Negative utslipp

Fjerning og lagring av karbondioksid fra atmosfæren (CO₂-fjerning, CDR) er tiltak for å øke opptak av CO₂ (inkludert teknologier for å fjerne og lagre CO₂ fra atmosfæren), og har som hensikt å bidra til å nå netto null-utslipp gjennom å kompensere for eventuelle utslipp vi ikke klarer å kutte, for eksempel fra flytransport og andre sektorer som er vanskelige å avkarbonisere.

Dersom slike tiltak innføres i en skala som fører til at det globalt tas opp mer enn vi slipper ut, kan det også bidra til å senke overflatetemperaturen.  Det kalles “netto negative utslipp”.

Eksempler på opptak som Norge jobber med er CO₂-håndtering, eller karbonfangst og -lagring fra bioenergianlegg (BioCCS), samt økning av karbonlagrene i karbonrike naturtyper som skog gjennom skogplanting.

CDR-metoder kan potensielt ha utilsiktede effekter på biogeokjemiske sykluser og klimaet. Det kan forsterke eller svekke potensialet disse metodene har for å ta opp CO₂ og redusere oppvarmingen, og kan påvirke tilgjengeligheten og kvaliteten på vann, matproduksjon og biologisk mangfold.

(D.1.4)

Bruk av CDR som medfører globale netto negative utslipp vil senke konsentrasjonen av CO₂ i atmosfæren og reversere havforsuringen. Så vel menneskeskapte utslipp som opptak av CO₂ kompenseres delvis av naturlig opptak og utslipp av CO₂ fra eller til karbonlagre i land og i havet.

CDR reduserer atmosfærisk CO₂ med en menge som er tilnærmet lik økningen fra et utslipp av tilsvarende størrelse. Reduksjonen i atmosfærisk CO₂ kan bli CO₂ -konsentrasjonen i atmosfæren med en mengde som omtrent tilsvarer økningen som følge av en tilsvarende mengde utslipp, men reduksjonen i CO₂ -konsentrasjonen i atmosfæren som følge av CDR kan være opptil 10 % mindre.

(D.1.5)