Om forbrenning av avfall

Enkelte avfallsforbrenningsanlegg benytter rensesystem som også fører til utslipp til vann.

Utslippene fra avfallsforbrenning inneholder stoffer som kan ha negative effekter på helse og miljø, som støv og NOx, forsurende stoffer som HCl, HF og SO₂, og miljøgifter som tungmetaller og dioksiner.

I tillegg dannes nye typer avfall, som bunnaske og filterstøv som må behandles på riktig måte.

EUs industriutslippsdirektiv

Avfallsforskriften kapittel 10 og forurensningsforskriften kapittel 36 gjennomfører EUs industriutslippsdirektiv (direktiv 2010/75/EU, kalt IED).

Avfallsforskriften kapittel 10 om forbrenning av avfall gjennomfører IED kapittel IV. Dette regelverket angir særlige bestemmelser om avfallsforbrenningsanlegg og samforbrenningsanlegg, og erstatter det tidligere EU-direktivet om forbrenning av avfall (direktiv 2000/76/EF om forbrenning av avfall).

Forurensningsforskriften kapittel 36 gjennomfører IED kapittel II. For anlegg som omfattes av vedlegg I til dette forskriftskapitlet gjelder særlige bestemmelser om blant annet saksbehandling og vilkår i tillatelse (forurensningsforskriften § 36-1 andre ledd).

Vedlegg I omfatter sluttbehandling eller gjenvinning av avfall i avfallsforbrenningsanlegg eller samforbrenningsanlegg:

1. for ordinært avfall med en kapasitet på mer enn 3 tonn per time
2. for farlig avfall med en kapasitet på mer enn 10 tonn per dag

Her er det med andre ord en terskel for kapasitet som avgjør om anlegget er omfattet eller ikke.

Anlegg eller deler av anlegg som brukes til forskning, utvikling og prøving av nye produkter og prosesser, omfattes ikke av vedlegg I.

Beste tilgjengelige teknikker (Bat)

Under IED kapittel II utarbeides Bat-referansedokumenter med tilhørende Bat-konklusjoner om hva som regnes som beste tilgjengelige teknikker for å forhindre og begrense forurensning (Bat Reference Documents).

I Bat-konklusjonene fastsettes forpliktende utslippsnivåer forbundet med Bat, såkalte Bat-AEL (Associated Emission Levels). Dette er utslippsgrenser som kan nås ved å bruke Bat.

Bat-konklusjoner for avfallsforbrenning ble publisert 3. desember 2019. For anlegg som omfattes av virkeområdet for Bat-konklusjonen er det fastsatt utslippsgrenser og krav til målinger i del X i avfallsforskriften kapittel 10 (§§ 10-34 til-10-40).

For anleggene som omfattes gjelder disse kravene i tillegg til kravene i forskriftskapitlet for øvrig. Kravene gjelder fra 3. desember 2023.

Det er færre anlegg som er omfattet av disse bestemmelsene enn av avfallsforskriften kapittel 10 for øvrig. Det er også færre samforbrenningsanlegg som er omfattet av del X enn de som er omfattet av forurensningsforskriften kapittel 36 vedlegg I.

Bat-konklusjoner for andre typer virksomhet kan også omfatte avfallsforbrenning eller samforbrenning knyttet til disse virksomhetene, for eksempel Bat-konklusjoner for sementproduksjon (Production of Cement, Lime and Magnesium Oxide) eller Bat-konklusjoner for store forbrenningsanlegg (Large Combustion Plants). Disse Bat-konklusjonene følges opp som enkeltsaker av Miljødirektoratet eller Statsforvalteren.

Forurensningsmyndighet

Miljødirektoratet er forurensningsmyndighet for de fleste anleggene som brenner avfall.

Statsforvalteren er myndighet for samforbrenningsanlegg knyttet til virksomheter som statsforvalteren har myndighet til å gi tillatelse til (punkt 2.2 i rundskriv T-3/12 Statsforvalterens myndighet etter forurensningsloven oreigningslova og produktkontrolloven).

Konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven

Avfallsanlegg for behandling av husholdnings- og næringsavfall ved forbrenning med en kapasitet på mer enn 100 tonn per dag og anlegg for behandling av farlig avfall ved forbrenning er omfattet av forskrift om konsekvensutredninger (§ 6 og vedlegg I nr. 9 og 10). 

Mindre anlegg for avfallsdisponering basert på forbrenning skal konsekvensutredes hvis det kan få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn (§ 8 og vedlegg II nr. 11 b).

Planmyndigheten er ansvarlig myndighet. Forurensningsmyndigheten kan være ansvarlig myndighet dersom tiltaket ikke krever omregulering.

Hvis et anlegg søker om å brenne farlig avfall uten å ha gjort dette tidligere, vil vedlegg I nr. 9 i forskrift om konsekvensutredninger utløse krav om konsekvensutredning.

Hvis et anlegg starter med nye fraksjoner, må det vurderes etter vedlegg I nr. 30. Økning i mengden for en fraksjon er ikke konsekvensutredning-pliktig i utgangspunktet, men det må vurderes dersom utslippene øker.