Store mengder marin forsøpling
FNs miljøprogram anslår at mellom 9–23 millioner tonn plast havner i havet hvert år.(UNEP) Det er stor usikkerhet i disse anslagene. Beregninger av årlig mengde plastavfall som havner i havet varierer etter hvilke metoder som legges til grunn.
FNs miljøprogram anslår også at mengdene plastavfall som årlig vil havne i havet fram mot 2040 kan tredobles, dersom det ikke settes inn tiltak for å begrense tilførselen.
Avfall fra fiskeri, havbruk og forbrukere dominerer
Nøyaktig hvor mye avfall som er i norske havområder og langs kysten er usikkert, men kunnskapen som er hentet inn viser at det ingen tvil om at marin forsøpling er et omfattende miljøproblem i Norge.
Store mengder avfall er påvist langs norskekysten og på Svalbard. I Norge er fiskeri, havbruk og forbrukere de viktigste kildene til plastavfall i havet og langs kysten.
Forbrukaravfall er ei av hovudkjeldene til marin forsøpling og er avfallet som stammar frå deg og meg. Døme er hushaldprodukt, drikkeflasker, posar, hygieneartiklar eller eingongsplast. Forbrukaravfall stammar frå vanlege folks forbruk, og det kan sjå ut til at jo lengre sør i landet og jo meire folk det bur i eit område, desto større er delen er forbrukarrelatert avfall.
Matemballasje er noko av det vanlegaste vanlegaste plastavfallet å finne langs strendene, mellom anna EPs (isopor) frå hurtigmat og eingongsartiklar. Denne typen emballasje og ei rekkje andre eingongsartiklar av plast, som har dominert forsøplinga frå forbrukarar, er det no innført forbu mot.
Det blir registrert mest av i Noreg frå strandryddeaksjonar er sigarettsneipar, lokk og korkar.
Forbrukaravfall blir definert som landbasert søppel i fagmiljøa, men kan òg komma frå sjøbaserte kjelder, noko som kompliserer identifikasjon av opphavet til forsøplinga.
Plast i havet stammer ikke bare fra land, men også fra aktiviteter på havet som fiskeri, havbruk og skipsfart, spesielt langs Norges kyst. Dette inkluderer tap av fiskeredskaper, tau, garn og flottører. Avfall fra fiskeriene er betydelig langs kysten og i norske havområder, men forsøpling fra havbruk og skipsfart bidrar også til makro- og mikroplast i havet.
Plasten i havet fra fiskeri, havbruk og skipsfart - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)
Forsøpling fra industri og næring er plastmaterialer, som EPS (isopor), isolasjonsmaterialer, folier, elektriske artikler, rørsystemer, sprengkabler, fyllmasser, armeringsfiber, emballasje og plast fra ulike former næringsaktivitet.
Det er noen typer forsøpling fra industri og næring som dominerer som funn på strendene, og som rapporteres inn fra ryddeaksjoner i hele landet, hvor det er mye av sprengkabler, armeringsfiber og isopor(EPS).
EPS er et av materialene som i stor grad blir funnet under strandrydding i Norge. EPS representerer et vesentlig miljøproblem da det infiltrerer vegetasjon, smuldrer raskt opp i mindre fragmenter og kan forårsake skade på dyr og natur. EPS er også vanskelig å identifisere kilden til Den kan stamme fra både sjøbaserte og landbaserte kilder, som flyteelementer, isolasjons- og byggematerialer, fiskekasser og matemballasje for å nevne noen.
Det er regionale og lokale forskjeller i kildesammensetningen i Norge, hvor næringsaktivitet, befolkningstetthet og andre faktorer spiller inn. Et eksempel er rundt Oslofjorden, hvor ytre Oslofjord med sine åpne kystområder har en større andel avfall fra sjøbaserte kilder i motsetning til indre Oslofjord, hvor landbaserte kilder dominerer.
Det meste av forsøplingen nasjonalt kommer fra norske kilder og i mindre grad fra andre land. I tillegg mottar Norge store mengder plastavfall som føres med havstrømmer fra nordeuropeiske land og havområder, særlig fra Nordsjøen og Østersjøen.
Forsøplingen er også et problem langs norske vassdrag. Elvene fungerer som transportårer ut til kysten, og avfall langs vassdragene kan derfor også ende opp i havet.
Plasten forblir i havet
Det er anslått at den desidert største andelen av plastavfallet synker og blir liggende på havbunnen. Deler av avfallet kan bli ført med havstrømmer ned til dype kløfter, hvor det kan samles opp og blir liggende i hundrevis av år.
Hvor plastavfallet ender opp avhenger både av størrelse og flyteevne. Plast med høy materialtetthet, som en legokloss, vil lett synke til bunns, mens en isoporbit vil holde seg flytende. Dersom det begynner å gro alger på en plastbit, vil det gjøre den tyngre og redusere flyteevnen, slik at den begynner å synke.
Plast som flyter kan føres bort med havstrømmer eller vind, og fraktes over store avstander. Når plasten treffer på land, hoper det seg opp mye plast langs kysten og på strendene.
Gjenstander og plastbiter på avveie
Makroplast er plastavfall på avveie i naturen som er større enn en halv centimeter. Makroplast består av en stor variasjon av plast, fra små plastbiter til store gjenstander, som båtvrak og trålposer. Makroplasten er ofte gjenkjennbare gjenstander, men mye av makroplasten er også uidentifiserbare plastbiter.
Eksempler på makroplast det blir ryddet mye av i Norge er taustumper, isoporbiter, plastemballasje, kanner, garn, sneiper, snus og plastflasker.
Blir til mindre og mindre biter
Plast er laget for å være holdbart og vil sakte fragmenteres i naturen.
Når en plastbit havner i naturen vil UV-stråler fra sola og slitasje fra vind og vær gjøre at plasten blir sprø og deles opp i mindre og mindre biter som til slutt blir mikroplast. Plastartikler som er mindre enn fem millimeter er mikroplast.
Årlig slippes det også ut 19 000 tonn mikroplast fra norske kilder på land, hvorav 50% ender opp i havet.
Farlig plast
Plast kan inneholde miljøfarlige stoffer som bisfenol A og ftalater. I tillegg trekker plasten til seg vannavstøtende organiske miljøgifter fra vannet, som for eksempel PCB, PAH og bromerte flammehemmere. Overflaten på plast kan derfor ha høye konsentrasjoner av miljøfarlige stoffer.
Dyr som får i seg plast med slike farlige stoffer, kan ta opp miljøgiftene i kroppen. Andre dyr som spiser dyret, vil også kunne få stoffene i seg, slik at miljøgiftene spres videre i næringskjedene.
Plast kan påvirke både dyr og mennesker, både fysisk og kjemisk. Noen stoffer i plast kan forstyrre hormoner og påvirke kroppens stoffskifte og evne til å formere seg.
Vi mennesker får i oss plast gjennom luften, maten vi spiser, og gjennom huden. Forskere undersøker fortsatt hvordan plast påvirker mennesker.
Miljødirektoratets rolle
Miljødirektoratet utreder og setter i verk ulike tiltak for å redusere marin forsøpling og utslipp av mikroplast. Vi har ansvar for overvåkning av mikroplast og marin forsøpling, blant annet gjennom OSPAR.
Vi har også ansvar for å forvalte og veilede i bruk av forurensingsregelverket.
Overvåkningsprogrammet Mikronor ble etablert i 2021 for å måle nivåer og typer av mikroplast i norske vannforekomster. Programmet dekker kystvann, elver og innsjøer og analyserer mikroplast for størrelse, type plast, for og farge. Dataene brukes til å vurdere omfanget av mikroplastforurensning og effekten av tiltak mot dette problemet.
Døde og strandete havhester i Nordsjøen blir samlet inn og obdusert for plast i magesekken som en del av Ospar-landenes arbeid. Over halvparten av havhestene har plast magen og antallet har vært stabilt over tid. Målet er at under 10 prosent av havhestene ikke skal ha mer enn 0,1 gram plast i magesekken. Overvåkingen startet i Norge i 2002/03 og har siden 2011/12 blitt utført i Rogaland.
Fra 2024 ble antall OSPAR-strender i Norge utvidet til 15. Det er 12 strender på fastlandet, og 3 strender på Svalbard. Disse strendene overvåkes etter en bestemt metodikk, hvor den samme strandlinjen på 100 meter ryddes for avfall, som så blir registrert. På strendene sør for Polarsirkelen skjer dette tre ganger i året på fastsatte datoer, mens frekvensen nord for Polarsirkelen er to ganger i året. Data fra strender samles inn i hele OSPAR-området og strender gir informasjon om mengde søppel, sammensetning og trender over tid. Det overordnede målet er å stoppe forsøplingen av havet, gjennom å bruke kunnskapen dataen gir for å sette inn tiltak, blant annet mot bestemte plastprodukter.
Forsvarlig avfallshåndtering er viktig for å redusere påvirkningen avfall som plast kan på helse, miljø og klima. Mangel på kapasitet eller fungerende avfallsløsninger er hovedårsaken til at avfall havner i havet. Den største andelen plastforsøpling i havet er fra kilder på land. I tillegg kommer de sjøbaserte kildene; forsøpling som oppstår gjennom aktiviteter til sjøs. Dette kommer av manglende håndtering av ordinært husholdningsavfall eller tap av utstyr og avfall fra aktivitet om bord.
Avfall kommer av måten vi produserer og forbruker på. Det et nasjonalt mål at veksten i avfallsmengden skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten, og at mest mulig av avfallet blir brukt som en ressurs. I en sirkulær økonomi må produktene vare så lenge som mulig, repareres, oppgraderes og brukes om igjen. Når produktene ikke kan brukes om igjen i sin opprinnelige form, kan materialet gjenvinnes og brukes som råvarer inn i ny produksjon. Ved å bruke produkter og avfall om igjen, utnyttes de samme ressursene flere ganger og minst mulig går tapt. Målet at innen 2025 skal andelen plastemballasje som gjenvinnes i Norge være på 50%.
Bevisstheten om marin forsøpling er økende nasjonalt og globalt. Mange er i dag klar over at forsøpling er et miljøproblem, men alle er ikke like bevisste om hvordan hver enkelt bidrar til forsøpling og årsakene til at forsøpling skjer.
Forebygging krever ofte både endringer i praksis, kultur og holdninger. Dette forutsetter motivasjon og endringsvilje. Endringer av innarbeidete vaner krever en vedvarende innsats slik at ny praksis blir det nye måten å gjøre noe på.
Tradisjonelt så har holdningsarbeid dannet grunnlag for endring, men forskning viser at rekkefølgen kan være motsatt. Handlingsendringer påvirker også våre holdninger og verdier, og kan gi en bredere effekt.
Holdningsarbeid er ikke tilstrekkelig alene. Det er viktig at praktiske forutsetninger for å forebygge marin forsøpling er på plass for å kunne lykkes, som infrastruktur, egnet teknologi og lovverk.
Hva kan du gjøre for å hjelpe?
Vi kan alle gjøre en forskjell for å redusere forsøplingen av havet. Men hvordan? Her har vi samlet noen tips til hvordan du kan bidra til å stoppe forsøplingen av havet.
Strandrydding er et tiltak alle kan være med på for å redusere marin forsøpling fra naturen. I Rydde får du oversikt over ryddeaksjoner eller du kan opprette en egen aksjon og invitere med deg venner og familie. Det å rydde søppel du kommer over på tur bidrar også.
Registrer det du rydder
Beslutningstakere trenger informasjon om omfanget av forsøplingen i Norge, hva det finnes mest av og hvor. Er du frivillig rydder kan du registrere hva du har ryddet og også melde inn forsøpling i Rydde.
Tapte fiskeredskaper fra fritidsfiske fører til spøkelsesfiske og marin forsøpling. Dersom du finner eller selv mister fiskeutstyr når du er på havet kan du melde ifra til Fiskeridirektoratet via Fritidsfiskeappen. Det gir organisasjoner som rydder under oversikt over forsøpling og det tapte utstyret kan bli ryddet.
Her finner du også gode tips til hva du kan gjøre for å unngå tap når du er på havet.
God avfallshåndtering er vesentlig i arbeidet med å forebygge marin forsøpling. Dersom ikke avfall blir håndtert på en god måte, risikerer vi at det havner i sjøen via avløp eller vær og vind. Kildesortering gjør også at brukt plass blir en ressurs, fordi den kan resirkuleres.
Ta bevisste valg og tenk over hva tekstilene og produktene du kjøper er laget av. Det å kjøpe mindre og å være en bevisst forbruker reduserer ikke bare plasten i havet, men er også bra for miljøet og klimaet.
Over halvparten av tekstilene som produseres i dag er av plast eller har plast i seg. Disse klærne er laget av materialer som polyester, nylon og akryl. Klær slipper fra seg masse små fibrer når de vaskes, og disse kan fraktes ut i miljøet og havet via avløpsvann.
Internasjonalt arbeid
Oppmerkosmheten rundt marin forsøpling har økt stort siden 2013, både nasjonalt og internasjonalt. Kunnskapen har vokst, og det er publisert mye forskning på temaet.
Det har også vært en betydelig innsats internasjonalt med marin forsøpling, både regionalt, i EU og globalt.
Forsøpling av havet er i dag et globalt erkjent problem, og internasjonalt samarbeid gjennom avtaler med globale mål, avtaler, lovverk og økonomisk bistand er avgjørende for å redusere og forebygge marin forsøpling.
I mars 2022 vedtok FNs miljøforsamling at det skal startes et arbeid med å få på plass en rettslig forpliktende global avtale om å stanse plastforurensingen i verden. Avtalen vil gjelde både i havet, på land og i andre deler av miljøet. Målet er at den globale plastavtalen skal være klar i løpet av 2024.
Veiledere
Regelverk
Forsøpling er regulert i forurensningsloven og forurensningsforskriften. Ingen må tømme, etterlate, oppbevare eller transportere avfall slik at det kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet.