Målet med endringen er å bidra til økt sirkulær økonomi ved å løfte avfall opp i avfallshierarkiet og at avfallsforsendelser i større grad skal følge prinsippene om nærhet og selvforsyning.

Den nye forordningens artikkel 11 stiller derfor noe strengere dokumentasjonskrav for eksport av avfall til sluttbehandling. Eksportører må blant annet kunne dokumentere at det ikke er teknisk eller økonomisk levedyktig å: 

• gjenvinne avfallet 
• sluttbehandle avfallet i avsenderlandet

For avfall som sendes til sluttbehandling, vil det være myndighetene i avsenderlandet sin oppgave å vurdere om dokumentasjonen fra eksportør er tilstrekkelig til å bevise at avfallet oppfyller kravene til avfall som kan eksporteres til sluttbehandling.

Unntak fra disse kravene:

• dersom det er krav i internasjonalt eller nasjonalt regelverk at avfallet må sluttbehandles  
• at avfallet oppstår i så små mengder per år i avsenderlandet at det ikke vil være økonomisk levedyktig å opprette spesialiserte behandlingsanlegg 

I ny forordning må forsendelser på ett samtykke starte fra samme lokasjon, se artikkel 13 nr. 1 bokstav c). Endringen gjør at dagens praksis – der forsendelser kan kjøres fra ulike steder i Norge så lenge de passerer én grenseovergang – ikke lenger vil være tillatt. Kravet om ett startsted utelukker ikke at avfallet på samtykket kan hentes fra flere avfallsprodusenter i Norge i forkant av forsendelsen.

Med startplass menes et fysisk sted der avfallet skal sendes fra. Dette kan være der avfallet ble produsert, behandlet/håndtert eller lagret. Lokasjonen må være forskriftsregulert og/eller ha nødvendige tillatelser.

Myndighetene i Sverige vil praktisere dette kravet fra 1. januar 2026. Dette skyldes at de ikke ser dette som en endring i ny grensekryssforordning, men heller som en presisering av det de mener allerede er et krav i dagens forordning.

EU introduserer nye krav til dokumentasjonen som følger forsendelser av grønnlistet avfall. Det stilles allerede krav til at forsendelser med grønnlistet avfall skal følges av dokumentet i Annex VII av grensekryssforordningen.

Eksportør skal så langt det lar seg gjøre fylle ut Annex VII senest to dager før forsendelsen starter. Unntaksvis kan informasjon om faktisk kvantum, transportør og container-identifikasjon sendes inn senest før faktisk tidspunkt for forsendelse. Informasjonen skal gjøres elektronisk tilgjengelig. EU introduserer samtidig krav til en mer detaljert kontrakt mellom eksportør og mottaksanlegg, og spesifiserer hva kontrakten skal inneholde.

Mottaksanlegget skal sende bekreftelse til melder/eksportør om at forsendelsen er mottatt innen to dager. Anlegget skal så tidlig som mulig, og senest innen 30 dager etter at behandlingsprosessen er fullført og innen ett kalenderår fra mottak av avfallet, sende bekreftelse til eksportør om at avfallet er behandlet ved å fylle ut Annex VII. Informasjonen som er gitt i Annex VII skal være tilgjengelig i det digitale systemet til EU og for inspeksjonsmyndigheter.

Europakommisjonen skal utvikle og drifte et sentralt elektronisk system for å utveksle informasjon og dokumentasjon knyttet til avfallsforsendelser. Det blir obligatorisk for alle medlemsland å bruke dette systemet to år etter at forordningen trer i kraft, altså fra 21.mai 2026.

Medlemslandene kan bruke systemet direkte ved innlogging eller velge integrasjon av egne nasjonale systemer eller programvare opp mot EUs system for å sikre datautveksling i sanntid. Norge har ikke et digitalt saksbehandlingssystem som muliggjør en slik oppkobling i dag.

All informasjon relatert til en avfallsforsendelse skal deles i det elektroniske systemet, og gjøres tilgjengelig for relevante aktører.

Systemet er nå under utvikling og Miljødirektoratet vil publisere mer informasjon og veiledning om pålogging og bruk av systemet.

To og et halvt år etter at det nye regelverket trer i kraft, altså 21.november 2026, blir det forbudt å eksportere alle typer plastavfall til land som ikke er medlemmer av OECD.

Det åpnes imidlertid for at land utenfor OECD kan søke Europakommisjonen om å bli inkludert på listen over land som kan motta plastavfall klassifisert under Baselkode B3011 til gjenvinning. Dette kan tidligst skje fra 21. mai 2029 og plastavfall kan da kun mottas gjennom meldepliktprosedyre.

Det stilles likevel strenge krav til dokumentasjon for å bli inkludert i listen. Landet må for eksempel kunne vise at det har et regelverk som forbyr åpen brenning og ukontrollert deponering av avfall, forbyr forbrenning og deponering av separat innsamlet plastavfall, samt inkluderer bestemmelser om håndheving, tilsyn og straff som skal sikre at regelverket etterleves.

Fra 21. mai 2027 blir det forbudt å eksportere avfall til land som ikke gjennomfører OECD-beslutningen (heretter ikke-OECD-land) og som ikke er oppført på EUs liste. 

Denne listen skal omfatte ikke-OECD land som har sendt inn en anmodning til Europakommisjonen om å bli inkludert, og har bevist at de oppfyller kravene om miljøforsvarlig behandling av avfall.

Det blir også strengere krav til plastavfall som eksporteres til OECD-land, blant annet krav om å søke samtykke til eksport og tettere oppfølging av at regelverket etterleves.

Dette kravet blir gjeldene fra 21. november 2026.

Europakommisjonen vil overvåke avfallseksport til OECD-land og iverksette tiltak dersom slik eksport skaper miljøproblemer i mottakerlandet. I tillegg må alle EU-selskaper som eksporterer avfall utenfor EU sørge for at anleggene som mottar avfallet deres blir underlagt en tredjepartsrevisjon som viser at disse anleggene håndterer dette avfallet på en miljøvennlig måte. Den som utfører denne revisjonen, må oppfylle krav satt i vedlegg X del A til den nye grensekryssforordningen.

Eksportør skal sørge for at anlegget oppfyller kriterier nedfelt i vedlegg X del B til grensekryssforordningen.

*Dette er datoen de har mulighet til å melde fra at de vil ta imot grønnlistet plastavfall (B3011) til materialgjenvinning.