Tilpasning til klimaendringer krever kunnskap, både om fortidens og dagens klima, hvordan klimaet vil endres fremover og hvordan dette påvirker hensyn og interesser som skal ivaretas.

For å vurdere omfanget av klimapåvirkningen må forvaltningen anvende relevante og oppdaterte data om klima. 

Dette følger av kapittel 4.1 Generelt, avsnitt to, og kapittel 4.2 Samarbeid og ansvar, avsnitt tre, i statlige planretningslinjer (SPR), samt plan- og bygningsloven § 3-1 Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven.

Dagens klima

Klimaet i Norge er allerede i endring. Gjennomsnittstemperaturen har økt med ca. 1,1 grad fra 1900 til 2016, og endringstakten har økt de siste tiårene. I samme periode har nedbørsmengdene over Norge økt med om lag 20 prosent. Vekstsesongen har blitt lengre, og samtidig viser tall fra målestasjonene til Meteorologisk institutt både en økning i styrtregn og økning i antallet og den geografiske utbredelsen av varme døgn. Varme døgn defineres som døgn der middeltemperaturen er høyere enn 20 °C.

Klimaet i nær framtid

De neste 10-20 årene vil de naturlige variasjonene i klimaet dominere over de menneskeskapte klimaendringene. Det betyr at for tiltak med kort levetid er det anbefalt å bruke mest mulig oppdaterte data (observasjoner og/eller beregninger) for dagens klima i stedet for klimaframskrivinger.

Norsk Klimaservicesenter anbefaler at kvalitetskontrollerte data fra de siste 30 år legges til grunn når dagens klimatilstand skal vurderes. I analyser av ekstremhendelser bør man imidlertid bruke så lange historiske tidsserier som mulig. Data er tilgjengelige under Observasjoner og værstatistikk hos Norsk klimaservicesenter.

Klimaet fram mot år 2100

Fram mot år 2100 vil Norge få et varmere klima, med mer nedbør, kortere snøsesong, minkende isbreer, endret flommønster og stigende havnivå. Rapporten «Klima i Norge 2100: Kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning»,  oppdatert i 2015, gir klimaframskrivninger for Fastlands-Norge og en beregnet utvikling fram mot 2100. Framskrivingene baserer seg på de globale utslippsscenariene benyttet i FNs klimapanels femte hovedrapport fra 2013-2014. Tilsvarende gir rapporten "Climate in Svalbard: A knowledge base for climate adaptation" fra 2019 kunnskap om framtidig klimautvikling på Svalbard.

Havnivåstigning og stormflo

Statens Kartverk, Stiftelsen Nansen senter for miljø og fjernmåling og Bjerknessenteret for klimaforskning har utarbeidet de offisielle framskrivingene for havnivå og ekstreme høy- og lavvannsnivåer som skal legges til grunn for kommunenes planlegging. Det er store lokale variasjoner i Norge på grunn av at landet heves i forskjellige hastigheter etter som hvor innlandsisen lå under siste istid.

For perioden etter år 2100, er det nesten helt sikkert at havnivået vil fortsette å stige. Det skyldes økt global oppvarming og tregheten i havets evne til å ta opp varme, samt økt avsmelting fra isbreer på land.

Med utgivelsen av FNs klimapanels sjette hovedrapport i 2021–2022 har Miljødirektoratet satt ut oppdragene med å oppdatere det norske, naturvitenskapelige kunnskapsgrunnlaget.

Når det naturvitenskapelige kunnskapsgrunnlaget for Norge er fullt oppdatert i 2024–2025, vil det trolig være blant de første i Europa som bygger på FNs klimapanels sjette hovedrapport. Fram til da vil det overnevnte kunnskapsgrunnlaget gjelde som det best tilgjengelige for norsk kommuner .

For norske havområder modellerer Havforskningsinstituttet i samarbeid med Norsk institutt for vannforskning og Norsk Polarinstitutt endringer i bl.a. temperatur, saltholdighet, isutbredelse og sirkulasjon med forventede klimaendringer fram mot 2100.

For norskekysten vil Statens Kartverk og Norsk klimaservicesenter beregne havnivåstigning fram mot år 2150. I tillegg vil oppdaterte data for stormflo og bølgepåvirkning fremskaffes.

I tillegg skal Norsk klimaservicesenter lage nye klimaframskrivinger for Fastlands-Norge og oppdatere rapporten "Klima i Norge 2100". Rapporten vil også inneholde oppsummeringer av de to overnevnte rapportene for de norske hav- og kystområdene, ny kunnskap om klimaet på Svalbard og inkludere flere nye klimaindikatorer, bl.a. for ekstremværhendelser.

Fylkesvise klimaprofiler

Rapportene danner grunnlaget for klimaprofilene for fylkene (fylkesinndeling per 2015–2017 ) og for Longyearbyen. Klimaprofilene beskriver forventede klimaendringer med høye klimagassutslipp mot slutten av århundret. De gir retningsgivende kunnskap om klimautfordringer for overordnet planlegging i kommuner og fylker.

Kunnskap om klimautfordringer

Klimaendringene gir nye og endrede utfordringer for natur og samfunn.

Påvirkning på samfunnsområder

Se hvordan disse blir påvirket av klimaendringer, og om tiltak for å håndtere endringene:

Kunnskap om lokale forhold

Det er store variasjoner i hvordan konsekvensene av klimaendringene slår ut. Kunnskap om lokale forhold er derfor viktig.

Et utgangspunkt kan være å ta hensyn til de historiske ekstremene kommunen har registrert og opplevd. I tillegg til kunnskap om framtidige klimaendringer, gir historiske data, kjennskap til lokale forhold og kommunens egen virksomhet et godt grunnlag for å planlegge for et klima i endring.

Kunnskap om tidligere uønskede naturhendelser og hvilke konsekvenser disse har hatt for bygg, anlegg, infrastruktur og natur og miljø kan gi viktig informasjon til planleggingen.

  • Ekstrem bølgehøyde i stormsituasjoner
  • Tidligere flomsituasjoner
  • Tidligere overvannshendelser
  • Tidligere skredhendelser
  • Tidligere tørkeperioder

Videre vil kunnskap om forurensede områder, naturmiljø, kulturmiljø, demografi og næringsliv også være relevant i vurderingen av hvordan kommunens ansvar og områder blir påvirket av klimaendringene.

Medvirkning og dialog med lokalbefolkning og lokalt foreningsliv/ interesseorganisasjoner for innhenting av lokal kunnskap er relevant i arbeidet med klimatilpasning. Særlig kan lokalbefolkningen sitte på kunnskap om tidligere hendelser eller sårbarheter som ikke er registrert av kommunen.

Det er imidlertid viktig å være klar over at ekstremhendelser er sjeldne og at man kan få slike hendelser selv om det ikke har vært registrert slike tidligere.

Dette følger av kapittel 4.3 Krav til planprosess og beslutningsgrunnlag, avsnitt to i statlige planretningslinjer (SPR).

Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) er offentlige geografiske (stedfestede) data som er tilrettelagt for kommunenes plan- og byggesaksarbeid. Formålet med det offentlige kartgrunnlaget er å sikre en kunnskapsbasert og effektiv planlegging og saksbehandling.

Hver kommune skal dokumentere sitt valg av hvilke datasett som utgjør deres DOK. Det finnes egne verktøy i Geonorge som kommunene bruker for å velge hvilke datasett som utgjør kommunens DOK.

Usikkerhet i kunnskapsgrunnlaget

Det skal i alle planer etter plan- og bygningsloven gjøres rede for hvilket kunnskapsgrunnlag som legges til grunn for planleggingen. I tråd med SPR-ens virkeområde skal kravet legges til grunn også for enkeltvedtak utenfor plan- og bygningsloven.

Dersom det er usikkerhet knyttet til tilgjengelig kunnskapsgrunnlag som har betydning for utfallet av planen, skal dette komme tydelig fram. Punktet har opphav i plan- og bygningslovens alminnelige krav og samsvarer i praksis med kravet til planbeskrivelse (§ 4-2) og/eller begrunnelse etter forvaltningsloven (§ 17/§ 37).

Aktører som arbeider med klimatilpasning, ønsker gjerne detaljerte framskrivninger som bidrar til å gjøre beslutningsgrunnlaget mer presist. For mange variabler, som temperatur, nedbør og vekstsesong, er det mulig å fremskaffe framskrivinger også på kommunenivå.

Det er imidlertid viktig å understreke at økt detaljrikdom ikke nødvendigvis styrker beslutningsgrunnlaget, fordi usikkerhetene øker når vi beregner endringer over mindre geografiske områder. Klimaprofilene er ment som kunnskapsgrunnlag og hjelpemiddel for beslutningstakere og planleggere.

Dette følger av kapittel 4.3 Krav til planprosess og beslutningsgrunnlag, første avsnitt i statlige planretningslinjer (SPR).

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid