Godt utviklet helse- og omsorgstjeneste, sterk økonomi og generelt god helse i befolkningen gjør Norge mindre sårbart og bedre rustet enn mange andre land til å håndtere konsekvenser av endringer i klimaet. Likevel påvirkes både helse og helse- og omsorgstjenesten også i Norge av klimaendringene.

Det er forventet at ekstreme værhendelser som flom, skred, varmebølger og tørke vil forekomme oftere, også i Norge. Dette kan føre til skader på infrastruktur, bygg og eiendommer, og samtidig kunne føre til sykdom, skader og død.

Klimaendringene kan gi økt forekomst av både smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer. Høyere temperatur og mer nedbør kan ha konsekvenser som at smittebærere og sykdommer vi har lite eller ingen tilfeller av i Norge i dag kan bli vanligere, og et varmere og fuktigere klima kan gi mer luftveis- og allergiplager. Forurenset drikkevann som følge av flom kan gi mage-tarm infeksjoner, og posttraumatisk stresslidelse kan oppstå hos personer som har opplevd ekstremvær.

Det er viktig å skaffe kunnskap om hvilke områder, befolkningsgrupper og individer som er mest utsatt. Sårbare grupper, som personer med lav inntekt, eldre og barn, blir ofte hardest rammet av klimaendringene. Sosial ulikhet kan både forsterke konsekvenser av og bli forsterket av klimaendringene. De mest utsatte har færre ressurser til å beskytte og tilpasse seg og gjenopprette etter hendelser, og dette kan føre til økt risiko for sykdom og død.

Helseeffekter av klimaendringer, økt behov for helsehjelp, utfordringer i forhold til infrastruktur, bygg og eiendom, samt endringer i andre samfunnssektorer, påvirker hvordan helsesektoren bør utformes. Det er viktig å tilpasse og styrke helse- og omsorgstjenestene for å kunne møte utfordringene ved å øke kunnskap, helseberedskap, krisehåndtering og styring.

Risiko-, sårbarhets- og beredskapsanalyser

I henhold til forskrift om kommunal beredskapsplikt § 2 så skal kommunene gjennomføre helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyser.

Risikoanalyser undersøker mulig risiko knyttet til aktiviteter for å forstå, beskrive og kvantifisere, samt vurdere sannsynligheten for og konsekvensen av, ulike hendelser. Analysene benyttes til å informere beslutningstakere, vurdere sikkerhetsnivået av aktiviteter og identifisere behov for tiltak.

Beredskapsanalyser fokuserer på å utvikle strategier og planer for å håndtere og redusere risiko identifisert i risikoanalysen. Dette inkluderer utarbeidelse av beredskapsplaner, øvelser og trening, samt tiltak for å øke motstandsdyktigheten til helse- og omsorgstjenestene og samfunnet som helhet. Målet er å sikre at helse- og omsorgstjenestene kan opprettholde aktiviteten og levere nødvendig helsehjelp under klimarelaterte hendelser.