Reindriften er en næring som allerede er og vil kunne bli ytterligere påvirket av klimaendringene i framtida.

Reindriften er en nomadisk næring som baserer seg på naturgrunnlaget. Reindriften er drevet på tradisjonelt vis med flytting mellom ulike årstidsbeiter. Næringen er derfor sårbar for klimapåvirkning som kommer i tillegg til andre belastninger fra blant annet andre næringsinteresser, arealkonflikter og rovvilt. Slike ytre påvirkninger har betydning for beiteressursene, områdebruk, flytteveier og tidspunkt for flytting.

Klimaendringene kan øke presset på naturen, og arealbruken må derfor vurderes både med utgangspunkt i dagens og framtidas klimautfordringer og påvirkninger på naturgrunnlaget for reindriften. Reindriftsnæringen er avhengig av at (fylkes)kommuner utfører god ressursforvaltning i lys av eksisterende forhold og framtidige risikofaktorer, slik som konsekvenser av klimaendringer.

Ved planlegging etter plan- og bygningsloven er det viktig at (fylkes)kommuner tar nødvendig hensyn til reindriftens bruk av arealer og ser dette opp mot samlet belastning, samfunnsinteresser for øvrig og klimaendringenes konsekvenser.

Reindriftens muligheter til å tilpasse seg endringene er knyttet til å kunne opptre fleksibelt. Konkurrerende arealbruk begrenser disse mulighetene. Summen av mange inngrep kan derfor få utilsiktede følger for reindriften ved at mange små inngrep og forstyrrelser vanskelig lar seg forene med reinens behov for sammenhengende naturområder og flytt- og trekkveier. Et enkelt tiltak kan derfor være skadelig for reindriften.

Kommunene er etter plan- og bygningsloven ansvarlig for at klimapåvirkninger blir vurdert og tatt tilstrekkelig hensyn til i samfunns- og arealplanlegging og byggesaksbehandling. I dette ligger at kommunen må vurdere hvilke konsekvenser både dagens og framtidas klima kan få, og at dette hensynet vurderes på lik linje og i sammenheng med andre hensyn som kommunen tar i planleggingen.

Hovedprinsipper 

• Særskilt vern av viktige luftingsområder. Gjengroing blir ofte nevnt som et stort problem for reindrifta, da det vil innebære beitetap for næringa. Man ser at tregrensen blir høyere og høyere, noe som innebærer at luftingsområdene innskrenkes tilsvarende.
• Særskilt vern av potensielle forings- og kalvingsområder i framtida.
• Bevare eller restaurere viktige myrområder som beitegrunnlag og flombuffer.
• Verne om eller hindre nedbygging av områder med åpen hei eller furuskog. Dette er viktige områder for beiting som muligens vil bli enda viktigere i framtida i lys av et klima i endring. Slike områder settes av som LNFR-områder.
• Regulere ferdsel innenfor viktige verneområder for reindriften, for eksempel kalvingsområder.
• Sikre større og intakte sammenhengende naturområder (INON) og forflytningskorridorer mellom disse.
• Sikre fleksibiliteten i reindrifta og muligheten til å forflytte seg på tvers av ulike klimagradienter, både vertikalt og horisontalt.