Jordbruket ønsker seg ikke for mye av noe. Ikke for mye sol, ikke for mye regn. Ikke for tørt, ikke for vått. Akkurat passe er det beste for avlinga. Et klimatilpasset jordbruk er viktig både for å sikre framtidig matproduksjon, men også for å hindre at omkringliggende arealer blir rammet av klimahendelser.

Matproduksjon i et endret klima

Lengre vekstsesong med en tidligere vår og en senere vinter, gjør at man kan drive med dyrking av korn, grønnsaker og andre plantevekster i en lengre periode. Det betyr også at sesongen der dyr kan slippes på beite vil være lengre. Et endret klima betyr imidlertid ikke bare lengre sommer, men også at ekstremværet blir vanligere. Jordbruket må derfor kunne tåle store nedbørsmengder uten at næringsstoffer fra jordbruksarealene skylles ut, og det må tåle lengre perioder med tørke uten at avlingene går tapt. Et endret klima betyr med andre ord muligheter for å øke matproduksjonen, men det betyr også perioder med større risiko for lav produksjon.

Forebygging av skader

Klimatilpasning av jordbruket handler om å sette næringa i stand til å drive matproduksjon også når klimaet blir mer ekstremt. Det handler imidlertid også om å kunne bruke jordbruksarealene for å sikre omkringliggende arealer mot ekstreme klimahendelser. Godt drenert jordbruksjord kan for eksempel bidra til å sørge for at bebyggelse ikke rammes når elva går over sine bredder. Kommunen kan gjennom sin planlegging etter plan- og bygningsloven bidra til at jordbruket ivaretar begge disse funksjonene.