EUs kjemikaliestrategi for bærekraft – mot et giftfritt miljø omtales som den viktigste meldingen om kjemikalier i EU i de siste 20 årene.
Kjemikaliestrategien ble publisert 14. oktober 2020. Den er en del av EUs ambisjon om nullforurensning og et giftfritt miljø, som igjen er en forpliktelse under EUs grønne giv med mål om at økonomien skal bli bærekraftig, klimanøytral og sirkulær innen 2050. Mer enn 80 handlingspunkter skal gjennomføres i perioden 2020-2025. EUs kjemikalieregelverk skal forenkles og styrkes, og det skal satses på innovasjon for å utvikle trygge og bærekraftige kjemikalier.
Målet med kjemikaliestrategien er å gi innbyggerne og miljøet bedre beskyttelse mot farlige kjemikalier og effektene av dem.
Utvikling av trygge kjemiske stoffer og produkter gjennom hele livssyklusen skal prioriteres. Prinsippet om et giftfritt hierarki er sentralt. Det innebærer at stoffene produseres og brukes på en slik måte at de ikke skader miljø og mennesker, hverken i dag eller i framtiden.
Over 80 handlingspunkter i strategien
Kjemikaliestrategien består av fem ulike deler med tilhørende handlingspunkter. I utgangspunktet var det ca. 50 handlingspunkter, nå har det økt til 85. Europakommisjonen har publisert en oppdatert tabell over alle aktivitetene i handlingspunktene og anslått årstall for når arbeidet skal skje.
Noen sentrale endringer er:
Regelverket Reach og CLP revideres og styrkes
Kjemikalieregelverkene Reach, om registrering og regulering av kjemiske stoffer, og CLP, om fareklassifisering og -merking, er hjørnesteiner i kjemikalielovgivningen i EU. Europakommisjonen vil revidere og styrke disse for å hindre skader på helse og miljø som følge av skadelige effekter av stoffene.
Reach
Viktige tiltak er å forenkle prosessene for å fase ut de mest helse- og miljøfarlige kjemiske stoffene. Blant annet diskuteres det om slike stoffer skal forbys i forbrukerprodukter, som leker, småbarnsartikler, vaskemidler og tekstiler.
Krav til registrering av stoffer som settes på markedet vil endres og utvides. Europakommisjonen vil utvide kravene til informasjon som skal oppgis av virksomhetene når stoffer settes på markedet så det blir lettere å identifisere stoffer med kritiske helse- og miljøeffekter. Det er et mål om å utvide registreringsplikten til å omfatte flere stoffer slik som visse polymere, som er byggesteiner som brukes i plast.
Offentliggjøring av Europakommisjonens forslag til revidert Reach-forordning er forsinket i forhold til den opprinnelige tidsplanen. Målet er å legge fram forslaget snarest og senest i siste kvartal i 2023. Deretter skal forslaget til politisk behandling i EU.
CLP
Europakommisjonen offentliggjorde sitt forslag til revidert CLP-forordning i desember 2022. Hensikten med revisjonen er å
- forbedre identifisering og klassifisering av farlige stoffer,
- gi bedre informasjon om kjemiske farer
- rette opp juridiske mangler og legge til rette for bedre etterlevelse av regelverket.
Forslaget innebar blant annet innføring av nye fareklasser for stoffer som er hormonforstyrrende eller miljøfarlige. Med miljøfarlige stoffer menes stoffer som ikke brytes ned i miljøet og som hoper seg opp i næringskjeden hos både mennesker og dyr (PBT/vPvB) eller stoffer som ikke brytes ned i miljøet og som er mobile i miljøet (PMT/vPvM). De nye fareklassene er vedtatt og trer i kraft i EU i løpet av april 2023.
Europakommisjonen har foreslått at de samme fareklassene innføres globalt gjennom FN-systemet for klassifisering og merking (GHS). Arbeidet med innføring av de samme fareklassene globalt vil ta noen år.
Andre foreslåtte endringer gjelder bl.a. lesbarhet av etiketter, digital merking og nettsalg og refill-salg av kjemikalier. Det er også forslag om en forenklet prosedyre for å inkludere stoffer fra kandidatlisten i Reach i stofflisten i CLP (dvs. CLP annex VI).
Definere essensiell bruk
Bruken av de farligste stoffene skal bare tillates hvis de er helt nødvendige for samfunnet og det ikke finnes alternativer. Europakommisjonen skal utarbeide kriterier og veiledning for hva som er slik essensiell bruk. Kriteriene skal så anvendes i ulike kjemikalieregelverk, som f.eks. i restriksjoner under Reach.
Definere kriterier for bærekraftige kjemikalier
Et sentralt initiativ under bærekraftstrategien er at Europakommisjonen skal utvikle kriterier for trygge og bærekraftige kjemikalier. Per i dag vurderes trygge kjemikalier basert på helse-, miljø- og fysisk/kjemiske egenskaper.
I desember 2022 publiserte Europakommisjonen sin anbefaling av et rammeverk for fremtidig definisjon av kriterier og for vurdering av trygge og bærekraftige kjemikalier og materialer ("Safe and sustainable by design", SSbD). Rammeverket skal testes i 2023-2024 med frivillig rapportering til Europakommisjonen for myndigheter og industri. Det henvises til SSbD-kriterier i flere produktinitiativer, eksempelvis forslagene til batteriforordning og økodesignforordning.
Regulering av grupper av stoffer og 'One substance – One assessment'
Europakommisjonen vil forenkle sitt regelverk ved at informasjon (data) og kjemikalievurderinger skal være lett tilgjengelig og kunne brukes på tvers av regelverkene ('one substance - one assessment'). Informasjonen skal bli tilgjengelig i en ny stor felles dataplattform for informasjon om kjemikalier.
Vurdering av kombinasjonseffekter
Europakommisjonen vil se på hvordan kombinasjonseffekter av kjemiske stoffer kan ivaretas i kjemikalievurderinger under kjemikalieregelverket Reach, og skal vurdere om det skal innføres en faktor for dette (Mixture Assessment Factor).
De skal også vurdere hvordan dette kan ivaretas i annet relevant regelverk for vann, tilsetningsstoffer i mat, leketøy, matkontaktmaterialer, vaskemidler og kosmetikk.