Kartlegge forurenset grunn

Behov for å kartlegge

Det er behov for å kartlegge om grunnen er forurenset når:

• det er planlagt terrenginngrep, som oftest bygge- og graveaktivitet, på et sted der det er påvist eller grunn til å tro at grunnen er forurenset. Saken omfattes da av forurensningsforskriften kapittel 2 Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider.
• forurensningsmyndigheten har pålagt undersøkelser etter forurensningsloven § 51.
• den ansvarliges tiltaksplikt etter forurensningsloven § 7, 2. ledd har inntrådt.
• en bedrift har fått krav om å utarbeide en tilstandsrapport etter forurensningsforskriften §§ 36-21 og 36-22.

I enkelte tilfeller bør en også kartlegge grunnen ved kjøp eller salg av en eiendom eller ved andre privatrettslige interesser.

Mål med å kartlegge

Målet med å kartlegge forurenset grunn er å få svar på:

• om grunnen er forurenset med helse- og miljøfarlige stoffer over normverdier, jamfør vedlegg 1 i forurensningsforskriften kapittel 2
• hvilke helse- og miljøfarlige stoffer som er til stede og i hvilke konsentrasjoner, nivåer eller mengder
• hvordan forurensningens utbredelse, både vertikalt og horisontalt, er
• om forurensningen utgjør en risiko for mennesker og/eller miljø
• om det er behov for tiltak for å redusere eksponering av forurensning til mennesker og/eller miljø

Framgangsmåte

I de fleste saker stilles det krav om at kartlegging av forurenset grunn skal gjennomføres i tråd med denne veilederen og med utgangspunkt i standarden ISO 10381-5 "Veiledning for fremgangsmåte for undersøkelse av grunnforurensning på urbane og industrielle lokaliteter".

Omfanget og fremgangsmåten vil variere avhengig av:

• om saken er omfattet av kapittel 2 i forurensningsforskriften eller forurensningsloven
• sakens størrelse, forurensningsgrad og kompleksitet

I de fleste saker stilles det krav om at kartleggingen skal gjennomføres av firma eller foretak med relevant faglig kompetanse innen forurenset grunn.

Kartlegging i tre faser

Kartleggingen gjennomføres som hovedregel i tre faser med økende detaljeringsgrad:

1. innledende studie
   (kalt innledende undersøkelser i ISO-standard ISO 10381-5)
2. undersøkelse av forurenset grunn
   (også kjent som orienterende undersøkelser i ISO-standard ISO 10381-5)
3. supplerende undersøkelser av forurenset grunn der forurensningen avgrenses og/eller det tas prøver for å vurdere risiko og/eller spredning
   (også kalt hovedundersøkelse i ISO-standard ISO 10381-5)