Klimaet i nær framtid

De neste 10-20 årene vil de naturlige variasjonene i klimaet dominere over de menneskeskapte klimaendringene. Det betyr at for tiltak med kort levetid er det anbefalt å bruke mest mulig oppdaterte data (observasjoner og/eller beregninger) for dagens klima i stedet for klimaframskrivinger.

Norsk klimaservicesenter anbefaler at kvalitetskontrollerte data fra de siste 30 år legges til grunn når dagens klimatilstand skal vurderes. I analyser av ekstremhendelser bør man imidlertid bruke så lange historiske tidsserier som mulig. Data er tilgjengelige under «Observasjoner og værstatistikk» hos Norsk klimaservicesenter.

Fram mot år 2100 vil Norge få et varmere klima, med mer nedbør, kortere snøsesong, minkende isbreer og endret flommønster. Også norske havområder vil bli varmere, noe som bidrar til stigende havnivå langs kysten.

Atmosfærisk og hydrologisk klima

Rapporten «Klima i Norge 2100»,  oppdatert i 2015, gir klimaframskrivninger for Fastlands-Norge og en beregnet utvikling fram mot 2100. Framskrivingene baserer seg på de globale utslippsscenarioene benyttet i FNs klimapanels femte hovedrapport fra 2013-2014. Tilsvarende gir rapporten «Climate in Svalbard 2100» fra 2019 kunnskap om framtidig klimautvikling på Svalbard.

Rapportene danner grunnlaget for klimaprofilene for fylkene (etter fylkesinndeling per 2015–2017) og for Longyearbyen. Klimaprofilene beskriver forventede klimaendringer med høye klimagassutslipp mot slutten av århundret. De gir retningsgivende kunnskap om klimautfordringer for overordnet planlegging i kommuner og fylker.

Relevante ressurser

Havnivåstigning og stormflo

Kartverket, Stiftelsen Nansen senter for miljø og fjernmåling og Bjerknessenteret for klimaforskning har utarbeidet de offisielle framskrivingene for havnivå og ekstreme høy- og lavvannsnivåer som skal legges til grunn for kommunenes planlegging. Det er store lokale variasjoner i Norge på grunn av at landet heves i forskjellige hastigheter etter som hvor innlandsisen lå under siste istid.

For perioden etter år 2100, er det nesten helt sikkert at havnivået vil fortsette å stige. Det skyldes økt global oppvarming og tregheten i havets evne til å ta opp varme, samt økt avsmelting fra isbreer på land.

Hav- og kystklima

Havforskningsinstituttet og Norsk institutt for vannforskning har utarbeidet framskrivninger for hvordan klimaet vil endre seg mot 2100 i norske hav- og kystområder. Disse framskrivningene baserer seg på de globale utslippsscenarioene benyttet i FNs klimapanels sjette hovedrapport fra 2021–2022.

Generelt viser framskrivningene at områdene vil bli varmere og surere, samtidig som mindre oksygen ventes å kunne bli oppløst i vannet. Disse endringene vil ha konsekvenser for artene som lever i området.

Med utgivelsen av FNs klimapanels sjette hovedrapport i 2021–2022 har Miljødirektoratet satt ut oppdragene med å oppdatere det norske, naturvitenskapelige kunnskapsgrunnlaget.

Når det naturvitenskapelige kunnskapsgrunnlaget for Norge er fullt oppdatert i løpet av de kommende årene, vil det trolig være blant de første i Europa som bygger på FNs klimapanels sjette hovedrapport. Fram til da vil det overnevnte kunnskapsgrunnlaget gjelde som det best tilgjengelige for norske kommuner.

For Fastlands-Norge vil Norsk klimaservicesenter oppdatere rapporten «Klima i Norge 2100». Den nye rapporten vil gi oppdaterte klimaframskrivninger for atmosfærisk og hydrologisk klima, i tillegg til flere variabler for blant annet ekstremvær. Klimaprofilene vil deretter oppdateres.

For norskekysten vil Kartverket og Norsk klimaservicesenter beregne havnivåstigning fram mot år 2150. I tillegg vil oppdaterte data for stormflo og bølgepåvirkning fremskaffes.

Aktører som arbeider med klimatilpasning, ønsker gjerne detaljerte framskrivninger som bidrar til å gjøre beslutningsgrunnlaget mer presist. For mange variabler, som temperatur, nedbør og vekstsesong, er det mulig å fremskaffe framskrivinger også på kommunenivå.

Det er imidlertid viktig å understreke at økt detaljrikdom ikke nødvendigvis styrker beslutningsgrunnlaget, fordi usikkerhetene øker når vi beregner endringer over mindre geografiske områder. Klimaprofilene er ment som kunnskapsgrunnlag og hjelpemiddel for beslutningstakere og planleggere.