Klimaendringene øker påkjenningene på kulturminner og kulturmiljø, og fører til både akutte hendelser og skader som utvikler seg over tid.
I et klima i endring blir godt vedlikehold og skjøtsel enda viktigere enn før. For eksempel vil en forlenget vekstsesong kunne føre til at kulturlandskap gror raskere igjen. Vurdering av risiko, gjennomføring av risikoreduserende tiltak og god beredskap er viktig for å redusere tapet av kulturhistoriske verdier.
Hyppigere ekstremvær
Ekstremværhendelser, som storm, skred, flom, hetebølger og tørke, kan føre til store skader og tap av kulturhistoriske verdier. Hyppigere og kraftigere regnskyll vil ha konsekvenser for mange ulike typer kulturmiljø, og overvannshåndtering blir viktig for å unngå skader.
Hurtigere nedbrytning
For bygninger og anlegg vil høyere fuktighet, kombinert med temperaturstigning, øke risikoen for skade gjennom økt biologisk vekst, inkludert råte i treverk. I tillegg kan vi forvente større omfang av skadedyrangrep.
Det vil også bli en økt risiko for kjemisk nedbrytning av stein og metaller og mekanisk nedbrytning som følge av hyppigere fryse- og tineprosesser. Dette har følger for blant annet ruiner, bergkunst og arkeologiske funn.
Arkeologiske kulturmiljø
Temperaturstigning og økt nedbør vil også endre bevaringsforholdene for arkeologiske kulturmiljø på land. Gjenstander og bioarkeologisk materiale vil brytes raskere ned med akselerert tap av kildeverdi som resultat. Tining av øvre lag av permafrost, erosjon og jordsig vil gi økt tap av og skader på arkeologisk kulturmiljø og utfordre fundamenter til stående bygninger og andre konstruksjoner.
Kulturmiljø under vann
Stigning i havnivå, kraftigere kysterosjon og økte nivåer for stormflo vil påvirke kulturmiljø i utsatte områder langs kysten og under vann. Høyere havtemperatur og hyppigere ekstremhendelser gjør kulturmiljø under vann spesielt utsatt for raskere biologisk og mekanisk nedbrytning.