Undersøkelser av forurenset grunn

I en undersøkelse av forurenset grunn skal du:

• lage en prøvetakingsstrategi eller -plan basert på resultater fra innledende studie og miljømålene ved lokaliteten
• gjennomføre prøvetaking med hensiktsmessig metode og på en trygg måte
• analysere prøver for å finne konsentrasjoner av helse- og miljøfarlige stoffer i grunnen
• sammenligne analyseresultater med normverdier og klassifisere prøvepunkter etter tilstandsklasser for forurenset grunn
• vurdere behov for risikovurdering av helse og spredning til miljø som følge av forurenset grunn
• vurdere behov for supplerende undersøkelser og tiltak

Du skal bruke fagfolk med relevant faglig kompetanse når du undersøker grunnen for forurensning.

Prøvetakingsstrategi

Prøvetakingen skal sikre at mest mulig av forurensningen i grunnen blir avdekket.

Ved valg av prøvetakingsstrategi er antall prøvepunkter og prøveplassering sentralt. Dette vil avhenge av om den innledende studien har avdekket kjente eller potensielt ukjente punktkilder til forurensning, eller om det er diffuse kilder til forurensning. På mange lokaliteter kan det være både diffus forurensning og punktkilder, og hva som er tilstrekkelig antall prøvepunkter og prøver vil variere fra sak til sak.

Undersøkelse av grunnforurensning skal gjennomføres med utgangspunkt i standarden NS-ISO 10381-5 "Veiledning for fremgangsmåte for undersøkelser av grunnforurensning på urbane og industrielle lokaliteter." Det står også mer om prøvetakingsstrategi i ISO 10381-1 "Soil quality — Sampling — Part 1: Guidance on the design of sampling programmes".

Forurensningsmønster

Innen grunnforurensning er det vanlig å ta utgangspunkt i tre ulike forurensningsmønstre:

Antall prøvepunkter

Antall prøvepunkter som er nødvendig for at du kan danne deg et tilfredsstillende bilde av forurensningssituasjonen på en lokalitet, er gitt i tabellene under. Tabellene viser minimum antall prøvepunkter relatert til størrelsen og arealbruk på lokaliteter med henholdsvis diffus og homogen forurensning, punktkilder med kjent lokalitet og punktkilder med ukjent lokalitet.

1. Diffus og homogen forurensning - Antall prøvepunkter relatert til størrelse, arealbruk og forurensningsmønster 

2. Punktkilder med kjent lokalisering - Antall prøvepunkter relatert til størrelse, arealbruk og forurensningsmønster på lokaliteter med punktkilder med kjent lokalisering

3. Punktkilder med ukjent lokalisering: Antall prøvepunkter relatert til størrelse, arealbruk og forurensningsmønster på lokaliteter med punktkilder med ukjent lokalisering

Antall prøvepunkter er høyere på en eiendom som skal brukes til bolig enn på for eksempel en industritomt. Det vil si at det kreves flere prøvepunkter ved mer følsom arealbruk. Årsaken er at konsekvensen ved ikke å oppdage en forurensning er mer alvorlig ved følsom arealbruk.

Med arealbruk menes slik den framgår av kommuneplanen eller slik kommunen planlegger framtidig bruk av området. Du finner eksempler på hva som inngår i ulik arealbruk i kapitlet om tilstandsklasser.

Antall prøvepunkter og antall prøver

Antall prøvepunkter som er oppgitt i tabellene over, er minimum antall prøver.

Alle prøvepunktene skal som hovedregel kartlegges fra terreng og ned til der grunnen ikke lenger er forurenset. Det betyr at du ofte må ta flere prøver i ett og samme prøvepunkt. Dette gjelder også i øverste meter.

Ofte vil grunnen bestå av flere ulike lagdelinger eller jordarter. Du skal prøveta ulike jordarter (lagdelinger) hver for seg, for eksempel fyllmasser, sand og leire, i tråd anbefalingene i NS-ISO 10381-5.

Antall prøver i et prøvepunkt vil derfor avhenge av jordens lagdelinger, men også grunnforhold, dybde til naturlig grunn (som regel naturlig avsatt leire), påvist eller observert forurensning og planlagte gravedybder i utbyggingsprosjekter.

Vi anbefaler heller ikke bruk av horisontale blandprøver. Horisontale blandprøver betyr å blande sammen prøver fra flere prøvepunkter. I noen tilfeller kan det likevel være hensiktsmessig, eksempelvis på store arealer med homogen eller diffus forurensning. Les mer om dette i NS-ISO 10381-5.

Innsending av prøver til analyse kan gjerne gjøres i flere trinn. Vær oppmerksom på at tilstandsklassene skiller mellom øverste meter (0-1m) og dypereliggende lag.

Avvik fra anbefalinger om antall prøvepunkter

Vær oppmerksom på at antall prøvepunkter i tabellene over er et minimumsantall. Ofte vil det kreves flere prøvepunkter enn det som er omtalt over for å kartlegge forurensningen i grunnen tilstrekkelig.

Ved enkelte lokaliteter kan det være aktuelt å redusere antall prøvepunkter i forhold til areal og anbefalingene i tabellene over. Valget skal begrunnes ved rapportering. Lokaliteter der dette kan være aktuelt er:

• prosjekter der alle masser skal graves ut og leveres til godkjent mottak
  Gjenværende masser på tomten skal tilfredsstille krav til arealbruk. Krav fra mottaket og avfallsforskriften er sentralt for gravemasser. Husk likevel at du alltid skal kjenne til forurensningen i grunnen godt, både for å sikre trygge arbeidsvilkår, for å hindre spredning av forurensning underveis i gravearbeidet og for å kunne sortere oppgravde masser etter forurensningsgrad med tanke på videre avfallshåndtering.
• ved store lokaliteter (> 100 000 m2) kan det gjøres unntak i hovedregelen om økning av antall prøver per 1 000 m2 over 10 000 m2. Dette må avgjøres skjønnsmessig i hvert enkelt tilfelle.
• det er store bygg eller annen infrastruktur som gjør at det er ikke mulig (eller svært kostbart) med prøvetaking ved deler av lokaliteten. Supplerende prøvepunkter tas da i en senere fase.
• lokaliteter der du kan gjenbruke resultater fra tidligere undersøkelser av grunnen.
• deler av lokaliteten har berg i dagen 
  Arealet justeres da ned i henhold til tabellene over.

Prøvetakingsmetoder

Prøver av jord eller løsmasser tas ved bruk av håndholdt utstyr eller ved hjelp av gravemaskin eller borerigg.

De ulike metodene har sine fordeler og ulemper/begrensninger. Les mer om prøvetakingsmetoder i ISO 10381-2 Soil quilt — Sampling — Part 2: Guidance on sampling techniques. I tillegg arrangeres det jevnlig bransjekurs i prøvetaking av forurenset grunn.

Ved lokaliteter der det er mistanke om syredannende bergarter, må du ta ut tilstrekkelig antall prøver av berg til kjemisk analyse. Dette er nærmere beskrevet i følgende publikasjoner fra Miljødirektoratet.

Hva skal du analysere for?

Du skal analysere for alle stoffer som er relevant for den aktuelle forurensningssituasjonen, inkludert stoffer det ikke er utarbeidet normverdier eller tilstandsklasser for, om dette er relevant.

De kommersielle analyselaboratoriene tilbyr både enkeltanalyser og analysepakker som omfatter de mest relevante stoffene. Som minimum standard analysepakke for jordprøver skal følgende inngå:

• metaller (minimum arsen, bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink)
• PAH, PCB, THC/alifater og BTEX (aromater)

I tillegg skal et utvalg prøver analyseres for TOC (totalt organisk karbon), som er relevant dersom massene skal deponeres eller om det skal vurderes risiko og/eller spredning fra forurenset grunn.

I by- og industriområder, hvor det har pågått forurensende aktiviteter over lang tid, bør et utvalg jordprøver også analyseres for et utvidet analyseprogram for å avdekke eventuell forurensning av andre helse- og miljøfarlige stoffer enn de som inngår i standard analysepakke.

Hva du skal analyse for vil ofte avhenge av områdets bruk og historikk. Noen helse- og miljøfarlige stoffer påvises ofte på bestemt bruk og/eller type industri. Eksempelvis påvises ofte tributyltinn (TBT) ved skipsverft, plantevernmidler ved gartnerier og per- og polyfluoralkylstoffer (PFAS) på blant annet brannøvingsfelt og ved papiremballasjebedrifter. På noen lokaliteter må derfor analysepakken utvides for å inkludere andre stoffer enn det som er listet opp over.

Miljødirektoratet har utarbeidet en oversikt over hvilke stoffer som er knyttet til hvilke bransjer.

Ved lokaliteter der du med stor sikkerhet vet hvilket stoff eller hvilke stoffer som har forurenset grunnen, kan du analysere kun for de bestemte stoffene.

Dette kan for eksempel være forurensning på ^^skytebaner eller treimpregnering på områder hvor du vet sikkert at det ikke har pågått annen aktivitet som kan ha forurenset grunnen.

Supplerende undersøkelser av forurenset grunn

I mange tilfeller er det behov for supplerende prøvetaking i en eller flere runder. Ofte utføres supplerende undersøkelser underveis i et prosjekt.

Målet med supplerende undersøkelser kan enten være å kartlegge forurensningen bedre, avgrense omfanget av påvist forurensning eller ta prøver for å innhente informasjon du trenger når du skal gå videre til risikovurdering av spredning og eksponering til mennesker og/eller miljø.

Eksempelvis kan det bli behov for å ta prøver under bygg, kabler eller andre hindringer som er blitt sanert, prøvetaking for å avgrense forurensning, kontrollprøver etter utgraving av forurensede masser eller fjerning av en oljetank.

Underveis i et tiltak eller en utgraving kan du i tillegg treffe på annen type masser enn tidligere kartlagt, for eksempel masser med lukt, synlig forurensning eller mye avfall. Da er det også er behov for å kartlegge forurensningsgrad og avgrense området.

Prøvetaking for å avgrense forurensning

Forurensningens utbredelse skal avgrenses både vertikalt og horisontalt. Om mulig skal dette skje før tiltaksfasen, for å minimere risiko for spredning under tiltaket og for å legge til rette for god planlegging av håndtering, mellomlagring, disponering og utkjøring av gravemasser til godkjent deponi.

Eksempel på prøvetakingsstrategi for å avgrense forurensning er vist i figurene under, hvor forurensning i tilstandsklasse 4 – 5 er avgrenset med supplerende prøvetakingspunkter. Dette kan også være aktuelt rundt masser i tilstandsklasse 1, for å kartlegge grensen mellom ikke forurensede masser og forurensede masser.

Forurensningen skal også avgrenses vertikalt og dette gjør du ved å undersøke ned til naturlig grunn (som leire) eller berg, men geologien i området vil være avgjørende. Supplerende prøvetaking i dybden kan også inkludere prøvetaking av gjenværende masser etter tiltaksgjennomføring, for eksempel gjenværende masser under planlagt nybygg.

Prøvetaking med hensyn til spredning og eksponering

Ved en spredningsvurdering må spredningsveier for forurensning i grunnen bestemmes. Aktuelle spredningsveier, forslag til prøvepunkter og metode for prøvetaking er gitt i tabellen under. Dette er viktige inputparametere om eller når du skal utføre risikovurdering for human helse, terrestrisk miljø eller spredning.

Eksponering, for eksempel gassmålinger eller konsentrasjoner i biota, vil gjøre en risikovurdering mer spesifikk. Uten spesifikke inngangsdata må risikovurderingen gjøres på et konservativt grunnlag ved bruk av sjablongverdier, det vil si konservative parametere i risikovurderingsverktøyene.

Aktuelle spredningsveier, og forslag til prøvepunkter (ikke uttømmende)

Utlekkingstester

Med utlekkingstester, det vil si ristetest og kolonnetest, undersøker du hvor mye av påvist forurensning som potensielt kan lekke ut av massene. Slike tester kan du bruke når du skal vurdere risiko av og spredning fra forurenset grunn.

Utlekkingstester kan også benyttes for å beregne en stedsspesifikk fordelingskoeffisient (Kd) for aktuelle helse- og miljøfarlige stoffer ved din lokalitet, som kan erstatte sjablongverdien på Kd i en risikovurdering. Dette gjør dine vurderinger mer virkelighetsnære.

Hvordan minimere usikkerhet og unngå feil

Det er knyttet usikkerhet og feilkilder til prøvetaking, håndtering av prøver og ved kjemisk analyse i laboratoriet. For at du skal minimere usikkerhet og unngå feil anbefales:

• en god innledende studie for å redusere risikoen for at du ikke oppdager alvorlig forurensning
• å bruke firma eller fagfolk med kompetanse innen forurenset grunn i forbindelse med prøvetaking og håndtering av forurensede jordmasser
• å utføre kjemiske analyser i henhold til akkrediterte metoder hos spesialiserte laboratorier. Snakk med laboratoriet slik at du bruker korrekt utstyr, emballasje og samler tilstrekkelig prøvemateriale i felt.