Vurdere spredning fra forurenset grunn

Her får du veiledning til verktøy du kan bruke for å beregne spredning fra forurenset grunn.

I en spredningsvurdering identifiserer du hvor stor spredningen fra det forurensede området er, hvilke spredningsveier som er aktuelle og hvilke vannforekomster som er mottakere av forurensningen (resipienter).

Beregne spredning

Beregningsverktøyet er utviklet for å vurdere transport fra umettet sone (jordlagene mellom overflaten og grunnvannsnivå) til grunnvann, med videre fortynning ut i en resipient. Verktøyet er ikke egnet for å vurdere avrenning med overflatevann eller flom.

En risikovurdering kan gjøres ved beregning og modellering, eller ved å foreta konkrete målinger i forurensningskilden, mellom kilden og resipient, i resipienten eller i organismer. Miljødirektoratet sitt beregningsverktøy for spredning via grunnvann består av en 3-trinns vurdering:

Verktøyet er basert på en boksmodell hvor henholdsvis umettet sone, mettet sone og resipient er representert med hver sine bokser som antas å være homogene.

Forurensning overføres fra boks til boks med en hastighet som styres av grunnforhold og forurensningsstoffenes fysiske og kjemiske egenskaper.

Modellen tar hensyn til mengden forurensning som finnes i kilden, i hvilken grad stoffene bindes til (sorpsjon) eller frigjøres fra (desorpsjon) jordpartiklene og fortynning av stoffene i resipienten.

De stedsspesifikke forholdene ved lokaliteten du vurderer, har mye å si for hvordan en forurensning spres. Viktige eksempler er jordtype, mengden organisk materiale, nedbør og infiltrasjon, foretrukne spredningsveier som grøfter eller arealer der forurensningen ligger konsentrert - såkalt inhomogenitet eller hot spots.

Eksempler på verdier du kan legge inn i verktøyet i hvert av trinnene

Vurdere resultater

Modellen beregner spredning av forurensningen relatert til tid og estimerer mengder og konsentrasjoner i ulike medier som porevann, grunnvann og resipient.

Beregninger gjøres for gjennomsnitts- og maksimumskonsentrasjon av hvert stoff som er analysert i en av prøvematriksene, så lenge det er oppført i stofflisten.

Resultatene presenteres i form av figurer i fanen "Figur output" sammen med utvalgt nøkkelinformasjon, som vist på figuren under. Verktøyet beregner også mengde utlekking per år og tid til maksimal utlekking av hvert stoff, basert på blant annet grunnvannshastighet og fortynningsfaktor.

Eksempel fra output-arket fra verktøyet som viser utvikling av beregnet konsentrasjon i porevann, grunnvann og resipient, og flere andre nøkkelparametere.

Vurdere resultater opp mot miljømål i resipient

Miljømålene for en resipient er ofte mål om å oppnå god tilstand i grunnvann eller resipient i henhold til vannforskriften. Miljøkvalitetsstandarder (EQS-verdier finner du i Miljødirektoratets veileder Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota.

I tillegg kan det være lokale mål grunnet naturvernområde, sårbar resipient, drikkevannskilde, matproduksjon eller lignende.

For å vurdere risikoen den påviste forurensningen utgjør, kan du se på beregnet resipientkonsentrasjon ved spesifikke år, eller høyeste beregnede resipientkonsentrasjon. Resultatene sammenlignes med miljømålene for resipienten som for eksempel kan være EQS-verdiene som presenteres i grafene under "Figur output" i verktøyet.

Viktige aspekter du bør vurdere i denne sammenheng er:

  • hva miljømålene i resipienten er
  • om lokaliteten din er den eneste kilden til forurensning av resipienten eller om det også finnes andre kilder til forurensning
  • hva dagens tilstand i resipienten og hvilken tilleggsbelastning resipienten tåler før miljømålene overskrides
  • om vannregionen har identifisert spesielle problemstoffer i vannforekomsten
  • om de aktuelle miljøgiftene er begrenset av for eksempel lokale eller nasjonale krav, eller om stoffene står på myndighetenes prioritetsliste

Er det flere utslipp til samme resipient, må du vurdere hvor stort bidrag din lokalitet kan gi for at ikke totalbelastning på resipienten blir for stor. Dette kan eksempelvis gjøres ved å definere et begrenset volum i resipienten som kan påvirkes av din lokalitet.

Alternativt kan du sette som mål at din lokalitet kun kan bidra til å øke konsentrasjonene i resipienten til en viss andel av miljømålene eller grenseverdiene du sammenligner med. Dette er omtalt i eksemplene under.

Hvis risikoen for spredning vurderes å være så stor at man ikke oppnår miljømålene ved lokaliteten, må du vurdere tiltak for å redusere spredningen slik at miljømålene nås.

Spredning av forurensning med overvann

Regneverktøyet er utviklet for å beregne spredning av miljøgifter gjennom grunnvann. Forurensning i grunnen kan imidlertid også spres via overflateavrenning, overvann, ved erosjon og flom.

Vannet vil i disse tilfellene ha andre spredningsveier enn via grunnvann, som kummer, grøfter, overflater, skråninger og direkte ut i resipienter. Slik spredning er i stor grad styrt av nedbør eller snøsmelting og spesielt episodiske hendelser som styrtregn.

Gradient på terreng og mengden vann som terrenget kan infiltrere, for eksempel tett dekke eller tettpakkete masser, har stor betydning for spredning av forurenset grunn via overvann.

For å vurdere utslipp via overvann og erosjon, er prøvetaking i strategiske punkter og med hensiktsmessig utstyr viktig. Du må ta hensyn til nedbørsperioder og se om det er trender gjennom sesongen. Mye nedbør gir større utvasking og erosjon, men kan også fortynne utslippet.

Spredning via overflateavrenning kan stedvis gi et betydelig større utslipp enn via grunnvann. For eksempel er spredning av bly fra forurenset grunn gjennom grunnvann, ofte svært begrenset fordi bly bindes sterkt til jordpartikler (høy Kd-verdi). Hvis din lokalitet har spredning av bly med overvann, vil trolig dette være største spredningsvei av bly fra din lokalitet.

Vurdering opp mot totalutslipp av prioriterte stoffer

I tillegg til å beregne konsentrasjoner av helse- og miljøfarlige stoffer i resipienten over tid, beregner verktøyet mengder stoff transportert til resipienten per år. Dette hjelper deg med å vurdere den totale belastningen på resipienten fra ulike kilder.

I noen tilfeller kan det være relevant at du i tillegg til å vurdere konsentrasjoner i resipient, også vurderer totale mengder som slippes ut i resipienten per år. Dette er først og fremst relevant for helse- og miljøfarlige stoffer på prioritetslista hvor vi har et nasjonalt mål om å redusere eller hindre utslipp av disse stoffene.

I noen tilfeller vil selv betydelige utslipp (mengder per år) ikke medføre overskridelse av AA-EQS i resipient. Dette kan skyldes fortynning, eksempelvis fordi resipienten er stor. Likevel kan utslippet basert på totale mengder per år være stort. I tilfeller hvor spredning av prioriterte helse- og miljøfarlige stoffer bidrar til et betydelig utslipp i resipienten, må du også vurdere miljønytten av å redusere et stort utslipp.

Eksempler

Eksempler på vurdering av spredning fra industritomt langs elv, industri på øy i stor elv og verft ved fjord er gitt i bakgrunnsdokument.

Vanlige utfordringer ved bruk av verktøyet på reelle feltstudier kan for eksempel være:

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid