Fremover vil landbruket ha utfordringer knyttet til ekstremvær, tørke og økt forekomst av plante- og dyresykdommer som kan redusere produktiviteten. Generelt forventes også økt nedbør å vanskeliggjøre dyrkings- og innhøstingsforhold. Skog og våtmark vil ha en viktig funksjon for å forhindre skred og flom. Samtidig kan mildere klima med mer nedbør og lengre vekstsesong gi positive endringer med økt matproduksjon og mulighet for nye vekster.

Landbruket i Norge må forberede seg på endringene.

Flom og skred på jordbruksareal

Større mengder nedbør med økt intensitet øker faren for flom og skred, med påfølgende skader på jordbruksareal. Ved iverksetting av tiltak bør hele nedbørfeltet vurderes samlet, slik at enkelttiltak oppstrøms ikke gjør problemene verre nedstrøms.

Tradisjonelle erosjonssikringstiltak som forbygging av elvekanter, utføres nå i mindre grad for å beskytte landbruksjord, ettersom hovedmålet for denne typen tiltak er vern av liv, eiendom og infrastruktur.

Aktuelle tiltak mot skader på jordbruksareal er fordrøying av vannet for å redusere flomtoppene, riktig dimensjonert drenering og opprensking av rør og bekkeløp. Beskyttelse av bekke- og elvekanter kan være aktuelt for å hindre erosjon og fare for kvikkleireskred.

Hindre erosjon og avrenning

Endringer i klima gjør det stadig viktigere å gjennomføre miljøtiltak i jordbruket for å unngå avrenning til vannforekomster.

Hyppigere og kraftigere nedbørepisoder vil kunne gi økt erosjon og dermed avrenning av jord, næringsstoff og plantevernmidler fra landbruksarealer. Større temperaturendringer gjennom vinteren kan gi flere fryse/tine episoder, kortere perioder med beskyttende snø og isdekke og dermed større risiko for erosjon.

Økt nedbør og større avrenning vil kunne påvirke både overflateerosjon, erosjon i forsenkninger i terrenget (dråg) og erosjon i bekke- og elvekanter. Erosjon fra jordbruk kan gi økt tilførsel av partikler til vassdragene. Fosfor er i stor grad bundet til partikler som gir gråfarge, bidrar til lav siktbarhet og økte fosforkonsentrasjoner i vannet. Fosfor er som oftest minimumsfaktoren for algevekst, og kan gi økt algevekst og i noen tilfeller risiko for oppblomstring av giftige blågrønnalger.

Aktuelle tiltak er for eksempel redusert jordarbeiding, effektiv drenering og utbedring av hydrotekniske tiltak, fangdammer, buffersoner, grasdekte vannveier og ulike gjødslingstiltak. 

Skogbruk

Høgare temperatur vinterstid og mindre stabile vintrar kan gjere det vanskeleg å avverke tømmer.

Grunna meir nedbør må skogbruket òg førebyggje at overvatn på avvege løyser ut skred.

Somme stader vil tørkeperiodar gjere det viktigare å unngå skogbrann.

Auka nedbørsmengder og meir ekstremregn gjer det viktig å førebyggje flaum og erosjon på landbruksvegar, særleg i bratt terreng. Det viktigaste tiltaket er gode grøfter som kan leie vatnet unna og hindre at vegdekket blir øydelagt. Vegeigaren har ansvar for at grøftene er djupe nok og for at vatnet har fri passasje. Dette gjeld òg kummar og vassrøyr.

Regelmessig ettersyn og vedlikehald er viktig for at dreneringa skal fungere.

Relevant regelverk og ressursar

 

Med høgare temperaturar vinterstid, vil det enkelte stader bli vanskelegare å finne eit ideelt tidspunkt for avverking og henting av tømmer. Dette er fordi bakken bør vere frosen for å tole tunge maskiner.

I ein del område vil meir nedbør vinterstid gje blautare grunn slik at det blir meir krevjande å ta seg fram.

Relevant regelverk og ressursar

Fleire klimatiske endringar vil gjere det viktig å førebyggje mot skade på skog.

Med auka temperatur vil nye skadedyr og sjukdomar gjere seg gjeldande i Noreg. Hyppigare tilfelle av sterk vind og ekstremvêr vil kunne føre til meir stormfelling av skog.

Relevant regelverk og ressursar

Både langvarig tørke og lange periodar med sterk vind kan gjere skogbrann til eit større problem i Noreg. Dette stiller større krav til skogeigarar og andre aktørar når det gjeld beredskap, men også førebygging.

Maskinbruk og ferdsel kan til dømes avgrensast i tørre periodar for å unngå at gneistar fører til brann.

Relevante ressursar for å unngå skogbrann

 

Reindrift

Dei nordlegaste delane av landet er venta å få den største temperaturauken (i absolutte tal), og med høgare temperatur og eit endra snødekke kan reinen få utfordringar med å få tilgang til mat på vinterbeitet.

Opne elvar og tining kan dessutan gjere det meir krevjande for reineigarane å ta seg i vinterhalvåret.

Fleire parasittar er ei anna endring som kan gå ut over reinsdyra si helse.

 

Planteproduksjon

Høyere snitt-temperatur og mer nedbør vil i utgangspunktet gi bedre vekstforhold og lenger vekstsesong i årene som kommer. Det vil trolig bli aktuelt å innføre nye sorter, og dyrkingsteknikkene må tilpasses endrede produksjonsvilkår.

I dag er lav temperatur og kort vekstsesong begrensende faktorer for planteproduksjonen, og en temperaturøkning vil kunne forbedre vekstbetingelsene betydelig i norsk jordbruk. På den andre siden vil økt nedbør og mer ekstremvær i fremtiden gi utfordringer som må håndteres.

For å utnytte fordelene med økt temperatur og lengre vekstsesong må jordbruket utvikle kunnskapsbaserte tilpasninger. Det vil være viktig å kunne håndtere nye sykdommer, insekter og ugras som vil opptre i et varmere klima.

Utvikling og implementering av integrerte plantevernstrategier kan være nødvendig for å unngå et økt behov for sprøytemidler. Robuste sorter og tilpasset agronomi til et endret klima må også til for å kunne utnytte de nye klimatiske forholdene. I tillegg vil det være essensielt å finne og implementere tiltak som minsker faren for jordpakking.

Husdyrproduksjon

Husdyrproduksjonen vil i hovudsak bli påverka av klimaendringane ved at dyra blir utsette for nye sjukdommar og parasittar. Tilgangen på utmarksbeite kan bli dårlegare som følgje av attgroing, samtidig som vilkåra for fôrproduksjon kan bli betre.

Internasjonal handel med vekstar og dyr

Klimaendringane, saman med andre endringsprosessar, vil kunne påvirke balansen mellom produksjon og import av vekstar og fôr, og truleg føre til at nye dyre- og plantesjukdommar blir vanlege i Norge. Difor vil det bli nødvendig å føre ein strengare kontroll med internasjonal handel.

Planlegging på kort og lang sikt

For tiltak med kort varighet, innen de nærmeste tiårene, anbefales det å bruke observerte data for den siste 30-årsperioden. De nyeste normalkartene for temperatur og nedbør er fra perioden 1985–2014. 

For investeringer og planlegging med lengre tidshorisont, bør framskrivinger av klima legges til grunn i vurderingene. 

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid