Veileder til forurensningsforskriftens kapittel 5 om støy
§ 5-5 Kartlegging av innendørs støyforhold
Hensikten med kartleggingen er:
- å kartlegge støysituasjonen
- å fange opp de boligene hvor det er nødvendig å gjennomføre tiltak for å overholde tiltaksgrensen.
- gi data og kunnskap om innendørs støy til Statistisk sentralbyrå (SSB), som bruker informasjonen som et grunnlag for å utarbeide nasjonal støymodell, og for å utarbeide rapporter som viser støysituasjonen i Norge.
Hva skal kartlegges?
I forskriften stilles det krav til kartlegging av innendørs støy fra LpAeq24h 35 dB og oppover. Anleggseier er ansvarlig for kartleggingen.
Alle eksisterende helårsboliger, barnehager, utdannings¬institusjoner og helseinstitusjoner med innendørs støynivå fra LpAeq24h 35 dB og oppover skal kartlegges. Dette tilsvarer kartlegging av utendørsnivåer fra LpAeq24h 60 – 65 dB og oppover, avhengig av type støykilde og antatt gjennomsnittlig fasadedemping.
Det er ingen spesielle oppfangingskriterier utover dette, slik det er tilfelle for utendørs kartlegging etter EU-direktivets bestemmelser. I praksis vil området for innendørs kartlegging ned til 35 dB omfatte et betydelig større områder enn det området som blir kartlagt utendørs, i henhold til EU-direktivet.
Enkelte kortvarige overskridelser av kartleggingsgrensen (i utgangspunktet inntil fire ganger per år med en varighet inntil 24 timer hver gang), for eksempel i forbindelse med oppstart av industrimaskiner etter vedlikehold/reparasjon, vil normalt ikke utløse noen kartleggingsplikt.
Eiere av industribedrifter som driver sin virksomhet med tillatelse i medhold av forurensningsloven § 11 og med krav til overvåking og måling av støynivå som sikrer en tilfredsstillende oversikt over støysituasjonen ved bedriften, vil kunne unntas fra kartleggingsplikten.
Der det er tvil om hvor vidt anlegget (for eksempel en veglenke, en terminal) omfattes av kartleggingsplikten eller ikke, bør anleggseier foreta nødvendige undersøkelser for å dokumentere dette og sende melding til statsforvalteren i god tid før kartleggingsfristen utløper.
Kartlegging når flere kilder bidrar
I de fleste tilfeller der kartleggingsgrensen overskrides vil det være én dominerende bidragsyter, slik at denne anleggseiernes kartlegging alene gir et tilstrekkelig bilde av støyforholdene. Det kan likevel forekomme steder der flere kilder virker sammen slik at hver av kildene utgjør vesentlige bidrag til overskridelse (for eksempel riksveg + fylkesveg, riksveg + fly eller bane, eller riksveg + kommunal veg + fly).
I slike tilfeller kan det være nødvendig at anleggseierne samordner sin kartlegging, for å få fram det reelle støynivået. De aktuelle anleggseierne bør gå sammen for å avklare om deres kilde sammen med andre kilder bidrar til en overskridelse av kartleggingsgrensen. Anleggseier som antatt gir den største støybelastningen bør ta initiativ til en slik samordning.
Anleggseierne har selv et ansvar for å organisere samarbeidet og fordele arbeidsoppgaver og kostnader. I tilfeller hvor anleggseierne selv ikke kommer fram til en tilfredsstillende organisering av arbeidet, kan forurensningsmyndigheten (statsforvalteren) gi pålegg etter § 5-5 om hvordan dette skal gjøres, og hvordan kostnadene skal fordeles. Slikt pålegg vil være et enkeltvedtak som kan påklages.
