Virkeområde for avfallsforskriften kapittel 10

Det er ingen nedre grense for anleggenes kapasitet.

Definisjonene av avfall, avfallsforbrenningsanlegg og samforbrenningsanlegg i § 10-3 er sentrale for å avgjøre om et anlegg er omfattet av forskriftskapitlet. I virkeområdet i § 10-2 angis hvilke anlegg som ikke er omfattet.

Avfall

Med avfall menes løsøregjenstander eller stoffer som etter forurensningsloven § 27 skal regnes som avfall. Avfall er etter loven løsøregjenstander eller stoffer som noen har kassert, har til hensikt å kassere eller er forpliktet til å kasserere.

Både ordinært avfall, smittefarlig avfall og farlig avfall omfattes. Avløpsvann og avgasser regnes ikke som avfall.

I forurensningsloven § 27 er det angitt hva som regnes som biprodukt og ikke avfall, og når løsøregjenstander og stoffer som har blitt avfall, skal regnes for å ha opphørt å være avfall. 

Forbrenning av biprodukter som brensel og det som har opphørt å være avfall er ikke omfattet av kapittel 10, men reguleres av annet regelverk (forskrift/særskilt tillatelse).

Avfallsforbrenningsanlegg og samforbrenningsanlegg

Et avfallsforbrenningsanlegg er enhver teknisk enhet samt utstyr som har til hovedformål å varmebehandle avfall, uansett om varmen som oppstår utnyttes (gjenvinnes) eller ikke.

Et samforbrenningsanlegg er enhver teknisk enhet samt utstyr som har til hovedformål å produsere energi eller å framstille eller bearbeide produkter, og som i tillegg varmebehandler avfall.

Både forbrenning ved oksidering og andre termiske behandlingsprosesser – som pyrolyse, gassifisering eller plasmaprosesser – er omfattet dersom gassene som dannes deretter oksideres.

Andre termiske behandlingsprosesser enn forbrenning (pyrolyse, gassifisering eller plasmaprosesser) er likevel ikke omfattet av forskriftskapitlet – dersom gassene som oppstår renses før oksidering slik at de opphører å være avfall, og de ikke kan forårsake høyere utslipp enn ved forbrenning av naturgass. Når det skal avgjøres om disse kriteriene er oppfylt, må alle stoffene som det er satt utslippsgrenseverdier for i kapittel 10 vurderes.

Det er ikke tilstrekkelig å bare vurdere stoffer som vanligvis måles ved forbrenning av naturgass, og som det er satt utslippsgrenser for i forurensningsforskriften kapittel 27 og 31 om utslipp til luft fra henholdsvi mellomstore og store forbrenningsanlegg.

Ved varmebehandlingsprosesser som pyrolyse, gassifisering eller plasmabehandling, skal avfallsforbrenningsanlegget eller samforbrenningsanlegget omfatte både varmebehandlingsprosessen og den påfølgende forbrenningsprosessen.

Samforbrenningsanlegg som forbrenner husholdningsavfall

For samforbrenningsanlegg som varmebehandler ubehandlet, blandet husholdningsavfall og husholdningsliknede avfall fra handel, industri og institusjoner, gjelder kravene til avfallsforbrenningsanlegg i forskriftskapitlet del II-IX.

Samforbrenningsanleggene har dermed strengere krav hvis de behandler slikt avfall. Dette gjelder likevel ikke hvis avfallet er avfallsfraksjoner oppført i kapittel 11 om farlig avfall vedlegg 1 underkapittel 20-01 som samles inn separat fra avfallsbesitter, eller avfallsfraksjoner oppført i underkapittel 20-02 (hage- og parkavfall, herunder gravlundsavfall).

Unntak for visse typer avfall

Anlegg som kun forbrenner visse typer avfall er ikke omfattet av kapittel 10

For at bestemmelsene i forskriftskapitlet ikke skal gjelde for et anlegg, må alt avfallet som forbrennes være unntatt etter 10-2 andre ledd a-g.

Unntakene gjelder for vanlige forbrenningsanlegg og pyrolyse- og gassifiseringsanlegg.

Vegetabilsk avfall og treavfall

Anlegg som kun forbrenner vegetabilsk avfall og treavfall er under visse forutsetninger ikke omfattet (§ 10-2 a-d).  

Dette gjelder vegetabilsk avfall fra jord- og skogbruk, og treavfall som ikke kan inneholde halogenerte organiske forbindelser eller tungmetaller som følge av overflatebehandling eller behandling med impregneringsmidler.

Videre er forbrenning av vegetabilsk avfall fra næringsmiddelindustrien unntatt, forutsatt at energien utnyttes.

Forbrenning av fiberholdig vegetabilsk avfall fra produksjon av masse fra jomfruelig trevirke og fra produksjon av papir fra masse, er unntatt forutsatt at det forbrennes i et samforbrenningsanlegg på produksjonsstedet og at energien utnyttes.

I mange tilfeller er det åpenbart at bestemmelsene i kapittel 10 ikke gjelder. Men kapittel 10 kan være gjeldende hvis brenselet er forurenset eller blandet med avfall som ikke er unntatt.

Treavfall som kan inneholde halogenerte organiske forbindelser eller tungmetaller som følge av overflatebehandling eller impregnering er ikke unntatt.

Returtrevirke/rivingstrevirke og returflis (RT-flis) kan inneholde halogenerte organiske forbindelser og tungmetaller fordi materialet ofte er blandet, og med ukjent opprinnelse. Dette omfattes som hovedregel av avfallsforskriften kapittel 10. Returtrevirke/rivingstrevirke kan i noen tilfelle være unntatt hvis det er tilstrekkelig kildesortert.

Hvis treavfall eller annet vegetabilsk avfall klassifiseres som farlig avfall, er det alltid omfattet av kapittel 10 (§ 10-2 tredje ledd). Treavfall eller vegetabilsk avfall som er blandet med annet avfall omfattes heller ikke av unntakene.

Unntakene dekker ikke park- og hageavfall. For park- og hageavfall gjelder også krav til utsortering og materialgjenvinning som det er viktig å være oppmerksom på.

Unntakene dekker heller ikke fiskeolje som er avfall. Fiskeolje er animalsk, og omfattes ikke av noen av unntakene i § 10-2. Forbrenning av fiskeolje kan imidlertid være utenfor kapittel 10 dersom oljen er et biprodukt eller har opphørt å være avfall (forurensningsloven § 27).

Brukt frityrolje samlet inn fra for eksempel gatekjøkken er også avfall, og må oppfylle kriteriene i forurensningsloven § 27 andre ledd dersom den skal opphøre å være avfall.

Forurensningsforskriften kapittel 27 regulerer forbrenningsanlegg fra og med 1 MW og inntil 50 MW (mellomstore forbrenningsanlegg).

Forurensningsforskriften kapittel 31 regulerer forbrenningsanlegg fra og med 50 MW (store forbrenningsanlegg).

Anlegg som kun brenner treavfall/annet vegetabilsk avfall som er unntatt fra avfallsforskriften kapittel 10, eller biprodukter eller stoffer som har opphørt å være avfall, kan være omfattet av et av disse forskriftskapitlene avhengig av størrelse på anlegget.

Dyrekadavre, radioaktivt avfall, eksplosivt avfall

Anlegg som kun forbrenner dyrekadavre, radioaktivt avfall eller eksplosivt avfall er ikke omfattet (§ 10-2 e-g).

Anleggene omfattes av annet regelverk.

For forbrenning av dyrekadavre gjelder regelverket for animaliebiprodukter (Mattilsynet er myndighet). Forurensningsloven kan også komme til anvendelse for slike anlegg.

Disponering eller gjenvinning av skrotter og animalsk avfall med behandlingskapasitet på over 10 tonn per dag er omfattet av forurensningsforskriften kapittel 36 vedlegg I, punkt 6.5 (IED-virksomhet).

Unntak ved forsøksvirksomhet

Anlegg som kun benyttes til forsøksvirksomhet kan være unntatt

Anlegg som kun benyttes til forsøksvirksomhet, og som driver forskning og utvikling for å forbedre forbrenningsprosessen for avfall, omfattes ikke forutsatt at anlegget behandler mindre enn 50 tonn avfall per år (§ 10-2 tredje ledd).