Blågrønne løsninger

Blågrønne overvannstiltak forsinker avrenning gjennom infiltrasjon og fordrøyning, og kan gi en trygg avledning av overvann til elver og innsjøer. I tillegg til å forebygge flomskader, er de et viktig bidrag til økt vegetasjon, naturmangfold og trivsel for befolkningen.

Åpne bekker

Mange bekker i byer og tettsteder er lagt i rør under bakken, i hovedsak for å føre forurenset vann bort fra overflaten, i tillegg til effektiv arealutnyttelse. Nå ser man at bekker som er lagt i rør skaper kapasitetsproblemer ved kraftige nedbørshendelser sammenlignet med åpne bekker. Åpne bekker er mer robuste og utgjør en del av løsningen for å transportere overvann bort fra utsatte områder.

Hvorfor ha åpne bekker i din kommune?

Flomdempende tiltak og naturlig avledning av overvann
Bidrar til biologisk mangfold i urbane områder og tilrettelegge for økosystemtjenester
Akvatiske økosystemer er med på å rense forurenset vann, sammenlignet med et lukket vassdrag uten plante- eller dyreliv.
Åpne vassdrag i byen med grønne omgivelser gir mulighet til opplevelser, stressreduksjon og estetiske tjenester som bidrar til stedsidentitet.
Bevisstgjøring slik at innbyggere vil ta et aktivt ansvar for å unngå forurensing og forsøpling.

Rekreasjon og friluftsområder

Gjenåpning av bekker er et eksempel på et overvannstiltak med flere fordeler. En åpen bekk er en mer robust løsning både når det gjelder kapasitet for å transportere vann og unngå fare for tilstopping. I forbindelse med bekkeåpningen kan det også tilrettelegges for våtmarker og dammer som er med på å infiltrere og fordrøye overflødige vannmengder og holde tilbake forurensinger.

Gjenåpning av bekker kan kombineres med å etablere sammenhengende grønnstruktur såkalte grønne korridorer, gang- og sykkelveier og friområder for sport og lek. Et åpent vassdrag fungerer også som en viktig mekanisme for å avlede overvann trygt til en egnet resipient. Gjennom å tilrettelegge for åpne overvannstiltak kan man i tillegg til skadereduksjon oppnå positive effekter for naturmiljø og trivsel for befolkningen.

Åpning av lukkede bekker er tiltak som gir økosystemtjenester knyttet til vegetasjon, naturmiljø og fordrøying. Gjennom å skape blågrønne byrom vil området bli mer attraktivt. Områder langs bekkeløp utvikler seg ofte til populære tur- og rekreasjonsområder. Mange mennesker setter pris på forekomsten av planter og dyr i byområder, særlig der man klarer å gjenopprette leveområder (biotoper) i tidligere lukkede bekker slik at fiskearter vender tilbake. Et variert dyreliv i vassdraget er den beste indikatoren på vannkvaliteten over tid, hvor selv kortvarige (akutte) forurensingsepisoder gir synlige utslag. Åpent vann i by er også med på å regulere lokal temperatur og luftfuktighet.

Ved å gjenåpne lukkede bekker kan en i tillegg oppnå bedre vannkvalitet gjennom å utnytte de økosystemtjenester som naturen byr på.

Relevante lenker og erfaringer med åpne bekker

EKSEMPEL:

Prinsipper for gjenåpning av elver og bekker i Oslo (utdrag styringsdokument, Oslo kommune)

Formålet er å gjenåpne flest mulig av Oslos lukkede bekke- og elvestrekninger for å kunne håndtere klimaendringene med mer og kraftigere regn, og gjøre Oslo til en attraktiv, blågrønn by.

Gjennom et tverretatlig samarbeid er det utarbeidet overordnede målsettinger for gjenåpninger:

  • God tilpasning til endret klima
  • Bedre vannmiljø og styrket byøkologi
  • Økt mulighet for friluftsliv og bedre folkehelse

Ut ifra disse og en rekke tilleggskriterier er det satt opp prinsipper som skal følges ved gjenåpningene og utarbeidet en liste over hvilke gjenåpninger som bør prioriteres.

I vedleggene er det gitt lister over prioriterte og gjennomførte gjenåpninger, kart, detaljeringer av prinsippene og maler/forslag til budsjettprosesser, organisering av kommunale prosjekter og kommunikasjon.

Hvorfor ha grønne tak i din kommune?

Grønne tak absorberer og holder tilbake vann. Hovedfunksjonen er å forsinke nedbør på vei til gateplan. Slik kan man unngå at store vannmengder samles og fører til at rørnett, kjellere og gateplan fylles med vann. Grønne tak kan også bidra til andre urbane økosystemtjenester, særlig knyttet til biologisk mangfold og estetikk.

  • Holder tilbake regnvannet
  • Påvirker CO2-balansen positivt
  • Medvirker til å rense luften og dempe byens støy
  • Øker levelengden på taket når det monteres riktig
  • Virker nedkjølende om sommeren
  • Kan øke biodiversiteten og gi høy naturlig estetisk verdi
  • Bidrar gjerne til heve kvalitetsstandarden og gi bedre pris på område
  • Kan medvirke til bedre helse og øke trivselen i byene.

Syv byer i Norge har testet grønne tak

Et pilotprosjekt har vært med på å øke kunnskapen om grønne tak. Oslo, Bærum, Drammen, Sandnes, Bergen, Trondheim og Tromsø har vurdert tilstanden til totalt åtte ulike tak fire vekstsesonger etter etablering. På takene er det etablert ruter med ulik oppbygning av dreneringslag, vekstmasser og matter med bergknapparter. Det er etablert 4 hovedsystemer av kombinasjoner oppbygning og vegetasjonsmatte. Med alle de forskjellige tilpasninger lokalt og i forhold til helning på takene, er det totalt etablert 17 ulike systemer på disse takene. Et felles referansesystem inngår på alle takene.

Relevante ressurser og erfaringer med grønne tak

Fortetting av byen og mer styrtregn gjør det nødvendig å håndtere overvann i åpne løsninger

Regnbed

Med byenes fortetting og økende harde flater trengs det tiltak for å forsinke vannet en kort periode, for å unngå flomtopper som forårsaker skader. I tillegg kan regnbed holde tilbake forurensinger i overvannet, øke biodiversiteten, samt forbedre og forsterke grøntstrukturen i et område.

Regnbed er en beplantet forsenkning i terrenget som tilføres overvann på overflaten for fordrøyning, infiltrasjon og rensing. Regnbed fungerer som et godt tiltak for å forhindre avrenning ved økt nedbør, og kan brukes som et ledd i treleddsstrategien. Det infiltrerer (gruppe 1) og holder tilbake regnvann opp til en viss mengde (gruppe 2). De tre ulike gruppene er nærmere beskrevet i treleddsstrategien.

I områder med fellesledninger, det vil si spillvann og overvann i samme rør, kan tilbakeslag i kjellere være en utfordring. Bruk av regnbed og andre tiltak for lokal overvannsdisponering (LOD) kan redusere andelen overvann i ledningene i betydelig grad og hindre eller redusere oversvømmelser ved styrtregn. Kommunen kan spare store summer ved å separere på overflata fremfor å legge ned nye overvannsledninger.

Hvorfor skal din kommune anlegge regnbed?

  • Holder tilbake vann
  • Ny måte å separere avløpsvann (overvann fra spillvann)
  • Lar seg ettermontere der man har utfordringer
  • Kan rense overvann
  • Kan øke biodiversitet
  • Øker grøntområder, og gir trivsel for lokalmiljø
  • Kan bidra til å beskytter mot erosjon i urbane vassdrag

Et regnbeds mulige størrelse avgjøres ofte av tilgjengelig areal. Som et utgangspunkt foreslås at det lages som 5-10% av nedbørfeltets areal.

Huskeliste ved anlegging av regnbed

  1. Kartlegg vannveier for å finne egnet lokalitet. Velg tilstrekkelig avstand til bygninger
  2. Bestem nedbørfeltets areal, gjennomsnittlig avrenningskoeffisient og dimensjonerende nedbørhendelse (mengde og varighet)
  3. Bestem maksimale vannhøyde i regnbedet, anta mettet hydraulisk konduktivitet og beregn overflateareal
  4. Vurder om stedegne masser har tilstrekkelig infiltrasjonskapasitet, eller om nytt filter og drenering må benyttes
  5. Benytt filtermedium med god infiltrasjonskapasitet for effektivt å håndtere overvann gjennom hele året. Vurder skråstilt drenslag og drensrør i kontakt med overflaten til regnbedet
  6. Gi regnbedet en form der vannet ledes over hele overflaten. Vurder forbehandling for tilbakeholdelse av partikler og søppel
  7. Benytt vegetasjon tilpasset lokalt klima. Vær bevisst på beplantningsstrategi
  8. Vann, gjødsle og fjern ugress til ønsket vegetasjon har etablert seg
  9. Vedlikehold regnbedet etter behov

Kilde: ”Forslag til dimensjonering og utforming av regnbed for norske forhold” av Paus og Braskerud i tidsskriftet Vann (1/2013).

Relevante lenker og eksempler

 

Planlegging

(utdrag)

Utviklingstrekk - Globale megatrender

Verden er i stadig endring. I nyere tid er det spesielt noen grunnleggende trender som påvirker utviklingen – såkalte globale megatrender. Megatrendene er knyttet til:

  • Klimaendring
  • demografisk endring
  • globalisering, urbanisering og digitalisering

Konsekvenser for Kristiansand

På bakgrunn av gjeldende klimaavtaler skal Kristiansand redusere klimagassutslippene med 40 % innen 2030 og 80–90 % innen 2050. Klimatilpassing er samtidig viktig for å redusere risiko ved ekstremvær og naturkatastrofer. Omstilling til lavutslippssamfunnet betyr også store muligheter for god samfunnsutvikling.

Bærekraftig utvikling som premiss

Bærekraftsprinsippet skal ligge til grunn for utviklingen av Kristiansand. Å være en by i vekst, håndtert på en god måte, vil gi positive ringvirkninger for byens utvikling.

Bærekraftig utvikling skal imøtekomme dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. Kjernen i bærekraftig utvikling er nødvendigheten av å behandle både økologisk, økonomisk og sosial bærekraft i en sammenheng:

  • Et økologisk bærekraftig samfunn tar overordnet miljøhensyn. Dette betyr både å forebygge klimaendringer og å sikre miljø- og naturressurser mot ødeleggelse, nedbygging og forurensing

Eksempel

(utdrag)

Sektormål: I 2030 er Trondheim robust for å møte framtidige klimaendringer.

Delmål: Arbeidet med klimatilpasning skal bidra til utvikling av klimasmarte og attraktive byområder

Oppsummering strategier for klimatilpasning

  • 8A Gjennomføre jevnlige klimasårbarhetsanalyser og etablere en klimatilpasningsplan
  • 8B Legge klimatilpasning til grunn i plan og byggesaksbehandling og forvaltning, drift, vedlikehold og ombygging av egne bygg
  • 8C Utvikle kompetanse om klimaendringer og klimatilpasningstiltak gjennom å samarbeide med aktører innen forskning og utvikling.
  • 8D Samarbeide med relevante parter i klimatilpasningsarbeidet og styrke kommunikasjon om klimatilpasningstiltak med Trondheims innbyggere.

r

(Utdrag)

Vi vil trolig få mer intens nedbør, hyppigere flommer, våtere somre og mildere vintre, uavhengig av reduksjon av klimagassutslipp. Kommunen må derfor, gjennom helhetlig arealforvaltning, sikre at fremtidens samfunn tilpasses et nytt klima, hvor bekker åpnes, flomveier sikres og utbygging skjer i områder som ikke er utsatt for flom.

Klimaendringene kan også få andre, indirekte konsekvenser, for eksempel for global og nasjonal matproduksjon og for utbredelse av sykdomsfremkallende organismer, som på lengre sikt kan påvirke folkehelsen. Det er en økt bevissthet om avrenning av vann fra veier og andre tette flater og utfordringer knyttet til mikroplast og annet plastavfall. Vann fra veiarealer inneholder bl.a. tungmetaller, oljeforbindelser og giftstoffer fra sprøytemidler som ofte ledes direkte til nærmeste vassdrag. Mikroplast forurenser havene og tas opp av dyreplankton og småfisk, som enten dør av dette, eller blir spist av større dyr. Dagens renseteknologi er ikke tilpasset disse partiklene. Vinterstid benyttes salt på veier i store deler av Norge, også i Nordre Follo. Dette er skadelig for dyr og planter.

I tillegg fører endret nedbørsmønster som følge av klimaendringene til økte tilførsler av organisk materiale og næringsstoffer til vassdragene. Sammen med fortetting og befolkningsvekst, setter dette vassdragene under sterkere press. Det er viktig å stille krav til arealutnyttelse og gjennomføring av utbyggingsprosjekter som sikrer at miljøpåvirkningen blir så liten som mulig

.

(utdrag)

Hovedmål:
Bidra til økt sikkerhet for samfunnet mot skred- og flomskader samtidig som vann, natur- og friluftsverdier ivaretas.

Dette skal skje gjennom:

  • Gjennomføring av tiltak i handlingsprogrammet
  • Retningslinjer og råd for bruk av skred- og flomutsatte arealer
  • Et forpliktende samarbeid mellom ulike aktører for å gjennomføre tiltak for å redusere flom og skredfare.
  • En helhetlig plan for hvor masseuttak i hovedvassdraget og i sideelvene vil kunne ha en flomdempende effekt. Videre retningslinjer for hvor, når og hvordan masseuttak i vassdrag gjennomføres. Dette vil danne grunnlag for kommunale planer for masseuttak og etablering og drift av faste masseuttaksområder og masseavlagringsbasseng.

Som følge av denne planen forventes følgende effekter:

  • Helhetlig planlegging
  • Økt kompetanse og bevisstgjøring
  • Enklere og bedre saksbehandling for vassdragssaker
  • Bedre samarbeid mellom ulike aktører på tvers av sektorer og kommunegrenser
  • Færre skader som følge av flom og skred

 

(utdrag)

Eksempler på strategiske plangrep:

En grønnere by
"I Oslo har klimaet blitt varmere og våtere, og det har blitt mer ekstremvær. Arbeidet med å øke Oslos klimarobusthet og å takle klimaendringene som vi forventer vil komme, vil bli prioritert og være del av grunnlaget for investeringsbeslutninger. Byens tilpasningsevne er avhengig av at hensynet til framtidens klima ivaretas også i drift og vedlikehold av eksisterende bygg, veier og annen infrastruktur.

Byens grønnstruktur danner gode premisser for karbonopptak, samt naturbaserte løsninger for å ivareta klimautfordringer som overvann og høye temperaturer, men også for biologisk mangfold. Den blågrønne strukturen i byggesonen skal derfor sikres og styrkes. Blant de viktigste tiltakene er å øke grøntandelen, gjenåpne elver og bekker, sikre byggefrie belter på 20 meter langs hovedvassdrag og 12 meter langs sidevassdrag, samt planting av 100 000 trær innen 2030. Som ett av flere grep i klimaarbeidet skal kommunen i løpet av perioden utarbeide en strategi for grønne tak og fasader. Det skal også lages en plan for å bidra til styrket forvaltning av byen biologiske mangfold. Arbeidet med disse planene må sees i sammenheng."

 

(utdrag)

Hovedmål: Vi skal sikre et bærekraftig samfunn som er godt forberedt på, og tilpasset, klimaendringene.

Delmål

  1. Kunnskap og kompetanse
    Sikre nødvendig kunnskap og kompetanse om lokale konsekvenser av klimaendringer, og sammen mobilisere samfunnet til å utvikle gode klimaresiliente løsninger.
  2. Velfungerende økosystemer
    Sikre grunnlaget for et rikt naturmangfold og velfungerende økosystemer, slik at naturverdiene og matproduksjonen ivaretas for fremtiden, og naturens evne til å tilpasse seg ivaretas.
  3. Klimarobust og tilpasningsdyktig samfunn
    Redusere sårbarhet for klimaendringer og styrke klimaresiliens i eksisterende lokalsamfunn og infrastruktur, og sikre at ny utbygging ikke bidrar til økt sårbarhet og klimarisiko.

(utdrag)

Målet for arbeidet med klimatilpassing er å gjere samfunnet mindre utsett og sårbart for klimaendringane, og medverka til å styrkje landet si tilpassingsevne. Landbruket som er ei biologisk næring, er svært vêravhengig.

Klimaet endrar seg og blir varmare og våtare. Jordbruket er ei av næringane som vil bli mest påverka av klimaendringane. Våtare klima gjer at det er behov for meir midlar til grøfting og jordbearbeiding. (...)

Sterk vind, kombinert med vassmetta jord fører til meir vindfall i skogen. Dette er økonomisk uheldig, kan vere farleg og ein potensiell trussel for høgspentlinjer. Skog har ein viktig funksjon for å hindre skadar som flaum, ras og andre naturfarar. Spesielt skogar i bratt terreng må tilpassast og utviklast for å oppnå stabilitet.

Frukt- og bærproduksjon er klimaavhengig. Tunge landbruksmaskiner er ikkje eigna i bratt terreng på Vestlandet. Auka frekvens av sterk vind vert vurdert som utfordrande, ikkje minst økonomisk. Meir nedbør er utfordrande med tanke på meir sjukdom og nye bakteriefloraer/soppskadar.