ESRS E1 er en standard for bærekraftsrapportering som omhandler klimaendringer, herunder klimagassutslipp, klimatilpasning og energi. Standarden inneholder blant annet krav til rapportering om hvordan selskapet både påvirker, og blir påvirket av klimaet.
Foretak som er underlagt bærekraftsrapportering i tråd med CSRD, skal bruke Greenhouse Gas Protocol (GHG-protokollen) som utgangspunkt for klimagassregnskap. GHG protokollen har standarder, veiledning og verktøy for at selskaper kan identifisere vesentlige utslippskilder og rapportere sitt klimafotavtrykk på en konsistent og sammenlignbar måte.
I et klimagassregnskap for et selskap deles klimagassutslipp opp i tre ulike kategorier ("Scopes"). Selskaper som skal begynne å utarbeide et klimagassregnskap anbefales å starte med å få et godt overblikk over sine utslipp under Scope 1 og 2, og deretter kartlegge og inkludere Scope 3. For de fleste selskaper vil de fleste utslipp finne sted i Scope 3, og derfor er det viktig å arbeide systematisk med også denne kategorien.
Kilde: GHG-protokollen
Tilpasning til klimaendringer krever kunnskap, både om fortidens og dagens klima, hvordan klimaet vil endres fremover og hvordan dette påvirker hensyn og interesser som skal ivaretas.
Det vil være viktig for selskapene å gjøre sine sårbarhetsanalyser ut fra best mulig kunnskapsgrunnlag. Her finner selskapene informasjon om sentrale data og informasjonskilder.
De neste 10-20 årene vil de naturlige variasjonene i klimaet dominere over de menneskeskapte klimaendringene. Det betyr at for tiltak med kort levetid er det anbefalt å bruke mest mulig oppdaterte data (observasjoner og/eller beregninger) for dagens klima i stedet for klimaframskrivinger.
Norsk klimaservicesenter anbefaler at kvalitetskontrollerte data fra de siste 30 år legges til grunn når dagens klimatilstand skal vurderes. I analyser av ekstremhendelser bør man imidlertid bruke så lange historiske tidsserier som mulig. Data er tilgjengelige under «Observasjoner og værstatistikk» hos Norsk klimaservicesenter.
Fram mot år 2100 vil Norge få et varmere klima, med mer nedbør, kortere snøsesong, minkende isbreer og endret flommønster. Også norske havområder vil bli varmere, noe som bidrar til stigende havnivå langs kysten.
Rapporten «Klima i Norge 2100», gir klimaframskrivninger for Fastlands-Norge og en beregnet utvikling fram mot 2100. Videre er denne grunnlag for Klimaprofilene som oppsummeringer av klimarelaterte utfordringer for alle fylkene i landet. Tilsvarende gir rapporten «Climate in Svalbard 2100» fra 2019 kunnskap om framtidig klimautvikling på Svalbard.
Norsk klimaservicesenter viser også en rekke klimaframskrivninger av hvordan klimaet vil se ut frem i tid.
Norsk klimaservicesenter og Nansensenteret har utarbeidet de offisielle framskrivingene for havnivå. Det er store lokale variasjoner i Norge på grunn av at landet heves i forskjellige hastigheter etter som hvor innlandsisen lå under siste istid. Rapporten beskriver hvordan havet er ventet å stige langs norskekysten mot midten og slutten av dette århundret, og videre mot år 2300.
Kartverket har laget en kartløsning - «Se havnivå i kart» for å visualisere stormflo og fremtidig havnivå. Verktøyet er et hjelpemiddel for å identifisere risikoområder i kystsonen.
Mange av klimautfordringene som selskapene må vurdere er de samme som det en kommune må legge til grunn for sin planlegging. Det meste av det som er beskrevet i kommuneveiledningen til Miljødirektoratet om vurdering av naturfare er derfor også relevant for selskap. Her vises det bl.a til NVE's fare- og aktsomhetskart for flom og skred.
Selskapene skal redegjøre for om selskapets mål er i tråd med Parisavtalens og hvilke tiltak som er planlagt for å nå målene i en omstillingsplan (transition plan). Planen skal inneholde informasjon om tiltakene for å redusere utslipp og hvordan tiltakene skal finansieres. I planen skal det gjøres en vurdering av betydning for taksonomi KPIer (CapEx), potensielle lock-in effekter og risiko for å ikke nå målene som er satt. Det skal også opplyses om hvordan omstillingsplanen inngår i selskapets overordnede strategi og finansielle planlegging, om den er godkjent av ledelsen og hva som er status for gjennomføring.
Kravene til omstillingsplan for klimagassutslipp er fastsatt i ESRS E1-1 pkt 16 og vedlegg B.
Selv om det ikke følger direkte av regelverket, anbefaler Miljødirektoratet at omstillingsplanene bygger på prinsippene i tiltakshierarkiet. Virksomheter bør først tilstrebe å unngå og forebygge påvirkning på klima og miljø. Når dette ikke er mulig, bør virksomhetene vurdere og implementere tiltak for å redusere og avbøte de negative påvirkningene.
GHG protokollen tilbyr veiledning både i form av standarder, verktøy og e-kurs. Standarder og veiledning er utviklet for å til sammen dekke flere fokusområder og målgrupper.
