Å tilrettelegge ein sti krev at du gjer ein del førebuingar, og at du har gode rutinar for vedlikehald i ettertid. Sjå korleis

Kva som er det beste materialet, avheng av kva slags tiltak du skal gjere og kvar du skal gjere det.

 

Våte område

Går stien i eit vått område, er det ofte best å leggje gangbanar av tre. Du bør også vurdere å flytte stien til eit tørrare parti.

Her kan du lese om Statens naturoppsyns erfaringar med ulike materiale i våte parti:

Trevirke til gangbaner/klopper

Det er viktig å være klar over at trevirke, spesielt høvla bord, blir glatt ved regn, is og vått lauvfall. 

Det er store kvalitetsforskjellar på trevirket som blir selt, noko som kan påverke varigheita og vedlikehaldsbehov.

Les meir om korleis du bygger gangbaner her:

Store, ubehandla plankar

  • Eigna for gangbanar som treng store dimensjonar og god breidd.
  • Kan brukast som enkeltplankar, eller leggjast to saman.
  • Har lang varigheit ved god kvalitet.

Malm-/feitfuru, halvkløyvningar  

  • Eigna for gangbanar som treng store dimensjonar og god breidd.
  • Kan brukast enkeltvis, eller leggjast to saman. Skal ikkje høvlast, men kan raspast tvers over med sag for betre feste.
  • Har lang varigheit ved god kvalitet.
  • Tilgang på godt virke med tilstrekkeleg kjerneved varierer. Malmfuru er seint veksande, gammal furuskog som er viktig å ta vare på og skal derfor ikkje fellast til dette formålet, men kjøpast hos forhandlar.

Impregnert virke

  • Lett å supplere og halde ved like.
  • Må vere grovt og uhøvla for ikkje å bli for glatt. Klasse A toler jordkontakt og fukt betre enn klasse AB.
  • Dagens impregnerte virke blir rekna som anvendeleg for bruk i terrenget. Det er lite avrenning av forureinande stoff, men etter bruk må det fraktast til mottak for destruering, og ikkje blir igjen lagt eller brent.
  • Det er ein fordel å bruke underliggjarar.

Lerk, ubehandla

  • Lang varigheit ved god kvalitet. Tilgang og kvalitet må vurderast.
  • Statens naturoppsyn har gode erfaringar med å bruke seint veksande lerk.

Douglasgran

  • Blir brukt til gangbanar og andre tilretteleggingstiltak.
  • Dersom det er kortreist, er dette ein grei måte å bruke ein framand art.

Bjørk, rogn, selje

  • Kan brukast som halvkløyvningar. Er også eigna til kavling og i korte, bratte parti med lett bruk.
  • Har ofte avgrensa haldbarheit.
  • Kortreist om ein kan bruke det som er tilgjengeleg på staden.

Termofuru og varmebehandlet gran/lerk

  • Lang haldbarheit.
  • Varmebehandlinga gir sjølvimpregnerande eigenskapar.
  • Det er eit kostbart produkt.

Kreosotbehandlede stokker og sviller

Stein

  • Såkalla stepstones er eigna til å gå på i fuktige område, der klopper søkk eller flyt bort. Steinen må vere så breie at dei ikkje søkk.
  • Dette fungerer bra der du har tilgang på store brotsteinar i nærområdet.

Hugs at stein er belastande å gå på over lengre strekningar. Stein eignar seg derfor best for korte strekk, elles vil folk føretrekkje å gå utanfor tilrettelegginga.

Andre typer forsterkning

Geonett

  • Brukes som forsterkning av stien eller kjøretraseer på fuktig mark. Kan også brukes oppå klopper.
  • Vi har dårlig erfaring med å bruke geonett på sti. Det er noe bedre egnet på kjøretraseer med flatt og jevnt underlag, for eksempel på grasmyr. Hvis det er vått, blir punktslitasjen for stor og det blir fort gjørmehull.
  • Dette er et plastmateriale som er kontroversielt i verneområder.

Fiberduk

  • Blir brukt som forsterkning av grussti dersom det er veldig fuktig, og du har eit flatt og jamt underlag. Fiberduken gjer at du kan unngå å bruke pukk.
  • Då legg du eit tjukt lag med grus rett på duken, og duken hindrar grusen i å søkke ned i bakken.
  • Fiberduk skal ikkje brukast hvis underlaget er ujamt og steinete. Då blir det raskt hòl i duken.

Flate og slake partier med slitasje

Om du skal byggje opp eit stispor i eit flatt parti, kan du vurdere å lage parti med grussti. Der stien byrjar å bli bratt, kan du vurdere ein spalta grussti.

Pukk

  • Brukes som bærelag i grusstier og spalta grusstier.

Grus

  • Brukes som topplag på stier.
  • Bruk fraksjon 0-16/18/20, ikke mindre eller større.

Elvegrus

  • Kan brukes som fyll i spalta stiler.
  • Ligger best der det er fuktig. Ikke egnet hvis grusen er for rund eller hvis stien heller.

Flis er også blitt brukt som topplag på stier. Det er lite egnet hvis vogner eller rullestoler skal kjøre på stien. Flis glir ofte utover slik at stien blir gradvis bredere og trenger drenering/grøfter.

Behov for å stabilisere singel og grus?

  • Grusarmerings-plate, Gravel FiX: Brukes for å stabilisere singel og grus. Platen er laget av resirkulert plast, og bør bare brukes ved særlig behov.
  • Sauefeller og vevd ull: Brukes for å stabilisere singel og grus. Lofotoen wool, kortreist. Avventer utprøving.
  • Fiberduk: Brukes som forsterkning hvis det er veldig fuktig. Gjør at du kan unngå å bruke pukk. Da legger du et tykt lag med grus rett på duken, og duken hindrer grusen i å synke ned i bakken.

Bratte områder med behov for trappetrinn

Trappetrinn av tre

Bjørk, rogn, selje

  • Har ofte begrenset holdbarhet.
  • Kortreist hvis man kan bruke det som er tilgjengelig på stedet.

Søyleeiner

  • Har lengst holdbarhet av alt tre.
  • Søyleeiner kan være vanskelig å få tak i, men finnes på Vestlandet.

Vrifuru/contorta

  • Egnet som opptrinn i slake trapper. Grus/subbus fylles i trinnene.
  • Bøyde greiner (10-20 vm i diameter) kvistes og barkes før bruk.
  • En god måte å bruke en fremmed art.

Trappetrinn av stein

Stein er belastende å gå på over lengre strekninger eller for høye opptrinn. Stein egner seg derfor best for korte strekk, ellers vil folk foretrekke å gå utenfor tilretteleggingen.

  • Større stein brukes til steintrapper eller opptrinn der du må ta ut høyde i terrenget. Kan også brukes ved forsterkningspunkt.
  • Lang holdbarhet med jevnt vedlikehold.

< lenke steintrapp>

Områder med spesielle behov

Tilrettelegging i sanddyner

I sanddyner er det som regel viktigst å lede ferdselen, for eksempel ved hjelp av enkle gjerder. Sanda drenerer godt, så man trenger derfor ikke bordganger eller kavlinger bortsett fra der vogner, rullestoler og lignende skal fram. I belastede områder kan kavlinger av f.eks. trykkimpregnert materiale skape et fastere underlag.

Spesielle typer tilrettelegging

Glassfiberrister: Brukes som gangbaner som ligger/svever oppå terrenget. Det er sklisikkert, gir lite vindfang og er transparent. Kan brukes der terrenget skal skånes, for eksempel over poligonmark.

Strekkmetall: Brukes til gangbaner. Kan brukes som svevende sti over steinur eller veldig sårbare områder. Brukt som alternativ til tre av Metsahallitus i Finland, fordi det krever lite vedlikehold. Det er viktig å være bevisst på at dette tilfører et nytt element, er fremmedgjørende og energikrevende å produsere. Det er i tillegg svært dårlig for hundeklør. 

Festemidler, stolper og gjerder

Festemidler

Skruer: Godt egnet i klopper og grove dimensjoner. Utfordrende når det skal skiftes ut.

Spiker: Egnet i stabile konstruksjoner uten bevegelse i materialer. Utfordrende når det skal skiftes ut.

Bindhaker: Egnet for å feste grove dimensjoner, slik som halvkløvninger. Brukt i Mørkridsdalen, Dumdalen og flere.

Treplugger: Egnet ved grove dimensjoner. Noe mer arbeidskrevende. Mye brukt av FT (?) og Metsahallitus

Stolper og gjerder

Tau til bruk som gjerde/gelender: Brukes for å lede ferdsel, og kan være et alternativ til å bygge sti eller gjøre annen tilrettelegging. Hamptau til ledegjerder råtner relativt fort. Det finnes hampliknenede tau av kunststoff som holder lenge.

Stolper: Osp brukes ofte til stolper, i kaianlegg i saltvann og lignende. Det er selvimpregnerende i saltvann og har god holdbarhet.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid