Kommuner og fylkeskommuner har en sentral rolle i arbeidet med klimatilpasning. Tilpasning til virkningene av klimaendringene angår grunnleggende samfunnsstrukturer og skal tas hensyn til i alle ledd av samfunnsplanleggingen. Klimaendringene krever større oppmerksomhet og mer effektiv og målrettet samfunns- og arealplanlegging enn tidligere.

Formålet med planretningslinjene knyttet til klimatilpasning, er å bidra til at klimatilpasning ivaretas som hensyn i planlegging og å sikre at kommunene bruker et bredt spekter av roller og virkemidler i arbeidet med klimatilpasning. Videre skal retningslinjene bidra til avveiing og samordning når klimatilpasning berører eller kommer i konflikt med andre hensyn eller interesser.

Dette følger av kapittel 1 Formål, tredje avsnitt i statlige planretningslinjer (SPR)  og av plan- og bygningsloven § 3-1 g) 

Retningslinjene skal legges til grunn ved:

• planlegging etter plan- og bygningsloven
• enkeltvedtak etter plan- og bygningsloven eller annen lovgiving.

At retningslinjene skal "legges til grunn" i både planlegging og enkeltvedtak betyr at kommunene har en plikt til å følge retningslinjene, og til å legge vekt på anbefalinger den gir.

Plikten inkluderer alle plantyper og andre planvedtak (planstrategi mv.), uansett om grunnlag/forslag er utarbeidet av planmyndigheten selv eller andre private/offentlige forslagsstillere. Dessuten gjelder plikten når kommunale, regionale og statlige organer deltar i andres planprosesser, eller bruker skjønn i avgjørelser etter plan- og bygningsloven og andre lover (herunder i alfabetisk rekkefølge energiloven, forurensningsloven, jordloven, naturmangfoldloven, skogloven, Svalbardmiljøloven, vannressursloven, osv.)

Brudd på retningslinjene vil være grunnlag for innsigelse mot planer, og være en mulig saksbehandlingsfeil ved andre vedtak.