Når skal du vurdere risiko fra forurenset grunn?

Alle kartlagte lokaliteter med forurenset grunn som overstiger normverdier eller naturlige bakgrunnsnivåer i området, skal gjennomgå en form for risikovurdering.

Nødvendig omfang av risikovurderingen vil imidlertid variere fra sak til sak, og styres blant annet av forurensningsnivå, arealbruk og miljømål for lokaliteten. Tilstandsklassesystemet setter også øvre rammer for hvilke forurensningsgrader som kan aksepteres med risikovurdering på lokaliteter med arealbruk som er omfattet av dette systemet.

Generelt kan det være relevant å gjøre en stedsspesifikk risikovurdering dersom:

• tilstandsklassesystemet åpner for risikovurdering av noe høyere TK i dypereliggende jord
• lokaliteten har en arealbruk som ikke er dekket av tilstandsklassesystemet
• du har påvist forurensning med stoffer som det ikke er utarbeidet normverdier eller tilstandsklasser for

Veilederen legger opp til en trinnvis framgangsmåte, fordelt på tre trinn

En trinnvis tilnærming gjør at enkle saker avklares raskt uten omfattende tids- og ressursbruk.

Større ressurser må imidlertid settes inn for å avklare risiko i mer kompliserte og/eller alvorlige situasjoner. Datagrunnlaget utvides for hvert trinn slik at man reduserer usikkerheten og bedrer beslutningsgrunnlaget.

Denne veilederen er ikke tilpasset eller egnet for vurdere saker med syredannenede bergarter. 

Forenklet risikovurdering - trinn 1

En forenklet risikovurdering (trinn 1) avgjør om det er en risiko ved å sammenligne med normverdier for forurenset grunn, bakgrunnsverdier og tilstandsklasser for forurenset grunn.

I en forenklet risikovurdering vurderer du om forurensningen i grunnen overskrider eller er innenfor tilstandsklassene som normalt aksepteres for gjeldende arealbruk på lokaliteten.

Du må også vurdere om tilstandsklassene er konservative nok for lokalitetens miljømål, eller om det er spesielle forhold ved din lokalitet som tilsier at man må være mer konservativ i vurderingene.

Stedsspesifikk risikovurdering

Dersom du skal gjøre en stedsspesifikk risikovurdering for menneskers helse eller spredning er det i beregningsverktøyene mulig å beregne stedsspesifikke akseptkriterier eller grenseverdier og estimert spredning for de ulike stoffene som lokaliteten er forurenset med.

Det vil være ulike konsentrasjoner, også for samme helse- og miljøskadelige stoff, som utgjør risiko for henholdsvis menneskers helse, spredning og økosystem. I trinn 1 brukes hovedsakelig konservative sjablongverdier i beregningsverktøyene, men man legger som minimum inn analyseresultater fra jordprøver, areal (størrelse på forurenset område) og nedbørsdata fra nærmeste målestasjon.

Stoffer uten normverdier

Det finnes mange helse- og miljøskadelige stoffer som det ikke er utarbeidet normverdi for. Dersom det påvises forhøyede konsentrasjoner av stoffer uten normverdi, skal det gjøres en vurdering av om området anses som forurenset ved å beregne en lokal normverdi for stoffene.

Stoffer eller arealer uten tilstandsklasser 

For stoffer uten tilstandsklasser eller for arealbruk som ikke er omtalt i tilstandsklassesystemet, må du gjennomføre en risikovurdering for mennesker, spredning og terrestrisk økosystem dersom det påvises forurensning.

Utvidet risikovurdering - trinn 2 og 3

I trinn 2 bytter du ut mange av sjablongverdiene i trinn 1 med stedsspesifikke data om lokaliteten. Informasjon om dette henter du fra litteratursøk, feltarbeid og laboratorieforsøk.

En utvidet risikovurdering (trinn 2) er relevant dersom:

• forurensningen er omfattende, komplisert, eller flere ulike medier, for eksempel porevann, grunnvann og resipient, er forurenset
• forurensningen på lokaliteten overskrider akseptable tilstandsklasser for aktuell arealbruk, men tilstandsklassesystemet åpner for risikovurdering av høyere tilstandsklasser
• det er påvist helse- og miljøfarlige stoffer det ikke er utarbeidet normverdier og/eller tilstandsklasser for
• områdets arealbruk er ikke omtalt i tilstandsklassesystemet, eksempelvis LNF-områder
• det er stor usikkerhet rundt forurensningssituasjonen og risikoen, eller  forurensningen ligger i eller nært til sårbare områder som for eksempel verneområder, Ramsarområder eller sårbare resipienter.

Teoretiske beregninger og målinger i felt

I en utvidet risikovurdering (trinn 2) gjennomfører du teoretiske beregninger og modellering basert på informasjon om lokaliteten og data fra feltundersøkelser.

Videre kan risikovurderinger utvides (til trinn 3) ved at du gjennomfører flere målinger i felt, for eksempel gassmålinger i bygg eller innhold av helse- og miljøskadelige stoffer i vann og/eller organismer (biota).

Redusere usikkerhet

En utvidet risikovurdering (trinn 2 – 3) vil være mer kompleks enn en forenklet risikovurdering (trinn 1). Informasjon som innhentes og data som utarbeides reduserer usikkerheten og gjør risikovurderingen mindre konservativ enn en forenklet vurdering.

Dette skyldes at en forenklet risikovurdering i hovedsak baserer seg på konservative standardverdier (sjablongverdier) som skal beskytte det som er sårbart, og i liten grad inkluderer stedsspesifikk informasjon om lokaliteten som vurderes.

Her får du veiledning til tre ulike risikovurderinger som er relevante i arbeid med forurenset grunn:

• vurdere risiko for mennesker (human helse)
• vurdere spredning til resipient
• vurdere risiko for terrestrisk økosystem (kommer)

I mange tilfeller må du vurdere risiko for flere av punktene over.