Klimaendringene fører til at snøgrensa kryper oppover, og det blir mer snø og is i høyereliggende områder. Dette kan øke faren for snøskred i bratt terreng og samtidig gi vanskelige beiteforhold i høyden. Det blir også farlig å ferdes i disse områdene både for mennesker og dyr.
Mindre snø i mellom-Europa fører til økt vinterturisme på nordkalotten. I høyereliggende områder kan skiturismen vare helt til ut i mai–juni, og påvirke kalvingsområder negativt.
Høyere snøgrense må også sees i sammenheng med kortere og mer snøfattige vintre med mer åpne beiter ved kysten og i lavlandet. Disse områdene kan bli ekstra verdifulle som vinterbeite, men kan øke konfliktnivået da dyrene trekker ned mot bebyggelse, vei og jordbruksområder.
En generell sikring og restriktiv holdning til nedbygging av ressursgrunnlaget til reindriften er ekstra viktig ettersom klimapåvirkninger og konsekvenser av disse kan føre til tap av beiteforhold, og ikke kan forhindres på noen måter. Viktige områder for reindrifta må derfor sikres ved bruk av arealpolitiske virkemidler slik som arealformål, hensynssoner og bestemmelser.
- Oseanisk sone: Påvirker beitetilgjengelighet i framtidas klima.
- Intermediær sone: Påvirker beitetilgjengelighet både i dagens og framtidas klima.
- Kontinental sone: Påvirker beitetilgjengeligheten i framtidas klima.
Tiltak
Under er eksempler på noen mulige tiltak. Disse må veies opp mot andre hensyn, og listen er ikke uttømmende.