For å tilpasse oss klimaet, må vi planlegge godt og bruke arealene våre smart. Det er avgjørende å ta hensyn til effekter av et klima i endring og hvilke konsekvenser dette vil ha for arealbruken.
Integrer klimatilpasning i all arealplanlegging
Ved planlegging av arealbruk er det viktig å se på hvilke effekter klimaendring vil gi, hvilke områder som vil være utsatt innenfor og rundt tiltaket, og vurdere konsekvensene det vil ha for de aktuelle områdene. Det omfatter både å definere områder som ikke bør bygges ut, og å dimensjonere anlegg og legge inn buffersoner (overgangsområder/ sikkerhetsmargin) for eksempel i tilknytning til boligområder, grønnstruktur og turveier.
Klimaendringer vil påvirke bygg, anlegg, infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner. Kommunen må utrede og ta hensyn til slike konsekvenser i arealplanlegging.
Videre vil klimaendringer påvirke naturmangfoldet i stadig økende grad. Sammenhengende arealer i naturen er svært viktig for bevaring av naturmangfold. Med klimaendringene kommer disse sammenhengende arealene til å spille en enda større rolle. Artenes eksisterende leveområder kommer til å forandres som følge av klimaendringene, og muligheten til å kunne flytte til nye områder kommer til å være en forutsetning for mange arters overlevelse. For å ivareta verdien slike områder representerer er det nødvendig å bevare naturområder eller by- og tettstedsnær grønnstruktur på koordinert og målrettet måte.
Kommunene skal ivareta mange ulike hensyn i planleggingen. Omfangsrike planer skal derfor ha en særskilt vurdering og beskrivelse – konsekvensutredning (KU) – av planens virkninger for miljø og samfunn.
Når kommunen utarbeider plan for utbygging, stiller plan- og bygningsloven krav om å gjennomføre ROS-analyse for planområdet for å se til at samfunnssikkerhet følges opp.
Kommunen bør bruke kartverktøy og det offentlige kartgrunnlaget for å se arealbruk, arealplaner, fare- og aktsomhetsområder mv i sammenheng (se pbl § 2-1).
Feil eller manglende bruk av tilgjengelig informasjon kan gi grunnlag for innsigelse. Flere detaljer om dette finnes i KMDs rundskriv om innsigelser, samt fagmyndigheters presisering av innsigelsespraksis på sine respektive områder.
Planer og utredningskrav
Fortetting og klimatilpasning
Det er et nasjonalt mål at mer av utbyggingen bør foregå innenfor bysentra og tettstedsområder. Ved fortetting blir byene og tettstedene mer kompakte og naturlig terreng bygges ned og erstattes av tette flater. For å redusere utfordringer knyttet til økte mengder overvann, sikre de blågrønne kvalitetene, begrense videre nedbygging og utvikle eksisterende og nye grøntområder er det nødvendig med langsiktig planlegging, god forvaltning og tilrettelegging.
Å ta vare på grøntområder og utvikle nye, gir mange fordeler. Grøntområder tilbyr viktige nærrekreasjonsområder, opplevelseskvaliteter og møteplasser i folks hverdagsliv. Videre kan områder med vann eller vegetasjon dempe effekter av økt nedbør og varmere døgn, og være positivt for artsmangfoldet.
Ved planlegging av nye områder for utbygging, fortetting eller transformasjon, skal det vurderes hvordan hensynet til et endret klima kan ivaretas.
Tette flater gjør at nedbøren kan ikke lenger infiltrere naturlig og renner derfor av på overflaten. Økt og hurtig avrenning stiller store krav til kapasiteten på overvannssystemene.
Det bør ved planlegging av nye områder legges vekt på gode helhetlige løsninger og ivaretakelse av økosystemer og arealbruk med betydning for klimatilpasning, som også kan bidra til økt kvalitet i uteområder.
Fortettingen kan føre til økt påkjenning for områder nedstrøms.
Dette følger av kapittel 4.3 Krav til planprosess og beslutningsgrunnlag, avsnitt ni i statlige planretningslinjer (SPR).