Relativt stabil olje- og gassproduksjon
Olje- og gassproduksjon på norsk sokkel foregår i havområdene Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Produksjonen har vært relativt stabil de siste ti årene.
Produksjonen av olje i Norge har hatt en nedadgående trend etter at det var på sitt høyeste rundt 2000. Den samlede produksjonen av olje og gass på norsk kontinentalsokkel var rundt 233 millioner salgbare standard kubikkmeter oljeekvivalenter (Sm³ o.e.). i 2023.
Olje- og gassvirksomheten påvirker miljøet
Utslipp til luft og sjø, støy fra seismiske undersøkelser – og plassering av installasjoner på havbunnen – påvirker miljøet.
Store utslipp til luft, vann og havbunn
Leting etter og utvinning av olje og gass fører til store utslipp til luft, sjø og havbunn. Både virksomheten på feltene, legging av rørledninger, transport av olje og gass og foredling fører til utslipp.
Når feltene stenges, bidrar blant annet fjerning av installasjoner og utstyr til utslipp og avfall som må håndteres.
Olje- og gassvirksomheten bidrar med en betydelig del av de nasjonale utslippene til luft. Denne sektoren er den er den nest største kilden til utslipp av klimagasser i Norge.
Utslippene vil normalt svinge med produksjonsmengden, men også andre forhold kan spille inn. Energiforbruket vil som regel øke på aldrende felt. Da går også utslippene til luft opp.
Samtidig vil energieffektivisering, elektrifisering med kraft fra land, karbonfangst og lagring og eller vindturbiner til havs kunne gi lavere utslipp per produsert enhet framover. Det samme gjelder tekniske tiltak for økt gjenvinning eller rensing av avgasser.
Utslipp av produsert vann er, sammen med utslipp fra skip, den største kilden til oljeutslipp i Nordsjøen og Norskehavet. Med det produserte vannet følger også betydelig utslipp av miljøfarlige naturlig forekommende stoffer og tilsatte kjemikalier.
Selv om konsentrasjonene av olje og miljøfarlige stoffer i produsert vann er lave, blir de samlede utslippsmengdene store på grunn av store vannvolum.
Det meste av utslippene av kjemikalier på sokkelen er knyttet til bore- og brønnvirksomhet. Utslippsmengdene varierer med aktivitetsnivået.
Etter hvert som reservoarene tømmes, kreves det mer kjemikalier for å få ut oljen og gassen. Bruk og utslipp av produksjonskjemikalier på et felt øker derfor som regel med feltets alder.
Olje- og gassvirksomheten påvirker også havbunnen gjennom plassering og flytting av blant annet plattformbein, bunnrammer, ankerkjettinger og rørledninger.
Havbunnen påvirkes i tillegg av partikler fra for eksempel mudring og steinfyllinger når installasjonene skal på plass, eller av knust masse fra borehullet (borekaks sammen med kjemikalier brukt under boring).
Olje- og gassvirksomheten påvirker også havbunnen gjennom plassering og flytting av blant annet plattformbein, bunnrammer, ankerkjettinger og rørledninger.
Havbunnen påvirkes i tillegg av partikler fra for eksempel mudring og steinfyllinger når installasjonene skal på plass, eller av knust masse fra borehullet (borekaks sammen med kjemikalier brukt under boring).
Støy fra seismiske undersøkelser med luftkanoner er den klart største kilden til undervannsstøy, med hensyn til lydnivå.
Seismiske undersøkelser med luftkanoner foregår over mindre og større områder i avgrensede perioder, mens annen støy fra olje- og gassproduksjonen er mer kontinuerlig gjennom året.
I hovedsak er den sistnevnte støyen i det lavfrekvente området, innenfor hørselsområdet til blant annet fisk og sjøpattedyr.
Nasjonal regulering av utslipp offshore
Myndighetene har i flere stortingsmeldinger satt mål for hva som regnes som akseptabel miljøpåvirkning fra olje- og gassvirksomheten.
Målene følges opp ved at myndighetene stiller krav gjennom lover, forskrifter og vilkår i operatørenes tillatelser til å drive olje- og gassvirksomhet.
Miljødirektoratets rolle
Miljødirektoratet setter rammer for utslippene fra olje- og gassvirksomheten gjennom HMS-forskriftene og tillatelser etter forurensningsloven.
Det stilles strenge krav til:
- at operatørene bruker kjemikalier som inneholder minst mulig miljøfarlig stoff
- at utslippene er så lave som mulige
- at operatørene utvikler og tar i bruk ny teknologi
Operatørene er pålagt å overvåke områder der det er olje- og gassaktivitet. Samlet skal miljøovervåkningen bidra til å beskrive om området rundt en enkelt innretning, eller i en region, er påvirket av utslipp fra virksomheten.
Overvåkningen omfatter både de frie vannmassene og havbunnen.
Regelverk
Internasjonalt samarbeid for utslippsreduksjon
Norge deltar i internasjonalt samarbeid for å redusere miljøbelastningen fra olje- og gassvirksomheten.
De viktigste er:
- Ospar-konvensjonen for beskyttelse av det marine miljø i Nordøst-Atlanteren
- Parisavtalen om utslipp av klimagasser.
- Gøteborgprotokollen for utslipp av blant annet gasser med forsurende effekt og VOC
- EUs regelverk, herunder for eksempel direktivet om klimakvoter.