Miljødirektoratet regulerer forurensning fra petroleumsvirksomhet, gjennom forskrifter og tillatelser. 

Miljøpåvirkning fra petroleumsvirksomheten

Petroleumsvirksomheten kan påvirke miljøet negativt gjennom utslipp av borekaks, tilsatte kjemikalier, olje eller andre organiske stoffer som finnes naturlig i reservoarene (naturlig komponenter), inkludert radioaktive stoffer, til sjø, og utslipp til luft. 

Plattformer, bunnrammer, rørledninger, ankere og annet utsyr utgjør en fysisk påvirkning på og i havbunnen.

Petroleumsvirksomhet er også forbundet med en risiko for akutt forurensning.

Mulige forurensningskilder som enten er regulert i forskrifter eller gjennom spesifikke tillatelser:

Sårbare miljøverdier

I hvilken grad miljøet belastes har sammenheng med hvilke områder som påvirkes, og hvorvidt det er verdifulle og/eller sårbare arter og naturtyper der.

Miljødirektoratet har spesielt stort fokus på de miljøverdiene som er ansett som mest sårbare for ulike påvirkninger fra petroleumsaktivitet.

Dette omfatter sjøfugl og marine pattedyr, organismer i vannsøylen, sårbar havbunn som koraller, svamper og sjøfjær, samt kystområdene våre.

Utslipp til sjø

De største operasjonelle utslippene til sjø fra petroleumsvirksomheten er produsert vann og utslipp fra boring.

Produsert vann følger med olje og gass fra reservoaret og kan bestå både av naturlig vann fra formasjonen og sjøvann som er injisert for å øke utvinningen.

Typisk inneholder produsert vann dispergert olje, tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende komponenter som PAH, alkylfenoler, tungmetaller, naturlig radioaktivt materiale, organisk stoff, organiske syrer, uorganiske salter, mineralpartikler, svovel og sulfider.

Mengde og sammensetning varierer mye fra felt til felt, over feltets levetid og teknologiutvikling.

Miljødirektoratet stiller krav om at:

  • Produsert vann skal renses før utslipp til sjø.
  • Innhold av olje skal være så lavt som mulig og ikke overstige 30 mg/l.
  • Operatøren skal gjennomføre miljørettede risikovurderinger og teknologivurderinger av produsert vann.

Tiltak som operatørene må vurdere for å redusere risiko for miljøskade ved utslipp til sjø:

  • redusere vannproduksjon
  • injeksjon/reinjeksjon av produsert vann
  • best tilgjengelig teknikk for rensing (BAT)
  • redusere utslipp av kjemikalier med produsert vann

Alle feltene har renseanlegg for produsert vann for å sikre lavest mulig oljekonsentrasjon i utslippsvannet. Vannkvalitet og vannvolumer varierer fra felt til felt. En renseløsning som fungerer godt et sted, vil derfor ikke alltid fungere like godt andre steder.

For mange felt er det ikke den dispergerte oljen som bidrar mest til risiko, men tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende komponenter, som for eksempel PAH-er eller BTEX-er.

Borekaks

Utslipp fra boring av brønner består av knust steinmasse fra borehullet (borekaks) sammen med kjemikalier brukt under boring. Borekakset vil ha et naturlig innhold av tungmetaller, organiske salter, mineralpartikler og kan også ha vedheng av olje.

Kaks boret med vannbasert borevæske kan slippes til sjø.

I spesielle områder kan Miljødirektoratet stille vilkår knyttet til utslipp av borekaks for å redusere skade på sårbar bunnfauna.

Tiltak kan være å:

  • flytte borestedet vekk fra sårbar bunnfauna
  • transportere borekakset til områder på havbunnen med mindre sårbar bunnfauna
  • returnere utboret kaks til riggen og transportere det til land
  • injisere det i undersjøiske geologiske formasjoner

Annen fysisk påvirkning på havbunnen

Miljødirektoratet behandler enkeltsøknader om legging av rørledninger i områder med sårbar bunnfauna og mudring i områder med forurensede sedimenter.

Ankerlegging som kan skade sårbare miljøverdier, er regulert i rammeforskriften § 47a.

Kjemikalier

Kjemikalier er en samlebetegnelse for alle tilsetningsstoffer og hjelpestoffer som blir brukt ved bore- og brønnoperasjoner, og i produksjon av olje og gass.

Det meste av kjemikalieutslippene på sokkelen er knyttet til bore- og brønnoperasjoner. Utslippsmengdene varierer med aktivitetsnivå.

De kjemikaliene som ikke blir sluppet ut til sjø løser seg i oljen, deponeres i undergrunnen eller blir behandlet som farlig avfall.

Våre tillatelser gir rammer for mengder kjemikalier som er tillatt brukt og sluppet ut.

Kjemikaliene som brukes vil vanligvis være en blanding av flere stoffer. Miljødirektoratet bruker begrepet "kjemikalier" om produktene/ stoffblandingen, mens om de enkelte bestanddelene/komponentene bruker vi begrepet "stoff".

Kjemikalienes miljøegenskaper skal bestemmes som beskrevet i aktivitetsforskriften § 62.

Stoffer i svart, rød, gul eller grønn kategori

De enkelte stoffene testes for å undersøke biologisk nedbrytbarhet, potensial for bioakkumulering og akutt giftighet.

Stoffene gis deretter en fargekategori, svart, rød, gul eller grønn, basert på kriterier beskrevet i aktivitetsforskriften § 63.

Stoffene i svart kategori er de mest miljøfarlige, etterfulgt av rød kategori, gul kategori, og grønn kategori.

Det skal være gode tekniske og sikkerhetsmessige grunner til å bruke og slippe ut stoff i svart og rød kategori.

Operatørene skal jobbe kontinuerlig med å skifte ut (substituere) disse kjemikaliene (aktivitetsforskriften § 65).

Operatøren skal også gjennomføre helhetlig vurderinger av kjemikalienes potensial for miljøskade (§ 64) og rapportere årlig på mengder kjemikalier som er brukt og sluppet ut.

Svartjeneste om offshorekjemikalier

Miljødirektoratet har en egen svartjeneste for spørsmål om offshorekjemikalier.

Samarbeidsforum offshorekjemikalier, industri og myndigheter (Skim)

Utslipp til luft og energiledelse

Utslipp av CO2 fra forbrenning eller andre kvotepliktige aktiviteter etter klimakvoteforskriftens § 1-1, reguleres gjennom en særskilt tillatelse til kvotepliktige utslipp.

Hovedkildene til utslipp til luft fra petroleumsvirksomheten er energiproduksjon (gassturbiner, motorer og kjeler) og gassfakling. Utslippene består av CO2, NOx, SOx, metan (CH4) og NMVOC.

Brønntesting og brønnvedlikehold gir også utslipp. Utslippene vil avhenge av energibehov, energieffektivisering, kraftløsninger og teknologiutvikling.

Andre kilder til utslipp av metan (CH4) og NMVOC er gassventilering og lekkasjer/diffuse utslipp fra prosesser og avdampning fra lagring og lasting av råolje.

Metan er en sterk klimagass som tilhører gruppen kortlevde klimadrivere. Tiltak som operatørene må vurdere for å redusere utslipp av metan og andre hydrokarboner, inkluderer gjenvinningsløsninger (installering av utstyr for å sende avgasser i retur til prosessen og gjenvinning av hydrokarbongasser fra lagring og lasting av råolje).

Operatørene skal ha et system for energiledelse, det vil si et system for å oppnå mest mulig energieffektiv produksjon og drift.

Energianlegg offshore er omfattet av forurensningsforskriften lenke kapittel 36 del IV, som implementerer industriutslippsdirektivet (IED), direktiv 2010/75.

Injeksjon og CO2-lagring

Aktiviteter som medfører forurensning av undergrunnen krever tillatelse etter forurensningsloven.

Operatørene kan få tillatelse til injeksjon av borekaks, produsert vann med mer når det er godtgjort at dette skjer under forhold som gir minimal risiko for utlekking til sjø og at det er den beste miljømessige løsningen.

Injeksjon og lagring av CO2 er regulert i forurensningsforskriften kapittel 35. Det kreves tillatelse. Forskriften fastsetter blant annet betingelsene for å få tillatelse.

Avfall

De største avfallsfraksjonene offshore er boreavfall som borekaks og brukt borevæske, samt ulike flytende fraksjoner som vaskevann og drenasjevann.

Avfall som produseres offshore er underlagt det samme regelverket som avfall som produseres på land, med spesifikke krav til håndtering, deklarering og behandling.

HMS-forskriftene har i tillegg enkelte bestemmelser som gjelder avfall offshore.

Risiko for akutt forurensning og beredskap

Akutt forurensning spenner fra full utblåsning av en brønn med potensielt store mengder olje på sjøen, til mindre uhellsutslipp av olje eller kjemikalier for eksempel på grunn av slangebrudd eller overfylling av tanker.

For petroleumsvirksomheten er miljørisiko i hovedsak knyttet til oljeutslipp. Oljeutslipp kan skade organismer både til havs og i kystsonen, samt føre til tilgrising av kystområder som blir berørt.

Miljødirektoratet vurderer om den aktivitetsspesifikke miljørisikoen er godt nok ivaretatt når vi behandler en søknad om tillatelse etter forurensningsloven.

Vi kan stille spesifikke krav til beredskap for hver enkelt aktivitet. Potensialet for miljøkonsekvenser, alvorlighetsgraden av mulige konsekvenser og tilhørende usikkerhet er viktig informasjon i vår vurdering.

I tillegg til vår egen kunnskap om miljøverdier og sårbarhet bruker vi operatørens miljørisikoanalyser for å vurdere mulige konsekvenser av eventuelle hendelser, og for å sikre at riktige tiltak iverksettes.

Operatørene er pålagt å ha et avtalefestet samarbeid om beredskap, og deres beredskapsressurser skal også samordnes med statlige beredskapsressurser.

Beredskapen skal etableres på grunnlag av blant annet miljørisiko- og beredskapsanalyser. Det finnes ulike strategier for å bekjempe akutt oljeforurensning, deriblant mekanisk opptak og kjemisk dispergering. Operatøren skal velge den kombinasjonen av tiltak som totalt sett gir minst miljøbelastning.

Dersom olje driver inn i strandsonen, kan det bli aktuelt å benytte strandrensemidler i tillegg til mekanisk oppsamling av oljen.

Miljødirektoratet har utarbeidet veiledere for bruk av dispergeringsmidler og testing av strandrensemidler:

Sjøfugl er spesielt sensitive for oljeforurensning. Basert på erfaringer fra inn- og utland har Miljødirektoratet konkludert med å være restriktive med å vaske oljeskadet sjøfugl.

Vår vurdering er at det ikke er aktuelt å vaske oljeskadet sjøfugl annet enn for noen få arter der hvert individs overlevelse har betydning for bestanden. Dette gjelder per i dag artene stellerand og dverggås.

Avslutning

Dersom det i avslutningsfasen planlegges aktiviteter som kan medføre forurensning, og som ikke allerede er dekket av gjeldende tillatelse etter forurensningsloven, plikter operatøren å søke Miljødirektoratet om tillatelse til disse.

I de kommende årene vil avslutning av felt på norsk sokkel øke, noe som vil føre til større avfallsmengder når utrangerte installasjoner tas til land for opphogging.

Aktiviteter i avslutningsfasen kan også føre til forstyrrelser i forurensede masser, samt utslipp av kjemikalier, olje og oljeholdig vann fra gamle rørledninger og strukturer.