Infrastruktur og samferdsel omfatter her veier, flyplasser, jernbaner, havner og kraftnett. Infrastruktur er kritisk for å ivareta sikkerhet og beredskap, levedyktige lokalsamfunn og et konkurransedyktig næringsliv over hele landet.

Ansvaret for klimatilpasning ligger hos aktøren som har oppgaven eller funksjon som berøres av klimaendringer.

 

Planlegging og bygging av vei og jernbane

Jernbane og alle typer veier har allerede i dagens klima store utfordringer med vannrelaterte skadehendelser. Klimaendringene, spesielt knyttet til økt korttidsnedbør, vil gi ytterligere utfordringer for denne typen infrastruktur. Det er viktig å ha dette med seg i planlegging av nye veier og jernbane.

Mange vannrelaterte hendelser de siste åra på ulike steder i landet har påført veier og jernbane store ødeleggelser og økonomiske kostnader. Blant annet påløp det 1-2 milliarder i samfunnsøkonomiske kostnader i Gudbrandsdalen i 2013. Undersøkelser viser klart at det lønner seg å forebygge, både ved planlegging av ny infrastruktur og for eksisterende tiltak og fornyelse av planer.

Forvaltning og drift av vei og jernbane

I forhold til eksisterende veier og jernbane utgjør nybygg en liten del av infrastrukturen. Klimatilpasning for eksisterende infrastruktur er derfor av svært stor betydning.

Selv om klimaendringene kan ha varierende konsekvenser ulike steder i landet anbefales det et klimapåslag på 40 prosent på regnskyll med varighet kortere enn tre timer. Når en vet at de aller fleste nedbørfeltene for veier og jernbane har en respons-/avrenningstid kortere enn én time, så vil dette skape store utfordringer for fornyelse, oppgradering, drift og vedlikehold.

Hamner, farleier og konstruksjonar langs kysten

Hamner, farleier og konstruksjonar langs kysten skal vere solide nok til å stå imot framtidas klima. I praksis handlar det om å prioritere førebygging og vedlikehald og ta høgde for klimaendringane når ein bygger nytt.

Beredskap mot akutt forurensning

Klimaendringene ventes å øke hyppigheten av ekstremvær med påfølgende ras- og flomsituasjoner. Slike hendelser kan medføre akutt forurensning og forsøpling, samt drivende gjenstander som hindrer sjøtransporten eller utgjør en fare for ferdselen.

Kommunene har et viktig ansvar i å sikre en god beredskap ved ekstremvær for å forebygge akutt forurensning og forsøpling. Når hendelsen først har inntruffet, kan Kystverkets fartøy og annet utstyr være et viktig bidrag i kommunenes håndtering. Kystverkets droner og fly kan også hente inn situasjonsbilder under og etter ekstremvær.

Lufthavner og rullebaner

Hele 21 av 50 norske lufthavner ligger kun tre til fem meter over havet. For disse kan høyere havnivå med flere tilfeller av stormflo, gi skade på kritisk infrastruktur. Flere ekstreme lavtrykk kan også føre til flere dager med tykk tåke og lavt skydekke, de vanligste grunnene til forsinkelser i flytrafikken

Økt nedbør vil også stille høyere krav til drenering av rullebanene. Hetebølger kan gi utfordringer med myk og varm asfalt som resulterer i at den ødelegges av belastningen.

Avinor som opererer 46 lufthavner, har, blant annet gjennom arbeidet med Nasjonal Transportplan, jobbet systematisk med klimatilpasning siden 2001. De siste årene er det for eksempel lagt ned betydelige ressurser i å bølge- og erosjonssikre sikkerhetsområder på Avinors sjønære lufthavner. Det er etablert nye dimensjoneringskriterier for kritisk infrastruktur, og kriterier for klimatilpasning er inkludert i en ny standard for bygningsmassen.

Kraftforsyning

Mer nedbør kan gi økt kraftproduksjonen i Norge hvis regnet jevnes ut over året. Mildere vær gir lavere etterspørsel etter elektrisk kraft til oppvarming. Kraftnett og kraftproduksjon (vann, vind, sol og fjernvarme) påvirkes av klimaet. Gjennomføring av nødvendig vedlikehold og fornyelse av kraftinfrastrukturen som dammer (demninger), produksjonsanlegg og ledningsnett må også tilpasses klimaendringene. Et eksempel på dette er bedre vekstforhold for skog. Det betyr hyppigere hogst under ledningsnettet. Et annet eksempel er økte flommer som kan få betydning ved revurdering og fornyelse av dammer.

Rapporter fra NVE

Planlegging på kort og lang sikt

For tiltak med kort varighet, innen de nærmeste tiårene, anbefales det å bruke observerte data for den siste 30-årsperioden. De nyeste normalkartene for temperatur og nedbør er fra perioden 1991–2020. 

For investeringer og planlegging med lengre tidshorisont, bør framskrivinger av klima legges til grunn i vurderingene. 

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid