EUs taksonomi

Taksonomien for bærekraftig økonomisk aktivitet er et klassifiseringssystem som skal legge til rette for at finansmarkedene kanaliserer kapital til lønnsomme bærekraftige aktiviteter og prosjekter. 

Taksonomien definerer seks klima- og miljømål som økonomiske aktiviteter kan bidra til oppnåelsen av. For at en aktivitet skal defineres som bærekraftig, må den bidra vesentlig til oppnåelsen av minst ett av målene, og ikke ha betydelig negativ innvirkning på de øvrige målene (Do No Significant Harm, DNSH). I tillegg må aktiviteten oppfylle minstekrav til sosiale og styringsmessige forhol.d
Taksonomien kan være et verktøy for å gi selskaper mulighet og insentiv til omstilling. Taksonomien legger ingen føringer for private eller offentlige investeringer.

EUs taksonomi er et levende klassifiseringssystem, der både lista av aktiviteter som er inkludert og definisjonen av kriterier for å oppfylle kravene, oppdateres fortløpende gjennom EUs etablerte prosesser.

Taksonomien er tatt inn i norsk lov i "Lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren mv". Kriteriene fastsettes av Europakommisjonen i såkalte delegerte rettsakter, og gjennomføres i norsk rett i forskrifter fastsatt av Finansdepartementet. De sentrale rettsaktene er rettsakt på klima (”Climate Delegated Act“), supplerende rettsakter på klima og rettsakt på miljø (”Environmental Delegated Act”).

EU-kommisjonen anbefaler en “trinn-for-trinn" tilnærming for å vurdere om selskapets aktiviteter er i tråd med taksonomien. Et godt sted å begynne prosessen, er å bruke EUs Taxonomy Compass for å finne ut av om selskapets aktiviteter er dekket av taksonomien.

Selskaper som må rapportere om bærekraft i henhold til regnskapsloven, må også rapportere i henhold til taksonomiregelverket. Viktige indikatorer etter taksonomien inngår i rapporteringskravene etter CSRD/regnskapsloven.

Mer informasjon om taksonomien og nyttige spørsmål & svar finnes på Finansdepartementets nettsider.

Nyttige lenker