Kommunen bør i arbeidet med markaplan få oversikt over de viktige ferdselsårene og turrutene i marka. Kartleggingen bør ta med merkede ferdselsårer, men også store og små umerkede ferdselsårer.  Aktuelle temaer for kartleggingen er blant annet:

• hvor man finner de mye brukte ferdselsårene
• hvem bruker dem, hvor ofte og til hvilke formål
• hva er status når det gjelder skilting, merking og tilrettelegging
• hvilke ferdselsårer er universelt utformet eller godt tilgjengelig
• opplevelseskvaliteter i tilknytning til ferdselsårene
• hvilke ferdselsårer har historisk betydning og verdi som kulturmiljø
• eventuelle brudd og manglende sammenhenger
• slitasje, skader og skadeårsaker
• behov for sikring, utbedringer og reparasjoner

Med «målpunkt» menes steder der det er naturlig å starte og avslutte turer i marka, samt attraksjoner og steder som folk gjerne oppsøker for kortere eller lengre opphold som f.eks. rasteplasser, gamle plasser eller setre, demninger og fløtningsanlegg, markahytter, varder, fjelltopper, klatrefelt og fiskevann. Nettet av ferdselsårer i marka er i stor grad opparbeidet og utviklet ut fra hvor man finner målpunkt. Kommunen bør kartlegge målpunkt både i utkanten og i kjerneområdene av marka. Målpunkt i utkanten av marka kan være særlig viktige for barnefamilier og andre som ikke kan gå langt. Både naturlige og tilrettelagte lokaliteter bør kartlegges.

Grad av slitasje, omsetningstall for markahytter og/eller oversikt over antall besøkende kan gi nyttig informasjon om antall brukere og dermed om stedenes attraktivitet. Slitasje kan også gi en pekepinn om attraktive målpunkt i de mindre brukte delene av marka der det gjerne er små stier nærmest attraksjonene selv om det ellers ikke er synlige stier.

Det kan være aktuelt å kartlegge blant annet:

• parkeringsplasser
• holdeplasser for offentlig transport
• innfallsporter
• leke- og aktivitetsområder for barn
• hytter med serveringstilbud og eventuelt overnattingsmulighet
• tilrettelagte rasteplasser, grillplasser og gapahuker
• tilrettelagte teltplasser og andre attraktive steder for overnatting i telt, hengekøye e.l.
• topper og utsiktspunkter
• attraksjoner – som for eksempel jettegryter eller andre geologiske formasjoner, botaniske severdigheter, plasser, setervoller, minnestøtter og andre kulturmiljø m.m.
• gode fiskevann og fiskeplasser
• badeplasser, klatrefelt og andre steder som er tilrettelagt for en eller flere aktiviteter

Områder med urørt preg dekker gjerne større arealer og er ofte arena for opphold, opplevelser og aktivitet over noe tid. De kan ha relativt få brukere, men svært stor verdi for den enkelte bruker.

Områder med urørt preg kan også være små, avgrensede områder, f.eks. mellom ferdselsårer i områder som ellers er tilrettelagt. Der det finnes slike områder nær bebyggelse, skoler og/eller barnehager kan disse ha stor betydning for barns lek.

Det kan være aktuelt å kartlegge:   

• Større områder med liten grad av tilrettelegging, som er uten skogsdrift, og som er relativt skjermet mot eksterne støykilder slik at de oppleves som stillere og mer urørte enn marka for øvrig.  
• Mindre, avgrensede områder med urørt preg i deler av marka som ellers er tilrettelagt.

I tillegg til å avgrense slike områder basert på tilrettelegging, næringsaktivitet og støynivå, bør det kartlegges hva brukerne vurderer som særskilt verdifullt.

Informasjonstavler, skilt og merking utgjør en viktig del av tilretteleggingen i marka, og bør kartlegges. Men det er ikke nødvendig å kartlegge alle detaljer knyttet til eksisterende og behov for nye skilt, merking og oppslagstavler etc. Kartlegging av slike detaljer og vurdering av vedlikehold og utbedringer er bedre egnet som ledd i oppfølging av planen.

Informasjon handler også om kart, brosjyrer, nettsider, fiskekort, åpningstider for serveringshytter osv. Det er f.eks. viktig med digital informasjonen om tilgjengelighet og universell utforming slik at brukerne vet hvilke områder som er tilgjengelige. Dette er viktige tiltak for å stimulere til bruk av marka, men de omtales ikke nærmere her.

Universelt utformede og godt tilgjengelige ferdselsårer og oppholdsarealer gjør det mulig for personer med funksjonsnedsettelser å bruke marka. Det bør derfor kartlegges hvilke fysiske tiltak som er universelt utformet eller godt tilgjengelig.

Kartleggingen bør omfatte:

• hvilke ferdselsårer som er egnet for rullestolbrukere (manuell/elektrisk)
• hvilke rasteplasser, serveringshytter, badeplasser, aktivitetsområder og andre målpunkt som er tilgjengelig for rullestolbrukere
• om det finnes naturlige og/eller kunstige ledelinjer for blinde og svaksynte
• hvilke parkeringsplasser som har HC parkering og HC toalett
• hvilke målpunkt som har HC toalett 
• om det er god sammenheng mellom universelt utformede atkomster, traseer og områder for opphold.

Kartlegging av universelt utformet tilrettelegging bør inkludere:

• hvilke fysiske tiltak som allerede er universelt utformet
• hvilke eksisterende tiltak som har behov for vedlikehold og justering
• behov for universell utforming av nye tiltak
• traséer og områder der det ligger godt til rette for å bedre tilgjengeligheten

Klimaendringene har allerede påvirket måten vi tilrettelegger for friluftsliv. Som grunnlag for ytterligere tilrettelegging er det viktig å registrere hva som er gjort av klimatilpasning og erfaringer med tiltakene. Slik registrering bør, på samme måte som for universell utforming, gjøres samtidig som man kartlegger ferdselsårer og målpunkt.

Kartlegging av klimatilpasning bør inkludere kartlegging av:

• Hvilke fysiske tiltak som allerede har tilpasninger knyttet til endret klima. Det kan være bålplasser som er flyttet bort fra særlig tørre steder og nærmere vannkilder, skiløyper som er lagt i snøsikre traseer eller turveier som har fått nytt dekke for å forhindre erosjon.
• Hvilke eksisterende tiltak som har behov for vedlikehold og justering. Det kan være skiløyper som må planeres eller legges utenom vann og myr eller oppholdsområder og anlegg som påvirkes av havnivåstigning.
• Behov for klimatilpasning av nye tiltak.

Det er mange ulike måter å kartlegge bruk på. Hvilke metoder som er best, avhenger av hva man ønsker å vite om bruken og brukerne. Hvor detaljert man skal kartlegge må vurderes ut fra målene for planen. Brukerundersøkelser kan være nyttig i flere sammenhenger, men stor nytteverdi av brukerundersøkelser fordrer relevante, entydige spørsmål og et representativt utvalg av respondenter.

Kartlegging av brukergrupper og aktiviteter handler om å registrere:

Markaområder kan ha brukerkonflikter, men også mange eksisterende og potensielle synergieffekter mellom de ulike gruppenes interesser. Synergier og konflikter bør kartlegges med sikte på å oppnå mest mulig synergi og minst mulig konflikt.

Ofte vil konflikter være omtalt i media, men det gir ikke nødvendigvis et riktig bilde av graden av og innholdet i konfliktene. Brukerundersøkelser og dialog mellom gruppene som er involvert, kan gi et riktigere bilde. Synergier og konflikter kan være knyttet både til etablering av tilretteleggingstiltak og til ferdsel og opphold i marka mer generelt, som f.eks. forholdet mellom ferdsel med og uten hund, hest og sykkel, forholdet mellom jakt og annet friluftsliv og forholdet mellom kommersielle, organiserte og uorganiserte aktiviteter. Kartlegging av brukere og potensielle brukeres preferanser og ønsker om ulike tiltak vil gi et godt grunnlag for synergier.

Kartleggingen bør inkludere:

• hvilke konflikter som finnes og hvilket omfang de har
• hvilke brukergrupper som er involvert i konfliktene
• hvilke brukergrupper som har felles interesser
• hvilke brukergrupper som kan ha motstridende interesser