Velfungerende vann- og avløpsanlegg er avgjørende for helse, miljø og trivsel. I Norge er nærmere 90 prosent av befolkningen tilknyttet vann- og avløpsanlegg som eies av kommuner. Med økt nedbør og særlig intense nedbørsepisoder i vente, står vann- og avløpssektoren ovenfor store utfordringer framover. Denne utviklingen vil kreve oppgradering av eksisterende ledningsnett og andre tiltak som bidrar til at overvann ikke ledes til ledningsnettet.
Utfordringene med vannskader og tilbakeslag av avløpsvann i bygninger, som følge av intense nedbørsituasjoner, er allerede store. I intense nedbørssituasjoner klarer ikke renseanleggene å rense avløpsvannet slik de skal, og mye urenset eller kun dårlig renset avløpsvann slippes ut i lokale vannforekomster. Flere badesteder er derfor ikke forsvarlig å bruke før det har gått noen dager. Ved gjentatte episoder, kan dette føre til forringet vannkvalitet og påvirke hele økosystemet.
Det er også registrert økte problemer med dårligere kvalitet på råvannet i drikkevannskilder som følge av økt temperatur, nedbør og avrenning. Lokale tiltak og grønne løsninger kan bidra til å holde på vann og rense det uten at de kommunale avløpssystemene belastes. I tillegg er mange vannkilder demt opp av demninger (dammer) som opplever økte flommer og andre klimaendringer som kan påvirke sikkerheten mot dambrudd og uønskede hendelser på dammene. Dette kan i neste omgang gå utover vannforsyningen.
Overvannshåndtering
En god strategi- og beslutningsprosess for overvann er avgjørende for å lykkes med å ivareta sikkerhet mot skade på helse, miljø og infrastruktur, ivareta overvannet som ressurs og bidra til investeringer i overvannstiltak som er samfunnsøkonomisk lønnsomme.
Overvannsflommer kan motvirkes ved å anlegge åpne løsninger for overvannet som i størst mulig grad lar vannet infiltrere i grunnen eller samles opp og fordrøyes i overvannsdammer. Ved å velge løsninger som opprettholder vannets naturlige kretsløp og lar vannet ta plass i byen kan man begrense skadevirkninger og skape positive elementer i bymiljøet.
Det er mange hensyn som skal veies når kommunen skal planlegge for en helhetlig overvannshåndtering. Det er ikke slik at alle lokale overvannstiltak er egnet overalt, og i en del tilfeller må de gjennomføres i kombinasjon med systemer under bakken for å ivareta hele vannmengden.
Det fremste risikoreduserende tiltaket mot overvannsskade er å sikre trygge flomveier. Trygge flomveier vil si sammenhengende arealer som vannet kan renne på fra øverst i nedbørfeltet helt frem til resipient. Det fremste verktøyet for å sikre helhetlig planlegging av overvann i kommuner er overordnet arealplan.
Treleddstrategien
Overvann skal håndteres gjennom bruk av infiltrasjon, fordrøyning og avledning, gjerne omtalt som tretrinnsstrategien for overvann.
Infiltrasjon: Avrenning forsinkes eller forhindres ved at vann infiltreres i grunnen –enten gjennom dekker som vann naturlig trekker gjennom (for eksempel grus eller plener) eller kunstige strukturer (for eksempel regnbed).
Overvannet håndteres lokalt og infiltreres der det er mulig. Eksempler på gjennomtrengelige flater er naturlig infiltrasjon i grunnen, oppkjørsler og parkeringsplasser med permeabelt dekke, parker og hager med gressplen.
Kommunen bør blant annet vurdere disse punktene når de tilrettelegger for infiltrasjon:
- Hvor mye vann må infiltreres før vannet kan fordrøyes og ledes bort på en trygg måte?
- Er grunnforholdene egnet til infiltrasjon?
- Kan det oppstå problemer med grunnvann?
- Kan det oppstå skade på bygg, for eksempel på grunn av dårlig drenering av fundamentene og vanninntrenging, sopp eller råte?
- Kan det oppstå problemer med rørgater med omfyllingsmasser som kan avlede vannet på en ukontrollert måte?
- Er det behov for spesielle løsninger på grunn av sesongvariasjoner og endringer i infiltrasjon og avrenning?
Eksempler på ulike infiltrasjonstiltak:
Fordrøyning: Overskuddsvann som ikke kan infiltreres på den enkelte eiendom, ledes til anlegg for fordrøyning, som for eksempel et åpent vannmagasin.
Overskuddsvann føres videre til anlegg som forsinker og fordrøyer avrenningen. Dette kan være en åpen dam eller et lukket fordrøyningsmagasin under bakken.
Kommunen bør blant annet vurdere disse punktene når de tilrettelegger for fordrøyning:
- Hvor mye vann må fordrøyes før vannet kan ledes bort på en trygg måte?
- Er det fare for skader på nærliggende bygninger og infrastruktur?
- Må fordrøyningsanlegget sikres for å unngå ulykker? Sikring kan gjøres ved å regulere vanndybder eller ved å bruke inngjerding, skrånende terreng eller skilting.
- Er det fare for at vannkvaliteten blir for dårlig for bading og barns lek?
- Er det fare for oppblomstring av alger, begroing eller lukt?
- Er det fare for forsøpling eller estetisk forringelse?
- Er det behov for spesielle løsninger på grunn av sesongvariasjoner og endringer i infiltrasjon og avrenning?
Eksempler på tiltak:
Avledning: Når overvannsmengden overstiger kapasiteten for infiltrasjon og fordrøyning, må overvannet avledes til trygg resipient, som oftest til sjø eller vassdrag. Avledning kan være åpne vannveier eller planlagte flomveier.
Overskuddsvann føres videre til en resipient eller et areal som er tilrettelagt for å tåle oversvømmelse i en periode. Avledning kan skje via et vassdrag, ledningsnett eller en planlagt flomvei. Eksempler på flomveier er ubebygde traseer i terrenget, veigrøfter, parkeringsplasser og gater med liten trafikk.
Kommunen bør vurdere disse punktene når de tilrettelegger for avledning:
- Hvor mye vann må ledes bort for å unngå skade?
- Er det mulig å utnytte og eventuelt utbedre naturlige flomveier i og langs vassdrag eller naturlige lavpunkter i terrenget?
- Er traseen for trygg avledning av overflatevann sammenhengende fra kilde til resipient?
- Er det fare for brudd eller tilstopping i perioder uten kraftig nedbør og i perioder med kraftig nedbør?
- Er det behov for å varsle ekstremnedbør, slik at beredskapsplan kan iverksettes?
- Er det behov for spesielle løsninger på grunn av sesongvariasjoner og endringer i infiltrasjon og avrenning?
Eksempler på tiltak:
§ 28-10 første ledd om håndtering av overvann i plan- og bygningsloven. Regelverket trer i kraft fra 1.1.24 og lyder som følgende:
Tiltakshaver skal gjennomføre tiltak slik at overvann i størst mulig grad infiltreres eller fordrøyes på eiendommen. Forsvarlig avledning skal sikres og opparbeides så langt det er nødvendig. Første og andre punktum gjelder så langt ikke annet er bestemt i arealplan.
Se også omtale i steg 7 Gjennomfør tiltak i bebygde områder.
Avløpshåndtering
Økt nedbør fører til at mer regnvann ender opp i avløpsnettet og renseanleggene. Dersom det ikke gjennomføres forebyggende tiltak kan dette føre til store skader på infrastruktur for vann og avløp, privat eiendom og få konsekvenser for helse og miljø.
Konvensjonelle overvannssystemer består av rør under bakken. Overvannet føres gjerne ned i et ledningsnett og videre til renseanlegget. Rørene er ofte ikke dimensjonerte for å kunne håndtere den forventede økningen i nedbør. En del kommuner anser at kapasiteten i dagens overvannssystemer ikke er god nok til å takle klimaendringene. Klimaendringene gjør at det er behov for oppgradering.
Vannforsyning
Det stilles strenge kvalitetskrav til vann som skal brukes som drikkevann. Klimaendringene kan føre til dårligere vannkvalitet i drikkevannskildene, samt øke risikoen for at vannet forurenses i distribusjonsnettet.
Mye av vannet som blir brukt som drikkevann i Norge kommer fra overflatevannkilder, som innsjøer og elver. Mange av disse er oppdemte innsjøer, der det stilles spesielle krav til sikkerheten av damkonstruksjonen (demningen). Klimaendringer gir nye utfordringer knyttet til drift, vedlikehold og fornyelse av damkonstruksjonene. Råvann er en benevnelse på naturlig ubehandlet vann. En vannkilde med god råvannskvalitet er gunstig å bruke som drikkevannskilde fordi det reduserer behovet for vannbehandling. Både økt nedbør og temperatur kan påvirke råvannskvaliteten negativt gjennom økte tilførsler fra nedbørsfeltet og gjennom interne prosesser i vannkilden. Nasjonale mål for vann og helse, som stiller krav til både vann- og avløpssektoren, er også tydelig på at klimaendringer må tas med i risiko og sårbarhetsanalysene som legges til grunn for vannverkenes robusthet og beredskap.
Planlegging på kort og lang sikt
For tiltak med kort varighet, innen de nærmeste tiårene, anbefales det å bruke observerte data for den siste 30-årsperioden. De nyeste normalkartene for temperatur og nedbør er fra perioden 1991–2020.
For investeringer og planlegging med lengre tidshorisont, bør framskrivinger av klima legges til grunn i vurderingene.