Klimaet i dag

Klimaet i Norge er allerede i endring. Gjennomsnittstemperaturen har økt med ca. 1,1 grad fra 1900 til 2016, og endringstakten har økt de siste tiårene. I samme periode har nedbørsmengdene over Norge økt med om lag 20 prosent. Vekstsesongen har blitt lengre, og samtidig viser tall fra målestasjonene til Meteorologisk institutt både en økning i styrtregn og økning i antallet og den geografiske utbredelsen av varme døgn. Varme døgn defineres som døgn der middeltemperaturen er høyere enn 20 °C.

Klimaet i nær framtid

De neste 10-20 årene vil de naturlige variasjonene i klimaet dominere over de menneskeskapte klimaendringene. Det betyr at for tiltak med kort levetid er det anbefalt å bruke mest mulig oppdaterte data (observasjoner og/eller beregninger) for dagens klima i stedet for klimaframskrivinger.

Norsk Klimaservicesenter anbefaler at kvalitetskontrollerte data fra de siste 30 år legges til grunn når dagens klimatilstand skal vurderes. I analyser av ekstremhendelser bør man imidlertid bruke så lange historiske tidsserier som mulig. Data er tilgjengelige under Observasjoner og værstatistikk hos Norsk klimaservicesenter.

Klimaet fram mot år 2100

Fram mot år 2100 vil Norge få et varmere klima, med mer nedbør, kortere snøsesong, minkende isbreer, endret flommønster og stigende havnivå. Rapporten «Klima i Norge 2100: Kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning»,  oppdatert i 2015, gir klimaframskrivninger for Fastlands-Norge og en beregnet utvikling fram mot 2100. Framskrivingene baserer seg på de globale utslippsscenariene benyttet i FNs klimapanels femte hovedrapport fra 2013-2014. Tilsvarende gir rapporten "Climate in Svalbard: A knowledge base for climate adaptation" fra 2019 kunnskap om framtidig klimautvikling på Svalbard.

Klimaprofiler

Rapportene danner grunnlaget for klimaprofilene for fylkene (fylkesinndeling per 2015–2017 ) og for Longyearbyen. Klimaprofilene beskriver forventede klimaendringer med høye klimagassutslipp mot slutten av århundret. De gir retningsgivende kunnskap om klimautfordringer for overordnet planlegging i kommuner og fylker.

Havnivåstigning og stormflo

Statens Kartverk, Stiftelsen Nansen senter for miljø og fjernmåling og Bjerknessenteret for klimaforskning har utarbeidet de offisielle framskrivingene for havnivå og ekstreme høy- og lavvannsnivåer som skal legges til grunn for kommunenes planlegging. Det er store lokale variasjoner i Norge på grunn av at landet heves i forskjellige hastigheter etter som hvor innlandsisen lå under siste istid.

For perioden etter år 2100, er det nesten helt sikkert at havnivået vil fortsette å stige. Det skyldes økt global oppvarming og tregheten i havets evne til å ta opp varme, samt økt avsmelting fra isbreer på land.

Oppdatering av kunnskapsgrunnlaget

Med utgivelsen av FNs klimapanels sjette hovedrapport i 2021–2022 har Miljødirektoratet satt ut oppdragene med å oppdatere det norske, naturvitenskapelige kunnskapsgrunnlaget.

Når det naturvitenskapelige kunnskapsgrunnlaget for Norge er fullt oppdatert i 2024–2025, vil det trolig være blant de første i Europa som bygger på FNs klimapanels sjette hovedrapport. Fram til da vil det overnevnte kunnskapsgrunnlaget gjelde som det best tilgjengelige for norsk kommuner .

For norske havområder modellerer Havforskningsinstituttet i samarbeid med Norsk institutt for vannforskning og Norsk Polarinstitutt endringer i bl.a. temperatur, saltholdighet, isutbredelse og sirkulasjon med forventede klimaendringer fram mot 2100.

For norskekysten vil Statens Kartverk og Norsk klimaservicesenter beregne havnivåstigning fram mot år 2150. I tillegg vil oppdaterte data for stormflo og bølgepåvirkning fremskaffes.

I tillegg skal Norsk klimaservicesenter lage nye klimaframskrivinger for Fastlands-Norge og oppdatere rapporten "Klima i Norge 2100". Rapporten vil også inneholde oppsummeringer av de to overnevnte rapportene for de norske hav- og kystområdene, ny kunnskap om klimaet på Svalbard og inkludere flere nye klimaindikatorer, bl.a. for ekstremværhendelser.

Usikkerhet i kunnskapsgrunnlaget

Aktører som arbeider med klimatilpasning, ønsker gjerne detaljerte framskrivninger som bidrar til å gjøre beslutningsgrunnlaget mer presist. For mange variabler, som temperatur, nedbør og vekstsesong, er det mulig å fremskaffe framskrivinger også på kommunenivå.

Det er imidlertid viktig å understreke at økt detaljrikdom ikke nødvendigvis styrker beslutningsgrunnlaget, fordi usikkerhetene øker når vi beregner endringer over mindre geografiske områder. Klimaprofilene er ment som kunnskapsgrunnlag og hjelpemiddel for beslutningstakere og planleggere.