Nasjonale myndigheter har lagt en rekke føringer for at Norge skal kunne møte klimautfordringene på en best mulig måte. Kommunene står sentralt i arbeidet med klimatilpasning.

Alle norske kommuner, fra de store til de svært små, må bli med på dette arbeidet.

Nettverk klimatilpasning Trøndelag

Nettverk klimatilpasning Trøndelag (NKT) ble stiftet 2. mars 2017 etter initiativ fra Trondheim kommune, Statsforvalteren i Trøndelag og Trøndelag fylkeskommune.

Formålet var å skape en arena for samarbeid om klimatilpasning i fylket på tvers av forvaltningsnivå.

Strategier for Nettverk klimatilpasning Trøndelag

1. Etablere arenaer for kommunene i Trøndelag for å motivere til å jobbe med klimatilpasning, og for utveksling av kunnskap og erfaring
2. Bidra til god samhandling om klimatilpasning mellom offentlige og private aktører
3. Søke ny kompetanse om klimatilpasning, gjennom dialog med, og bruk av kompetansemiljøer.

Samarbeid

Initiativtakerne er eiere av prosjektet, og 12 partnere er i tillegg invitert inn i prosjektet. NKT er organisert som et prosjekt fram til 2025. Det er etablert en organisasjon og denne ledes av ei arbeidsgruppe.

Internt arbeid

Nettverkets arbeidsgruppe har stått sentralt i oppbyggingen av nettverket og i planleggingen og gjennomføringen av aktivitetene.

Det første året var oppmerksomheten rettet mot nettverkets indre oppbygging og organisering, mens fokuset de siste par årene har vært å bistå kommunene gjennom dialog og regionale samlinger med ulike tema (for eksempel om kartlegging av status og klimasårbarhet, om havnivåstigning og om klimatilpasning og bygg).

Partnersamarbeid

Nettverkets partnere bidrar med viktige faglige innspill og som dialogpartner. Deres rolle er av stor betydning for arbeidet, både internt i nettverket og som ressurs overfor kommunene.

Per år gjennomføres et par partnermøter bestående av en blanding av informasjon fra nettverket og innspill og kunnskapsoverføring fra partnerne.

Dette har vært viktig for nettverkets arbeid, inkludert:

• Valg av aktiviteter
• Vinkling på temaene
• Valg av arbeidsform i dialogen med kommunene

Som følge av disse møtene, dialogen som man har hatt og arenaene som ble opprettet, ble partnersamarbeidet utvidet. Eksempler på dette er felles prosjekter og aktiviteter er søknader om forskningsmidler, temasamlinger, utarbeidelse av rapporter og veiledning.

Nettverket og partnerne har hatt gjensidig nytte av hverandre og dette har gitt mange positive resultater.

Eksternt samarbeid

Nettverket har også medvirket til et eksternt samarbeid ut over egne partnere, på fagfelter som klimaendringer, klimatilpasning og valg av arbeidsform. Det har vært god dialog med ulike ressursmiljø innen forskning, forvaltning og organisasjonslivet.

Metode

Nettverk klimatilpasning Trøndelag legger opp arbeidet i kommunene etter MRE-metoden (Måle, rapportere, evaluere), et verktøy utviklet i EU for å ha en felles mal for kartlegging, målutvikling, tiltak, arbeidsprosess og rapportering for arbeidet med klimatilpasning.

Det er også avgjørende at arbeidet med klimatilpasning inngår som en sentral del i kommunens øvrige arbeid og i overordnete dokumenter. Klimatilpasning og sårbarhetsanalysen må derfor være et sentralt punkt i kommunens overordna planer som kommuneplaner, planstrategi, Klima- og energiplaner og Helhetlig ROS.

Kommunenes egne presentasjoner i flere møter og evalueringsskjemaene bidro med mye informasjon om arbeidet med klimatilpasning i kommunene i Trøndelag. Det er verdifullt å ta utgangspunkt i denne kunnskapen når det nå settes mer fokus på klimatilpasningsarbeidet i kommunene. Da har man om få år muligheten til å se om det har vært framgang i arbeidet, og på hvilke områder.

Erfaringer hittil og veien videre

NKT deler følgende erfaringer:

• Forankring internt er viktig og avgjørende for å nå målene. Det er særlig viktig for å prioritere arbeidet, for å ha ressurser til å utføre arbeidet og for at resultater skal etterspørres. Forankringen må skje både administrativt; på tvers av sektorene og også politisk.
• Eksempler fra tilsvarende kommuner – geografisk og størrelsesmessig/organisatorisk – er veldig nyttig. Dette gjør det enklere å relatere til arbeidet og se omfanget av resultatet i små og mellomstore kommuner. NKT har etablert pilotprosjekt i nettverket hvor tre små/mellomstore kommuner går i front i arbeidet og deler sine erfaringer og eksempler med øvrige kommuner i nettverket. Etterspørselen etter disse pilotkommune-eksemplene har vært stor.
• «Hjemmelekser» er nyttige for å øke engasjement og forplikte deltakere til forberedelse.
• Nettverket har økt samarbeidet på tvers. Kapittel 4.4 og 4.5. i statusrapporten beskriver samarbeid som har oppstått som følge av dette nettverksarbeidet – både internt i arbeidsgruppa, i partnergruppa og eksternt.
• Tilbakemeldinger og observasjoner viser at nettverksarbeidet er nyttig og nødvendig for å:
  • Gi kunnskapspåfyll
  • For å holde fokus på arbeidet
  • Dele erfaringer mellom kommunene
  • Etablere samarbeid

En viktig flaskehals i arbeidet er et stadig mannskapsskifte i de små og mellomstore kommunene. Det positive ved dette er at mange av de som slutter går over i nye stillinger, gjerne i andre kommuner og fylker, hvilken kan bety at de tar med seg kunnskapen fra nettverksarbeidet.

Dette ønsker NKT videre

• Fortsette å utvikle partnersamarbeidet
• Dele kunnskap og erfaring, ikke minst med andre fylker
• Utvikle faglig innhold og tematikk på ulike områder, eksempelvis på følgende områder:
  • Klimatilpasning og bygg
  • Klimatilpasning og overvannshåndtering/bekkeåpning
  • Klimatilpasning og landbruk
  • Klimarisiko
  • Klimatilpasning og kulturmiljøer
  • Klimatilpasning og drikkevann
  • Klimatilpasning og ytre miljø

En oppsummering av arbeidet så langt viser at NKT er på god vei mot å nå delmålene, men mye gjenstår. Nettverket fortsetter og mange veivalg må tas i det videre arbeidet, både når det gjelder arbeidsform og det faglige innholdet.