Miljødirektoratet leder arbeidet med å lage Norges første nasjonale klimasårbarhetsanalyse. Vi samarbeider tett med relevante sektormyndigheter og andre aktører.

Hva er en klimasårbarhetsanalyse og hvordan skal den brukes?

En klimasårbarhetsanalyse gir oss økt kunnskap om hvilke konsekvenser klimaendringene har for naturen og samfunnet og vår kapasitet til å håndtere dem.

Den første nasjonale klimasårbarhetsanalysen ser på dette på et overordnet, nasjonalt nivå, basert på eksisterende kunnskap.

Analysen skal bidra til å styrke forståelsen av hvordan samfunnet er sårbart i møte med klimaendringer og klimarelatert risiko.

Analysen skal:

• Identifisere og analysere klimarelatert risiko og samfunnets sårbarhet for klimaendringer.
• Gi økt innsikt i tverrgående risiko og hvordan konsekvenser av klimarelaterte hendelser forplanter seg på tvers av sektorer, næringer og land.
• Beskrive sårbarhet på overordnet nivå.
• Kunne brukes som utgangspunkt for sektorspesifikke og tematisk avgrensede analyser.

Den nasjonale klimasårbarhetsanalysen vil inngå i kunnskapsgrunnlaget for ny stortingsmelding om klimatilpasning i 2028.

Hva skal den første nasjonale klimasårbarhetsanalysen se på?

Arbeidet med den første analysen er delt inn i to hoveddeler.

Den første delen handler om å gjennomføre tematiske analyser av klimarelatert risiko og sårbarhet på fire områder: helse; natur og kulturmiljø; infrastruktur; og mat. For hvert område ser vi på ulike verdier og funksjoner som er utsatt for klimavirkning, som for eksempel jernbanenettet (temaområde infrastruktur) og våtmark (temaområde natur og kulturmiljø). Arbeidet er organisert i grupper som i hovedsak består av representanter fra statlige etater og direktorater. Miljødirektoratet leder disse gruppene.

Den andre delen består av frittstående utredninger eller prosjekter om temaer som i liten grad er undersøkt tidligere eller som vi ønsker å utforske med en annen metodisk fremgangsmåte. Her ser vi nærmere på hvilke konsekvenser klimaendringene har for likestilling, sosial ulikhet og forhold som omhandler barn og unge, eldre og andre spesielt utsatte grupper. Vi ser også på sårbarhet for og konsekvenser av klimaendringer i Sápmi.

Med unntak av den andre hoveddelen, tar analysen utgangspunkt i hva vi allerede vet om samfunnet og naturens sårbarhet for klimaendringer, gjennom eksisterende offentlige rapporter, akademisk litteratur, m.m.

Hvem er målgruppen for analysen?

Hovedmålgruppen for sårbarhetsanalysen er sentrale myndigheter og beslutningstagere.

Analysen vil også kunne være relevant for kommuner, næringslivsaktører og sivilsamfunn og andre relevante aktører. Resultatene skal formidles til et bredt publikum.

Hvordan jobber Miljødirektoratet med analysen?

I stortingsmelding Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn (Meld. St. 26 (2022-2023)) fikk Miljødirektoratet i oppgave å utarbeide nasjonale klimasårbarhetsanalyser i samarbeid med relevante sektormyndigheter og aktører. Sektormyndighetene involveres gjennom ekspertgrupper som følger temaområdene helse, natur og kulturmiljø, infrastruktur og mat.

For å sikre god kvalitet på klimasårbarhetsanalysen, og for å sikre at den er relevant for mange ulike aktører i samfunnet, legger Miljødirektoratet opp til bred forankring og involvering i arbeidet. Vi konsulterer relevante representanter fra forskning, næringsliv, bransjeorganisasjoner, sivilsamfunn, kommuner, fylkeskommuner, statsforvaltere, samiske organisasjoner, forsikring m.m.

Når skal analysen være ferdig?

Miljødirektoratet leverer analysen til Klima- og miljødepartementet i slutten av 2026.

Aktører som er involvert

Sektormyndighetene nedenfor deltar i ekspertgrupper tilknyttet de fire hovedtemaene for rapporten. I tillegg involveres flere andre aktører i utarbeidelsen av analysen.