Fremover vil landbruket ha utfordringer knyttet til ekstremvær, tørke og økt forekomst av plante- og dyresykdommer som kan redusere produktiviteten. Generelt forventes også økt nedbør å vanskeliggjøre dyrkings- og innhøstingsforhold. Skog og våtmark vil ha en viktig funksjon for å forhindre skred og flom. Samtidig kan mildere klima med mer nedbør og lengre vekstsesong gi positive endringer med økt matproduksjon og mulighet for nye vekster.
Landbruket i Norge må forberede seg på endringene.
Flom og skred på jordbruksareal
Større mengder nedbør med økt intensitet øker faren for flom og skred, med påfølgende skader på jordbruksareal. Ved iverksetting av tiltak bør hele nedbørfeltet vurderes samlet, slik at enkelttiltak oppstrøms ikke gjør problemene verre nedstrøms.
Tradisjonelle erosjonssikringstiltak i regi av NVE utføres nå i mindre grad for å beskytte landbruksjord. Dette gjelder for eksempel forbygging av elvekanter. Hovedmålet for denne typen tiltak er vern av liv, eiendom og infrastruktur. Beskyttelse av bekke- og elvekanter kan være aktuelt for å redusere fare for kvikkleireskred.
Aktuelle tiltak mot skader på jordbruksareal er fordrøying av vannet for å redusere flomtoppene, opprensking av rør og bekkeløp og riktig dimensjonert drenering. Beskyttelse av bekke- og elvekanter kan være aktuelt for å hindre erosjon.
Fordrøying av vannet
I små nedbørfelt kan det være aktuelt å redusere flomtoppen ved å bygge fordrøyningsbasseng eller kvistdammer. Arealer kan også settes av til flomvann. Redusert flomtopp kan gi mindre fare for tap av jord og avling.
Veileder
Redusere tap av matjord, gjødsel og plantevernmidler
Hyppigere og kraftigere nedbørepisoder vil føre til større risiko for erosjon, både på overflaten og i dråg. Høyere temperatur og temperaturendringer gjennom vinteren kan gi flere fryse/tine episoder og kortere perioder med beskyttende snø og isdekke. Dette gir også økt fare for erosjon.
Erosjon fører til tap av god matjord. Det fører også til tap av næringsstoffer som er bundet til jordpartikler, som fosfor. I ferskvann er fosfor oftest den begrensende faktoren for plantevekst. Tap av fosfor kan dermed gi økt algevekst og i noen tilfeller oppblomstring av giftige blågrønnalger.
Aktuelle tiltak for å redusere erosjon er for eksempel redusert jordarbeiding, utbedring av hydrotekniske tiltak, fangdammer, buffersoner og grasdekte vannveier.
Dette er noen av tiltakene som det kan søkes om tilskudd til gjennom regionale miljøtilskudd i jordbruket (RMP) og spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL).
Veileder
Skogbruk
Høgare temperatur vinterstid og mindre stabile vintrar kan gjere det vanskeleg å avverke tømmer.
Grunna meir nedbør må skogbruket òg førebyggje at overvatn på avvege løyser ut skred.
Somme stader vil tørkeperiodar gjere det viktigare å unngå skogbrann.
Auka nedbørsmengder og meir ekstremregn gjer det viktig å førebyggje flaum og erosjon på landbruksvegar, særleg i bratt terreng. Det viktigaste tiltaket er gode grøfter som kan leie vatnet unna og hindre at vegdekket blir øydelagt. Vegeigaren har ansvar for at grøftene er djupe nok og for at vatnet har fri passasje. Dette gjeld òg kummar og vassrøyr.
Regelmessig ettersyn og vedlikehald er viktig for at dreneringa skal fungere.
Relevant regelverk og ressursar
Med høgare temperaturar vinterstid, vil det enkelte stader bli vanskelegare å finne eit ideelt tidspunkt for avverking og henting av tømmer. Dette er fordi bakken bør vere frosen for å tole tunge maskiner.
I ein del område vil meir nedbør vinterstid gje blautare grunn slik at det blir meir krevjande å ta seg fram.
Relevant regelverk og ressursar
Fleire klimatiske endringar vil gjere det viktig å førebyggje mot skade på skog.
Med auka temperatur vil nye skadedyr og sjukdomar gjere seg gjeldande i Noreg. Hyppigare tilfelle av sterk vind og ekstremvêr vil kunne føre til meir stormfelling av skog.
Relevant regelverk og ressursar
Både langvarig tørke og lange periodar med sterk vind kan gjere skogbrann til eit større problem i Noreg. Dette stiller større krav til skogeigarar og andre aktørar når det gjeld beredskap, men også førebygging.
Maskinbruk og ferdsel kan til dømes avgrensast i tørre periodar for å unngå at gneistar fører til brann.
Relevante ressursar for å unngå skogbrann
Rettleiar
Reindrift
Dei nordlegaste delane av landet er venta å få den største temperaturauken (i absolutte tal), og med høgare temperatur og eit endra snødekke kan reinen få utfordringar med å få tilgang til mat på vinterbeitet.
Opne elvar og tining kan dessutan gjere det meir krevjande for reineigarane å ta seg i vinterhalvåret.
Fleire parasittar er ei anna endring som kan gå ut over reinsdyra si helse.
Rettleiar
Planteproduksjon
En lengre vekstsesong kan blant annet gjøre det mulig med flere innhøstinger og å dyrke nye arter i Norge.
På den andre siden vil økt nedbør og mer ekstremvær i fremtiden gi utfordringer som må håndteres. Det vil være viktig å kunne håndtere nye sykdommer, insekter og ugras som vil opptre i et varmere klima.
Utvikling og implementering av integrerte plantevernstrategier kan være nødvendig for å unngå et økt behov for sprøytemidler. Robuste sorter og tilpasset agronomi til et endret klima må også til for å kunne utnytte de nye klimatiske forholdene.
Husdyrproduksjon
Husdyrproduksjonen vil i hovudsak bli påverka av klimaendringane ved at dyra blir utsette for nye sjukdommar og parasittar. Tilgangen på utmarksbeite kan bli dårlegare som følgje av attgroing, samtidig som vilkåra for fôrproduksjon kan bli betre.
Internasjonal handel med vekstar og dyr
Klimaendringane, saman med andre endringsprosessar, vil kunne påverke balansen mellom produksjon og import av vekstar og fôr, og truleg føre til at nye dyre- og plantesjukdommar blir vanlege i Norge. Difor vil det bli nødvendig å føre ein strengare kontroll med internasjonal handel.
Planlegging på kort og lang sikt
For tiltak med kort varighet, innen de nærmeste tiårene, anbefales det å bruke observerte data for den siste 30-årsperioden. De nyeste normalkartene for temperatur og nedbør er fra perioden 1991–2020.
For investeringer og planlegging med lengre tidshorisont, bør framskrivinger av klima legges til grunn i vurderingene.