Håndheve statens eiendomsrett og grunneierbeføyelser

Oppgavene er knyttet til de friluftslivsområdene som eies av staten ved Miljødirektoratet.

Som eier har staten v/Miljødirektoratet en eksklusiv råderett over sine eiendommer. Råderetten kan for øvrig være innskrenket av andres rettigheter som hefter på eiendommene.

For eldre sikrede områder kan i noen tilfeller annen statlig etat stå oppført som eier i grunnboksbladet (for eksempel Miljøverndepartementet, Kommunal- og arbeidsdepartementet eller Direktoratet for naturforvaltning). Det er likevel Miljødirektoratet som forvalter områdene på vegne av staten.

Fylkeskommunen skal håndheve statens eiendomsrett og grunneierbeføyelser. Håndhevingen kan skje i samråd med kommunen som drifts- og tilsynsansvarlig. Håndheving av eiendomsretten kan være avdekking av ulovlig bruk av et statlig friluftslivsområde eller nabokrenkelser, grensetvister, krenkelser av tilflottsrett mm. Håndheving av grunneierbeføyelser gjelder forvaltning av beite-, jakt- og fiskerettigheter på statlig eide friluftslivsområder.

Kommunen kan for eksempel inngå leieavtaler på statlig eide friluftslivsområde for opptil 10 år med fylkeskommunens samtykke. Denne type leieavtaler må i så fall være i tråd med friluftslivsformålet for området. Forespørsler om bortleie av statens eiendom med en varighet over 10 år eller salg/makebytte av eiendom skal forelegges og avgjøres av Miljødirektoratet.

Kommunen og fylkeskommunen må selv vurdere hvordan ulovligheter og tvister som avdekkes skal håndteres; – ved dialog, anmeldelse eller på annen måte.

Representere staten i jordskiftesaker og grensegangssaker

Miljødirektoratet vil som hjemmelshaver motta innkalling til jordskifte- og grensegangssaker. Direktoratet ber i slike saker om at fylkeskommunen representerer staten. I samråd med fylkeskommunen kan direktoratet vurdere å gi fullmakt til kommune eller friluftsråd om å ivareta statens interesser.

Miljødirektoratet må så raskt som mulig få tilsendt kopi av alle avgjørelser i jordskifte- og grensegangsaker som berører friluftslivsområder som eies av staten og hvor andre enn Miljødirektoratet har fått fullmakt til å representere staten.

Dette er spesielt viktig i saker for jordskifteretten slik at Miljødirektoratet kan vurdere eventuelle økonomiske konsekvenser, og om avgjørelsen bør ankes.

Representere staten ved kartforretninger for eiendommer med usikre grenser

Gjelder når staten v/Miljødirektoratet er grunneier i det aktuelle statlig sikrede friluftslivsområdet.

Fylkeskommunen skal representere staten der det oppstår sak om grensegang mot naboeiendommer. Saken kan være reist hos kommunen som matrikkelmyndighet, eller den kan være reist for Jordskifteretten.

I slike saker sender kommunen eller Jordskifteretten innkalling til møter og/eller ber om skriftlige kommentarer. Fylkeskommunen har da fullmakt til å ta stilling til forslag fra kommunen eller Jordskifteretten.

Fylkeskommunen kan vurdere å gi fullmakt til den enkelte kommune som drifts- og tilsynsmyndighet for å ivareta statens interesser ved uklare grenser. Dette må blant annet vurderes i forhold til om kommunen er part i saken som nabo til friluftslivsområdet.

Avgjøre saker om mindre grenseendringer

Gjelder når staten v/Miljødirektoratet er grunneier i det aktuelle statlig sikrede friluftslivsområdet.

Mindre grenseendringer er justeringer av eiendomsgrensen etter matrikkelforskriften § 34 om grensejusteringer. Det er fylkeskommunen som avgjør saker om mindre grensejusteringer, og Miljødirektoratet videresender henvendelser om mindre grensejusteringer til fylkeskommunene.

Det kan være nødvendig med en grensejustering for å oppnå hensiktsmessig arrondering av eiendommene. Initiativtaker til en grensejustering kan være grunneier av en eiendom som grenser til et statlig sikret friluftslivsområde, eller det kan være offentlig myndighet, vanligvis kommunen.

Når fylkeskommunen skal avgjøre saker om mindre grensejusteringer må det først være klart at kartgrunnlaget viser de riktige grensene for eiendommen. Ved usikkerhet kan følgende dokumenter være til hjelp: gamle skylddelingsforretninger og utskiftingskart, jordskiftesaker, private avtaler om eksisterende grenser mellom naboer eller andre dokumenter som gjelder eiendommen. Hvis fylkeskommunen mangler slik dokumentasjon kan Miljødirektoratet kontaktes.

Det er kommunen som matrikkelmyndighet som gjennomføres grensejusteringen.

Håndtere festeforhold, sameie og rettigheter

Oppgavene er knyttet til de friluftslivsområdene som eies av staten ved Miljødirektoratet.

Dette kan være festers ønske om innløsning av festetomt eller forlengelse av festekontrakt. Fester som ønsker innløsning av festetomt eller forlengelse av festekontrakt skal kontakte Miljødirektoratet som bortfester for videre vurdering og informasjon om saksgang. Kommunen er ansvarlig for innkreving av festeavgift, herunder oppjustering av festeavgift.

Helt unntaksvis kan staten eie eiendom i sameie med andre. Det kan da forekomme enkeltsaker der fylkeskommunen blir involvert, for eksempel der sameiepart ønsker å oppløse sameiet eller lignende. I slike saker skal det tas kontakt med Miljødirektoratet for nærmere avklaring og informasjon om saksgang.

Det kan hefte tinglyste rettigheter eller avtaler på statlig eide friluftslivsområder. Noen av de mest vanlige er bruksrett til parkeringsplass, veirett, fiskerett, beiterett, hugstrett, rett til båtfeste, rett til å ha vann- og kloakkledning. I enkelte tilfeller kan det oppstå tvil om omfanget av rettighetene og kommunen/friluftsråd må da redegjøre for saken før den sendes videre til fylkeskommunen for uttalelse og Miljødirektoratet for endelig vurdering.

I slike saker skal det tas kontakt med Miljødirektoratet for nærmere avklaring og informasjon om saksgang.

Ved henvendelser fra naboer eller andre om å få nye rettigheter (for eksempel til etablering av ledninger for framføring av strøm, vann e.l. i grunn) i statlig sikrede friluftslivsområder – se veiledning om omdisponering.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid