Velfungerende vann- og avløpsanlegg er avgjørende for helse, miljø og trivsel. I Norge er nærmere 90 prosent av befolkningen tilknyttet vann- og avløpsanlegg som eies av kommuner. Med økt nedbør og særlig intense nedbørsepisoder i vente, står vann- og avløpssektoren ovenfor store utfordringer framover. Denne utviklingen vil kreve oppgradering av eksisterende ledningsnett og andre overvannstiltak som bidrar til at overvann ikke ledes til ledningsnettet.
Utfordringene med vannskader og tilbakeslag av avløpsvann i bygninger, som følge av intense nedbørsituasjoner, er allerede store. Dette kan skyldes underdimensjonering og økt fortetting, som igjen fører til overbelastning av avløpssystemet. Det er også registrert økte problemer med dårligere kvalitet på råvannet i drikkevannskilder som følge av økt temperatur, nedbør og avrenning. Lokale tiltak og grønne løsninger kan bidra til å holde på vann og rense det.
Overvannshåndtering
En god strategi- og beslutningsprosess for overvann er avgjørende for å lykkes med å ivareta sikkerhet mot skade på helse, miljø og infrastruktur, ivareta overvannet som ressurs og bidra til investeringer i overvannstiltak som er samfunnsøkonomisk lønnsomme.
Overvannsflommer kan motvirkes ved å anlegge åpne løsninger for overvannet som i størst mulig grad lar vannet infiltrere i grunnen eller samles opp og fordrøyes i overvannsdammer. Ved å velge løsninger som opprettholder vannets naturlige kretsløp og lar vannet ta plass i byen kan man begrense skadevirkninger og skape positive elementer i bymiljøet.
Det er mange hensyn som skal veies når kommunen skal planlegge for en helhetlig overvannshåndtering. Det er ikke slik at alle lokale overvannstiltak er egnet overalt, og i en del tilfeller må de gjennomføres i kombinasjon med systemer under bakken for å ivareta hele vannmengden.
Treleddstrategien
Tiltakene for å håndtere overvann kan grovt sett deles inn i tre grupper, etter hvor mye nedbør som håndteres.
Avløpshåndtering
Økt nedbør fører til at mer regnvann ender opp i avløpsnettet og renseanleggene. Dersom det ikke gjennomføres forebyggende tiltak kan dette føre til store skader på infrastruktur for vann og avløp, privat eiendom og få konsekvenser for helse og miljø.
Konvensjonelle overvannssystemer består av rør under bakken. Overvannet føres gjerne ned i et ledningsnett og videre til renseanlegget. Rørene er ofte ikke dimensjonerte for å kunne håndtere den forventede økningen i nedbør. En del kommuner anser at kapasiteten i dagens overvannssystemer ikke er god nok til å takle klimaendringene. Klimaendringene gjør at det er behov for oppgradering.
Vannforsyning
Det stilles strenge kvalitetskrav til vann som skal brukes som drikkevann. Klimaendringene kan føre til dårligere vannkvalitet i drikkevannskildene, samt øke risikoen for at vannet forurenses i distribusjonsnettet.
Mye av vannet som blir brukt som drikkevann i Norge kommer fra overflatevannkilder, som innsjøer og elver. Råvann er en benevnelse på naturlig ubehandlet vann. En vannkilde med god råvannskvalitet er gunstig å bruke som drikkevannskilde fordi det reduserer behovet for vannbehandling. Både økt nedbør og temperatur kan påvirke råvannskvaliteten negativt gjennom økte tilførsler fra nedbørsfeltet og gjennom interne prosesser i vannkilden. Nasjonale mål for vann og helse, som stiller krav til både vann- og avløpssektoren, er også tydelig på at klimaendringer må tas med i risiko og sårbarhetsanalysene som legges til grunn for vannverkenes robusthet og beredskap.
Planlegging på kort og lang sikt
For tiltak med kort varighet, innen de nærmeste tiårene, anbefales det å bruke observerte data for den siste 30-årsperioden. De nyeste normalkartene for temperatur og nedbør er fra perioden 1991–2020.
For investeringer og planlegging med lengre tidshorisont, bør framskrivinger av klima legges til grunn i vurderingene.