Første delrapport i sjette hovedrapport

Negative utslipp

Fjerning og lagring av karbondioksid fra atmosfæren (CO2-fjerning, CDR) er tiltak for å øke opptak av CO2 (inkludert teknologier for å fjerne og lagre CO2 fra atmosfæren), og har som hensikt å bidra til å nå netto null-utslipp gjennom å kompensere for eventuelle utslipp vi ikke klarer å kutte, for eksempel fra flytransport og andre sektorer som er vanskelige å avkarbonisere.

Dersom slike tiltak innføres i en skala som fører til at det globalt tas opp mer enn vi slipper ut, kan det også bidra til å senke overflatetemperaturen.  Det kalles “netto negative utslipp”.

Eksempler på opptak som Norge jobber med er CO2-håndtering, eller karbonfangst og -lagring fra bioenergianlegg (BioCCS), samt økning av karbonlagrene i karbonrike naturtyper som skog gjennom skogplanting.

CDR-metoder kan potensielt ha utilsiktede effekter på biogeokjemiske sykluser og klimaet. Det kan forsterke eller svekke potensialet disse metodene har for å ta opp CO2 og redusere oppvarmingen, og kan påvirke tilgjengeligheten og kvaliteten på vann, matproduksjon og biologisk mangfold.

(D.1.4)

Bruk av CDR som medfører globale netto negative utslipp vil senke konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren og reversere havforsuringen. Så vel menneskeskapte utslipp som opptak av CO2 kompenseres delvis av naturlig opptak og utslipp av CO2 fra eller til karbonlagre i land og i havet.

CDR reduserer atmosfærisk CO2 med en menge som er tilnærmet lik økningen fra et utslipp av tilsvarende størrelse. Reduksjonen i atmosfærisk CO2 kan bli CO2 -konsentrasjonen i atmosfæren med en mengde som omtrent tilsvarer økningen som følge av en tilsvarende mengde utslipp, men reduksjonen i CO2 -konsentrasjonen i atmosfæren som følge av CDR kan være opptil 10 % mindre.

(D.1.5)