Miljømål

Miljømålene skal uttrykke ønsket grad av beskyttelse for mennesker og miljø og definere hensikten med tiltaket eller oppryddingen.

Miljømålene skal:

  • definere ønsket grad av beskyttelse for mennesker og natur eller miljø sammenlignet med eksisterende eller fremtidig arealbruk
  • tydeliggjøre brukerkonflikter og definere hensikten med tiltak eller oppryddingen for selve lokaliteten og eventuelt påvirkede resipienter

Overordnede miljømål, nasjonale og regionale føringer

Arbeidet med opprydding i forurenset grunn styres av nasjonale føringer gitt gjennom stortingsmeldinger, regelverk, veiledere til regelverket og nasjonale mål.

Det er særskilt to nasjonale miljømål innen området forurensning som legges til grunn i arbeidet med forurenset grunn:

  • forurensning skal ikke skade helse eller miljø
  • bruk og utslipp av kjemikalier på prioritetslista skal stanses

Konkret skal tiltak og opprydding i forurenset grunn hindre eller redusere at forurensningen i grunnen medfører negative konsekvenser for mennesker og miljø. I tillegg skal tiltak og opprydding bidra til å redusere eller fjerne prioriterte helse- og miljøfarlige stoffer fra kretsløpet.

De nasjonale føringene, sammen med regionalt og lokalt fastsatte planbestemmelser, gir retningslinjer og rammer for arbeidet med forurenset grunn. De nasjonale og regionale miljømålene er overordnede, og det er behov for å utarbeide mer konkrete og stedsspesifikke miljømål og tiltaksmål i hver enkelt sak.

Stedsspesifikke miljømål og tiltaksmål

I saker hvor det gjennomføres tiltak eller opprydding i forurenset grunn, må du definere målene med oppryddingen, identifisere aktuelle brukerkonflikter, og beskrive hvilke tiltak som skal gjennomføres for å nå målene. For å tydeliggjøre dette skal du utarbeide stedsspesifikke miljømål og tiltaksmål. Se eksempler under.

Stedsspesifikke miljømål og tiltaksmål bygger på nasjonale og regionale føringer og beskriver målet med tiltakene og hvordan tiltakene skal gjennomføres.

Du skal formulere stedspesifikke miljømål og tiltaksmål tidlig i prosessen. Underveis som du henter inn mer informasjon, kan det bli behov for å justere eller endre miljømålene du har satt. Etter tiltaket er gjennomført, skal du sammenligne resultatene opp mot miljømålene for å vurdere om tiltaket har hatt tiltenkt effekt.

Hva du skal utarbeide stedsspesifikke miljømål og tiltaksmål for, vil avhenge av sakens størrelse, karakter og kompleksitet. For bygge- og gravesaker eller for små eller ukompliserte saker hvor arealbruk er definert og forurensningsgraden er lav, er det ofte tilstrekkelig at du formulerer miljømål og tiltaksmål knyttet til tilstandsklassesystemet og områdets arealbruk.

I større oppryddingssaker er det behov for å sette stedsspesifikke miljømål og tiltaksmål utover arealbruk. Dette kan for eksempel være miljømål for menneskers helse, naturmangfold, terrestrisk økosystem, resipienter eller vannforekomster og kulturminner.

Eksempler på brukerkonflikter, stedsspesifikke miljømål og tiltaksmål

Viktige hensyn

  • faktisk arealbruk
  • nærhet til mer følsom arealbruk, for eksempel barnehager og boligområder

Brukerkonflikt

  • Forurensningen i grunnen overskrider tilstandsklassen satt for områdets arealbruk, for eksempel bolig.

Stedsspesifikke miljømål

  • Konsentrasjoner av helse- og miljøfarlige stoffer skal ikke overskride tilstandsklasse 2 i øverste meter og tilstands-klasse 3 i dypereliggende lag.

Tiltaksmål

  • Forurensning over akseptkriteriene skal fjernes og leveres til godkjent mottak.

Brukerkonflikt

  • Dagens forurensningssituasjon sikrer ikke god nok beskyttelse av mennesker.

Stedsspesifikt miljømål

  • Området skal kunne benyttes som boligområde uten risiko for uakseptabel eksponering av helse-/miljø¬farlige stoffer.

Tiltaksmål

  • Forurensning over akseptkriterier fjernes og leveres til godkjent mottak.

Viktige hensyn

  • levende økosystem i jorda
  • fremmede arter
  • rødlistede arter
  • vernede eller prioriterte naturtyper

Levende økosystem i jorda

  • Brukerkonflikt
    Dagens forurensningssitua­sjon er en belastning på det lokale terrestriske økosystemet.
  • Stedsspesifikke miljømål
    Forurensningen skal ikke medføre negative effekter på mer enn 25 prosent av organismene i jorda.
  • Tiltaksmål
    Redusere forurensning ned til akseptabelt nivå.

Rødlistede arter

  • Brukerkonflikt
    Tiltak for å fjerne eller redusere forurensning kan medføre negative effekter på rødlistede arter i området.
  • Stedsspesifikke miljømål
    Artsmangfoldet i området skal gjenopprettes eller opprettholdes.
  • Tiltaksmål
    Tiltak for å redusere forurensningen i grunnen skal, så langt mulig, ikke medføre negative effekter på rødlistede arter i området. Det skal gjennomføres avbøtende tiltak (beskriv tiltak) slik at naturen kan reetableres raskt.

Fremmede arter

  • Brukerkonflikt
    Tiltak, håndtering og disponering av jordmasser kan medføre spredning av fremmede arter.
  • Stedsspesifikke miljømål
    Før tiltak skal fremmede arter i området kartlegges og kartfestes. Tiltak og disponering eller håndtering av masser skal ikke medføre spredning av fremmede arter.
  • Tiltaksmål
    Fremmede arter skal fjernes fra området ifm. tiltak og håndteres i tråd med regelverk. Innkjørte masser skal ikke inneholde fremmede arter.

Brukerkonflikter

  • Dagens forurensningssituasjon medfører spredning til nærliggende sårbare resipienter.
  • Spredning kan medføre risiko for at miljøkvalitets-standarder (AA-EQS) overskrides.
  • Lokaliteten bidrar med spredning av stoff omfattet av prioritetslista.

Stedsspesifikke miljømål

  • Konsentrasjoner av helse- og miljøfarlige stoffer skal ikke overskride stedsspesifikke akseptkriterier i utløp til resipient.
  • Forurensningen skal ikke overskride beregnet akseptabel konsentrasjon i grunnvann eller overflatevann.
  • Spredningen per år av “stoff X” skal reduseres med Y prosent.

Tiltaksmål

  • fjerne forurensede masser som overskrider tilstandsklasse 3
  • fjerne kilde eller redusere spredning til nærliggende bekker og vannforekomst i henhold til beregninger i spredningsverktøyet

Eksempler; kulturminnersamiske interesser, freda eller verna bygg eller trær.

Brukerkonflikter 

  • Tiltak mot forurensningen er i direkte konflikt med kulturminner, samiske interesser eller freda eller verna bygg eller trær i området.

Stedsspesifikke miljømål 

  • Før tiltak, skal fremmede arter i området kartlegges og kartfestesTiltak og disponering eller håndtering av masser skal ikke medføre spredning av fremmede arter. 

Tiltaksmål

  • Konkrete tiltak og avveininger må vurderes i hver enkelt sak i samråd med andre myndigheter.

Når miljømålene er i konflikt med hverandre

Miljømålene kan komme i konflikt med hverandre. Eksempelvis kan et miljømål om å bevare et kulturminne være i konflikt med målet om å redusere forurensningen i området.

Et annet eksempel er at hensynet til støy for naboer, ved kjøring eller transport, kan være i konflikt med behovet for å kjøre ut store mengder forurenset masse.

Disse konfliktene og hvor mye de vektes, må komme tydelig fram som hensyn i hele prosessen, slik at valg av miljømål blir så riktig og godt begrunnet som mulig.

Miljømål i lys av annet relevant regelverk

Forurenset grunn kan medføre spredning av forurensning til nærliggende bekker og vannforekomster. Tiltak for å redusere eller begrense forurensning på land vil dermed også kunne bidra positivt for nærliggende bekker og vannforekomst(er), ved at mindre forurensning spres.

I forbindelse med tiltak mot forurensning på land og spredning av forurensning, er det vanlig at du formulerer miljømål for å beskytte nærliggende bekker og vannforekomst.

I vannforskriften er det definert miljømål for overflatevann, kunstig og sterkt modifiserte vannforekomster og grunnvann. Under er miljømålene i vannfroskriften kort oppsummert:

  • Alle overflatevannforekomster i Norge skal oppnå god økologisk og kjemisk tilstand. Tilstanden i overflatevannet skal beskyttes mot forringelse, og om nødvendig forbedres eller gjenopprettes. For overflatevann vil god kjemisk tilstand si at det for de prioriterte stoffene ikke skal forekomme høyere konsentrasjoner enn miljøkvalitetsstandardene (EQS) i vedlegg VIII i vannforskriften. Andre stoffer enn de i vedlegg VIII inngår i vurderingen av økologisk tilstand.
  • Grunnvannsforekomster skal oppnå god kjemisk og kvantitativ tilstand. For grunnvann skal konsentrasjoner av stoffer ikke overstige terskel- og vendepunktverdiene i vedlegget IX.
  • Kunstige og sterkt modifiserte vannforekomster skal ha minst godt økologisk potensial og god kjemisk tilstand.

Forurensning og tiltak mot forurensning kan ha effekter på naturmangfoldet.

I en del saker med forurenset grunn, må du derfor formulere miljømål knyttet til beskyttelse eller ivaretakelse av naturmangfoldet. Dette er særskilt viktig i områder med mye natur, for eksempel LNF-områder, parker og skog, og i saker hvor det er påvist rødlistede arter og/eller utvalgte naturtyper eller verneområder.

I slike tilfeller vurderer du hvilke konsekvenser forurensningen kan ha på naturmangfoldet, samt hvilke effekter selve tiltaket mot forurensningen kan ha på naturmangfoldet.

Kulturminner i grunnen kan oppdages i forbindelse med undersøkelser eller tiltak i forurenset grunn.

Kulturminneloven sier at ingen må sette i gang tiltak som kan skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller skjemme kulturminner.

Tiltakshaver har en meldeplikt og en undersøkelsesplikt. I saker hvor det er kulturminner i eller rundt grunn som er forurenset, bør du gå i dialog med aktuelle myndigheter (Byantikvaren, Riksantikvaren, Sametinget, Fylkeskommunen med flere) og sette miljømål som sikrer at tiltak mot forurensningen ikke medfører skade på kulturminnene.

Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til (kulturminneloven § 2).

Kulturminneloven slår fast at kulturminner fra middelalder og bakover i tid (før 1537) er automatisk fredet. De mest relevante punktene i kulturminneloven sett opp mot arbeid i forurenset grunn på land er:

  • undersøkelsesplikt for offentlige og større private tiltak for å avklare mulige konflikter med kulturminner før arbeid iverksettes
  • meldeplikt til kulturminnemyndighetene ved funn av automatisk fredede kulturminner, og stans i arbeidet dersom undersøkelser eller tiltak berører funnet
  • forbud mot å grave ut, tildekke, skjule eller flytte kulturminner og forbud mot tiltak som kan skade, ødelegge, forandre eller skjemme kulturminner
  • dispensasjon fra kulturminneloven avgjøres av Riksantikvaren etter søknad. Dette kan for eksempel gjelde tillatelse til inngrep i et automatisk fredet kulturminne eller vilkår om gransking av kulturminner.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid