Hva er klimatilpasning?

Klimatilpasning handler om å iverksette tiltak for å hindre eller redusere skader som følge av at klimaet endrer seg, og samtidig utnytte mulighetene sm endringene kan innebære.

Evnen til å tilpasse seg vurderes blant annet ut fra kunnskapsnivået i befolkningen, hvor fungerende offentlige institusjoner er, om infrastrukturen er robust og økonomiske ressurser.

Eksempler på klimatilpasning er å skaffe seg mer kunnskap om hvor elvene vil gå utover sine bredder, eller kunnskap om hvor sårbare ulike arter er for klimaendringer, slik at tiltak kan iverksettes. Den lokale kunnskapen om sårbarhet, utfordringer og muligheter er viktig for å gjøre gode valg for å tilpasse oss et endret klima.

Konsekvenser av klimaendringer

I Norge vil klimaendringene føre til mildere vær og mer nedbør. Spesielt vintrene vil bli varmere her i nord. Vi har et godt utgangspunkt for å tilpasse oss klimaendringer. Men også vi i Norge må forberede oss på at store deler av samfunnet vil bli påvirket. 

Konsekvensene av klimaendringer avhenger ikke bare av hvordan klimaet endrer seg, men også hvor eksponert og sårbare vi er.

Norge må forberede seg

Myndighetene har et ansvar både for å framskaffe ny kunnskap og tilrettelegging, men kommuner, næringsliv og organisasjoner har også et ansvar for å gjennomføre tilpasningstiltak.

Klimaendringene vil ha ulike konsekvenser i ulike områder, og tiltakene vi må gjøre for å tilpasse oss vil derfor variere. Nord-Norge er for eksempel utsatt på en annen måte enn Sør-Norge. På samme måte vil kysten og innlandet påvirkes ulikt av klimaendringer. Dyr og planter som lever i høyfjellsområder eller i Arktis er spesielt sårbare. På den norske rødlista fra 2021 regnes klimaendringer som den største trusselen mot truede og nær truede arter i fjellet.

Norsk klimaservicesenter skal formidle hvilke klimaendringer vi får i Norge. De har blant annet utarbeidet klimaprofiler for alle landets fylker og Longyearbyen. Klimaprofilene beskriver forventede klimaendringer for hvert fylke mot slutten av dette århundret, og er basert på at de globale klimagassutslippene fortsetter å øke som i de siste tiårene. 

Klimaendringer i andre land og landenes evne til å tilpasse seg disse endringene, påvirker også Norge.

Ansvar for klimatilpasning

Ansvaret for klimatilpasning ligger til den aktøren som har ansvaret for en oppgave eller funksjon som blir berørt av klimaendringer. Det innebærer at alle i samfunnet har et ansvar for klimatilpasning - offentlige myndigheter, bedrifter og privatpersoner. 

Ansvarsprinsippet innebærer at alle nasjonale myndigheter har ansvar for å forebygge og håndtere konsekvenser av klimaendringer innenfor sin sektor/sitt ansvarsområde.

I tillegg har sektormyndigheter et sektoransvar for klimatilpasning. Det innebærer at alle sektormyndigheter skal ha oversikt over risiko - både direkte og indirekte - relatert til klimaendringer innenfor sine sektorområder og vurdere behovet for innsats og tiltak for å håndtere risikoen. 

Interesseorganisasjoner og frivillige organisasjoner har også viktige roller å spille i arbeidet med klimatilpasning.

Kunnskap om konsekvenser av klimaendringer

Nasjonale myndigheter skal innhente, systematisere og tilrettelegge kunnskapen for bruk, og gjøre den tilgjengelig for aktuelle brukere. Ansvarsfordelingen er oppsummert under.

Klima og ventede endringer

Produksjon og formidling av kunnskap om klima og ventede endringer utføres på nasjonalt nivå av tre aktører.

Konsekvenser og tiltak for tilpasning

I tillegg har noen etater oppgaver knyttet til klimatilpasning som går på tvers av sektorer, og tilhørende særskilt ansvar for kunnskap og tilrettelegging.

Samarbeid om naturfarer

Naturfareforum er etablert for å styrke samarbeidet mellom nasjonale, regionale og lokale aktører for å redusere vår sårbarhet for uønskede naturhendelser.

Miljødirektoratets rolle

​Mljødirektoratet er fagetaten som støtter klima- og miljødepartementet (KLD) i samordningen av det nasjonale arbeidet med klimatilpasning. Vi koordinerer klimatilpasningsarbeidet på tvers av direktoratene. Dette innebærer å være en pådriver, tilrettelegger og bidragsyter i arbeidet. 

I tillegg til koordineringsrollen, har Miljødirektoratet også et sektoransvar for klimatilpasning på sine resultatområder (naturmangfold, friluftsliv, forurensning, polarområdene og klima) - på lik linje med andre sektormyndigheter. ​

Andre myndigheters rolle

Kommunens rolle

Kommunen har en sentral rolle i arbeidet med klimatilpasning. Kommunen er gjennom loven tillagt en viktig rolle som samfunnsutvikler og arealforvalter.

Planleggingen skal sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale, kulturelle og estetiske utviklingen i kommunen.

For at kommunene skal kunne utføre oppgavene sine på en måte som sikrer robuste og bærekraftige lokalsamfunn i framtiden, er det er nødvendig at hensynet til et klima i endring blir en integrert del av kommunens ansvarsområder.

Planlegging gjennom plan- og bygningsloven er et av kommunens viktigste verktøy.

Statlige planretningslinjer

Statlige planretningslinjer for klimatilpasning ble vedtatt i september 2018. De tydeliggjør hvordan klimatilpasning skal integreres i planleggingen. Mange kommuner er i gang med å planlegge for et endret klima, men flere har langt igjen.

Kommunenettverk for klimatilpasning

Naturbaserte løsninger

I all planlegging bør bevaring, restaurering eller etablering av naturbaserte løsninger vurderes.  Hovedformålet med bruk av naturbaserte løsninger for klimatilpasning er å dempe de negative effektene av klimaendringer som flom, overvann, tørke eller hetebølge gjennom bruk av de regulerende egenskapene til naturen. 

Naturbaserte løsninger (NBL) går ut på å løse samfunnsutfordringer gjennom å ta utgangspunkt i naturlige prosesser og økosystem. Det kan være sosiale, økonomiske eller miljømessige utfordringer, som klimaendringer, forurensing eller tap av natur. Naturbaserte løsninger kan være rene naturtiltak som bevaring eller restaurering av natur, eller de kan brukes i kombinasjon med mer tekniske, konstruerte tiltak, som for eksempel regnbed med naturlige vannplanter hvor man etterlikner naturlige prosesser og økosystem. 

I tillegg til å løse samfunnsutfordringer og gi fordeler for naturmangfold, kan naturbaserte løsninger også gi en rekke andre positive effekter som for eksempel å binde karbon, gi bedre luftkvalitet, gi muligheter for rekreasjon og sosiale møteplasser. Naturbaserte løsninger bør utvikles gjennom inkluderende prosesser med innbyggerne.

I arealplanleggingen vil det være en fordel at bruk av naturbaserte løsninger for klimatilpasning sees i sammenheng med håndtering av andre miljøproblem som støy og luftforurensing, som kommunene også har et ansvar for.

Nyttige lenker