenlignbare med tanke på befolkningsstørrelse etc. Et eksempel på alternativ sortering er sentralsortering, som i dag er innført eller under innføring enkelte steder i landet. Når avfall sentralsorteres, blir avfallet først samlet inn sammen og deretter skilt fra hverandre i et sorteringsanlegg for avfall. Sentralsortering skjer for eksempel når plastavfall kastes sammen med restavfallet i en husholdning, og deretter separeres på et sentralsorteringsanlegg. Det kan også være andre teknologiske løsninger som sikrer tilstrekkelig god utsortering. 

Oppsamlingsløsninger

Kommunen kan selv avgjøre hvilken løsning dere vil ha for oppsamling av avfallet. Enkelte kommuner bruker gjennomsiktige poser/sekker eller et fargesystem på posene som de ulike avfallstypene skal sorteres etter. Andre kommuner bruker egne avfallsdunker for de ulike avfallstypene. Valg av oppsamlingsløsning avhenger blant annet av hva som er optimal løsning for å nå krav om utsorteringsandel, krav fra avfallsinnsamleren og teknologien ved avfallsbehandlingsanlegget. 

Sortering- og leveringsløsningene i kommunen må vurderes i lys av hva som er nødvendig for at kommunen deres skal oppnå målene for utsortering. 

I enkelte kommuner er det tillatt å bruke en avfallskvern for sortering av matavfall i husholdningene. Avfallskvernen kan være koblet til sluket i kjøkkenvasken og lede til en egen tank eller oppsamler. Med en slik løsning vil matavfallet bli kildesortert. Kommunen må sørge for at innholdet i en slik tank leveres til materialgjenvinning for at dere skal oppfylle pliktene i forskriften. 

Det finnes også avfallskverner for matavfall som er koblet direkte til avløpsrøret. En slik løsning vil ikke være i tråd med kravet om å kildesortere matavfallet og levere det utsorterte avfallet til materialgjenvinning.

Målkrav for utsortering av visse avfallstyper

I forskriften er det satt bindende krav til kommunen om å gradvis øke andelen avfall som utsorteres fra husholdninger.  

Ettersom utsorteringskravet øker, er det viktig at dere jobber kontinuerlig med å forbedre utsorteringsandelen i husholdningene for å oppfylle kravene. Dere kan lese mer om ulike måter kommunen kan bidra til god sortering i husholdningene lenger ned på siden. 

Utsorteringskrav

  2025 2028 2030 2035
Matavfall 55%   60% 70%
Plast   50% 60% 70%
Papp- og papir   80%   85%
Glass- og metallemballasje   85%   90%

Miljødirektoratet kan gjøre unntak fra kravene til utsorteringsandel dersom de ut fra en avveining av miljømessige eller kostnadsmessige konsekvenser ikke er berettiget.

Denne unntaksmuligheten er ment å brukes kun i særlige tilfeller, og det legges ikke opp til en generell søknadsordning. 

Unntak kan imidlertid være nødvendig for et fåtall kommuner, som for eksempel har store transportavstander og derfor transporterer avfall av ulik type (for eksempel utsortert i fargede poser) i samme kammer i bilene, og der det ikke er mulig å oppnå tilstrekkelig nivå på utsorteringen ved optimalisering av løsningene. Det kan også være andre faktorer som gjør at det er ekstra krevende å nå målet som er satt. Miljødirektoratet vil kun gi unntak i særskilte tilfeller, og forutsetter at kommunen kan begrunne behovet godt og dokumentere at måloppnåelse ikke er hensiktsmessig sett opp mot miljømessige eller kostnadsmessige konsekvenser. I tilfelle unntak må kommunen selv foreslå realistiske mål.

Mulige tiltak for økt utsortering

I forskriften er det ikke satt krav til hvilke tiltak eller virkemidler kommunen skal bruke for å sikre at kommunen oppfyller utsorteringskravet. Dere må derfor vurdere hva som må til for at deres kommune skal klare å sikre tilstrekkelig andel utsortert avfall.

Her er noe av det dere kan gjøre for å øke utsorteringsandelen:

Kommunikasjon og informasjon

Tydelig kommunikasjon, inkludert informasjonskampanjer og veiledning, kan være en god måte å forbedre utsorteringen i husholdningene. Oppfølgingen kan gjøres gjennom for eksempel oppdatert informasjon til innbyggere i kommunen om mulighetene for kildesortering og hva som skal sorteres hvor. Å dele informasjon og styrke kunnskapen blant innbyggere i kommunen om sorteringsmerkene for sortering av avfall, kan også være et relevant tiltak.

Differensiert avfallsgebyr

Differensiering av avfallsgebyrene kan være et effektivt virkemiddel for å forbedre sorteringen i husholdningene. Mange kommuner har allerede en form for differensiert avfallsgebyr ved at gebyret varierer med størrelse på beholder eller hentefrekvens. Andre former for differensiert avfallsgebyr kan basere seg på antall avfallssekker som er brukt eller vekten av avfallet som kastes. Innføring av ulik pris eller endring av dagens pris for håndtering av bestemte typer avfall kan ytterligere styrke de økonomiske insentivene for husholdninger til å sortere bedre. Erfaringer fra enkelte kommuner tyder på at avansert differensiering av avfallsgebyret basert på vekten av avfallet som kastes kan være svært effektivt. Vi anbefaler at kommuner deler erfaringer seg imellom når de skal innføre gode modeller for differensiert avfallsgebyr.

Oppfølging av husholdningenes utsortering

Når sorteringsløsningen for husholdningene er på plass og eventuelle andre tiltak er innført, kan det være nyttig å vurdere kvaliteten på sorteringen i husholdningene. Det kan for eksempel gjøres gjennom plukkanalyser. Å sjekke at husholdningene sorterer på riktig måte vil i de fleste tilfeller være helt sentralt som et komplementerende virkemiddel. Ved å følge opp og sjekke husholdningenes sortering, vil dere få kunnskap om hvorvidt tiltakene og virkemidlene dere har innført har ønsket effekt.

Kommunen som virksomhet

Kommunens plikter gjelder kun for avfall fra private husholdninger. Når kommunen håndterer avfall fra egen virksomhet, slik som fra skoler, barnehager, kantiner, kontorlokaler, offentlige steder og så videre, har dere plikter tilsvarende de som gjelder for virksomheter som genererer husholdningslignende avfall.

Det er laget en egen veileder om virksomhetenes plikt til utsortering og materialgjenvinning av avfall.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid