Norges befolkning har generelt god helse, og helsemessig står vi relativt godt rustet mot virkninger av klimaendringer. Likevel vil mer nedbør, hetebølger og tørkeperioder få betydning for helsen vår.

Høyere temperatur og nedbør kan ha flere konsekvenser, for eksempel ved at flåtten vil få større utbredelse, og at smittebærere og sykdommer vi har lite eller ingen tilfeller av i Norge i dag, kan bli vanligere. Et varmere og fuktigere klima kan gi økte luftveis- og allergiplager. I tillegg kan det føre til økt frigjøring av miljøgifter fra deponier som kan gi høyere nivåer i næringskjeden, og ende opp i maten vi spiser.

Slike helseeffekter av klimaendringer, utfordringer innen infrastruktur, endringer i andre samfunnssektorer, og totalbelastningen av klimaendringene, påvirker hvordan framtidens helsesektor og helse- og omsorgstjenester bør utformes.

Det blir også viktig å skaffe kunnskap om hvilke områder, befolkningsgrupper og individer som er mest utsatt, og om det er sosiale forskjeller som påvirker utfallet. Det er derfor viktig at helseeffekter, og ulikhet i sosiale konsekvenser, vurderes i relevante plan- og utviklingsprosesser i andre sektorer, både når det gjelder klimatilpasning og reduksjon av utslipp, og at vi får mer kunnskap om dette.