Vi er både høringspart og myndighetsutøver – og i noen faser begge deler. Vi gir også faglige råd til Klima- og miljødepartementet.
At Miljødirektoratet har flere roller i ulike faser, kan medføre at vi som miljøfaglig høringspart fraråder utlysning av en blokk i et havområde, men senere gir tillatelse etter forurensningsloven til en konkret aktivitet i det samme området – da i rollen som myndighetsutøver.
Som høringspart gir vi uttalelser og råd
Som høringspart er vår oppgave å vurdere de miljømessige konsekvensene av den aktuelle aktiviteten med bruk av vår kompetanse på miljøverdiers tilstand og sårbarhet, kunnskap om effekter av påvirkning fra petroleumsvirksomhet, og kunnskap om miljøteknologi.
Rollen som høringspart har vi
- Ved åpning av nye områder
- I konsesjonsrunder
- Ved beslutning om utbygging og utbyggingsløsning
- Ved avslutning av en aktivitet
I disse prosessene er det regjeringen eller Stortinget som fatter beslutningene.
Som myndighetsutøver behandler vi søknader og fatter vedtak etter forurensningsloven
Vi har rolle som myndighet
All petroleumsvirksomhet som vil eller kan medføre forurensning må være tillatt av Miljødirektoratet.
Når vi som myndighet fatter vedtak om tillatelse, skal vi veie miljøulemper opp mot samfunnsnytten. For eksempel økonomiske gevinster for samfunnet.
En tillatelse fra Miljødirektoratet inneholder en rekke miljøkrav til omsøkte aktiviteten og plikter til den som har søkt.
Det kan være begrensninger i driften eller tidsrommet for aktiviteten, tiltak for å redusere den generelle belastningen på miljøet og krav om miljøberedskap ved akutt forurensning.
Tilsynsavdelingen vår kontrollerer at kravene vi stiller blir fulgt.
Åpning av nye områder
Før petroleumsaktivitet kan settes i gang i et havområde, må området være åpnet for petroleumsvirksomhet. I en åpningsprosess blir det utarbeidet en konsekvensutredning som vi gir kommentarer til.
Vi vurderer da miljøpåvirkningen av aktiviteten og om sårbare ressurser kan påvirkes. Våre innspill blir sammen med innspill fra andre fagmiljøer, berørte parter og allmennheten vurdert før det tas beslutning om et område skal åpnes eller ikke.
Det er Stortinget som tar den endelige beslutningen om et område skal åpnes for petroleumsaktivitet eller ikke.
Konsesjonsrunde
Alle områder (blokker) som er åpnet for petroleumsaktivitet, kan lyses ut av staten. Dette skjer i konsesjonsrunder.
Om konsesjonsrunder
Det finnes to typer konsesjonsrunder; nummererte konsesjonsrunder i umodne områder, eller tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) i modne områder.
Kravet for å bli inkludert i TFO er at geologien i området er godt kjent (modent område), det er mindre tekniske utfordringer og godt utbygd eller planlagt infrastruktur.
Som høringspart i konsesjonsrunder vurderer vi miljøpåvirkning, hva som finnes av ressurser i området, klimarisiko og om alle konsekvenser er utredet godt nok. Vi signaliserer spesielle bekymringer som kan føre til at vi fraråder utlysning av en blokk eller anbefaler spesielt strenge vilkår i en utvinningstillatelse.
Når alle parter har gitt sin tilbakemelding, vedtar regjeringen forslag til utvinningstillatelser. En utvinningstillatelse gir enerett til undersøkelse, leteboring etter og utvinning av olje og gass i et område.
Endelig tildeling av utvinningstillatelse bestemmes av Kongen i statsråd.
Leting
Når et oljeselskap har fått tildelt en utvinningstillatelse, kan de søke om tillatelse til leteboring.
Flere myndigheter med forskjellige ansvarsområder må gi tillatelse, inkludert Miljødirektoratet. Vi behandler søknad om tillatelse etter forurensningsloven.
Vår rolle er da å gjøre en helhetlig vurdering av den omsøkte aktiviteten. Vi må forholde oss til at blokken er tildelt. Vi gjør en vurdering av hvilke vilkår som er nødvendig for å sikre at virksomheten er miljømessig forsvarlig før vi gir en tillatelse.
Utbygging
Om det blir gjort funn i letefasen som er kommersielt verdifulle nok til å bygges ut, går man over i utbyggingsfasen. Miljødirektoratet har ingen formell rolle i denne fasen utover å være høringspart på program for konsekvensutredninger og for konsekvensutredninger.
Konsekvensutredningen er en del av plan for utbygging og drift (PUD) som operatørene må utarbeide i henhold til petroleumsloven. PUD godkjennes av regjering eller storting avhengig av utbyggingens størrelse.
Når en konkret utbyggingsløsning blir godkjent inkluderer dette også blant annet løsning for kraftforsyning og teknologi for rensing av og/eller injeksjon av produsert vann.
Produksjonsboring og produksjon
Miljødirektoratet behandler søknad om forurensningstillatelse etter forurensningsloven ved produksjonsboring og ved produksjon og drift. Vår rolle er da å gjøre en helhetlig vurdering av den omsøkte aktiviteten.
Vi må forholde oss til at feltet er besluttet bygget ut, men fastsetter vilkår og krav for å sikre at virksomheten er miljømessig forsvarlig.
Akutt forurensning
Operatøren er ansvarlig for å ha en beredskap mot akutt forurensning, for å iverksette tiltak og for å avverge eller begrense skader og ulemper som følge av akutt forurensning.
Operatørene skal samarbeide om beredskapen på norsk sokkel. Dette gjøres gjennom Nofo, en medlemsorganisasjon som har som formål å administrere og vedlikeholde oljevernberedskapen på norsk sokkel på vegne av operatørselskapene.
Myndighetsansvar knyttet til risiko for- og beredskap mot akutt forurensning for petroleumsaktiviteter er fordelt på ulike myndigheter
- Miljødirektoratet stiller krav til beredskap mot akutt forurensning og vurderer miljørisiko knyttet til de enkelte aktivitetene. Vi fører også tilsyn med at kravene vi stiller etterleves.
- Havindustritilsynet har ansvaret for sikkerhet, beredskap og arbeidsmiljø, herunder forebygging av ulykker.
- Ved inntrådt akutt forurensning overtar Kystverket tilsynsansvaret.
Under en oljevernaksjon gir Miljødirektoratet faglige råd til Kystverket gjennom Rådgivende gruppe og deltagelse i aksjonsledelsen. Miljødirektoratets mandat i forbindelse med en stor hendelse er primært å skaffe oversikt over miljøverdier og miljøtrusler, og komme med faglige råd og prioriteringer.
Avslutning
Når et felt ikke lenger er lønnsomt, skal virksomheten avsluttes. Installasjoner som plattformer og rør, skal sikres eller fjernes.
Operatørene skal legge frem en avslutningsplan, som vi kommenterer på i en høringsrunde. Dersom avviklingsaktiviteten medfører fare for forurensning, må aktøren også søke oss om tillatelse før arbeidet kan starte.
Dersom en innretning skal etterlates, må dette behandles og begrunnes særskilt og fremlegges for Ospar. Deretter fatter Stortinget vedtak.
Andre relevante etater og ansvarsområder
- Klima- og miljødepartementet er Miljødirektoratets overordnede myndighet. De legger føringer for vår virksomhet og behandler klager på våre vedtak.
- Energidepartementet har det overordnede ansvaret for petroleumsvirksomheten på norsk sokkel.
- Sokkeldirektoratet har ansvaret for forvaltningen av olje- og gassressursene på norsk sokkel.
- Havindustritilsynet (Havtil) har myndighetsansvar for sikkerhet, beredskap og arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten i Norge.
- Kystverket har ansvaret for statens beredskap mot akutt forurensning.
- Norsk oljevernforening for operatørselskap (Nofo) ivaretar oljevernberedskapen på vegne av operatørselskapene på norsk sokkel.
Slik behandler vi søknader
Når et selskap søker om en tillatelse fra Miljødirektoratet, blir det offentliggjort på vårt nettsted, slik at berørte parter, relevante fagmiljøer og andre som ønsker det, kan si sin mening i en høringsrunde.
Fristen for å sende inn høringsuttalelse til oss er normalt fire uker. Disse innspillene belyser ofte viktige sider av saken, og skal vurderes av oss før vi fatter vedtak.
Miljødirektoratet kan innvilge søknader, avslå søknader eller innvilge søknader på vilkår, altså kreve at forurenseren gjør ytterlige tiltak som begrenser skadene på natur og miljø.
Partene i saken eller andre med rettslig klageinteresse (relevante organisasjoner, berørte osv.) kan klage når Miljødirektoratet har fattet et vedtak. Det må skje innen tre uker etter underretting.
Hvis noen klager på et vedtak, vurderes klagen først av oss. Hvis det kommer fram ny informasjon, kan vi oppheve eller endre vedtaket. I så fall blir det en ny periode med klagemulighet.
Hvis Miljødirektoratet opprettholder det opprinnelige vedtaket, sendes klagen til behandling i Klima- og miljødepartementet. De er vår overordnede myndighet og avgjør saken endelig.