(utdrag)

Klimaomstilling og livskraftig naturmiljø
Rogaland har et mangfoldig og særpreget landskap. Vår lange kystlinje og landskapets utforming gjør oss sårbare for klimaendringer som fører med seg perioder med økende tørke, kraftig nedbør, skredfare, havnivåstigning, stormflo og problemer med overvann. Truede arter i fylket er avhengige av bedre vern og forvaltning av kulturlandskapet og urørte områder

Klimaomstilling omfatter de samfunnsendringene vi må få til for å redusere klimagassutslipp og tilpasse samfunnet et mer ekstremt klima. Klimaendringer og arealendringer øker også presset på naturmangfoldet og artsmangfoldet. Tiltak som er bra for naturen er som oftest bra for klimaet og må ses i sammenheng for å lykkes i å bevare et livskraftig naturmiljø. Innsatsområder for klimaomstilling og livskraftig naturmiljø: • Redusere klimagassutslipp og tilpasse samfunnet et mer ekstremt klima • Ivareta naturmangfold, landskap og kulturmiljø • Ivareta jordvernet og bidra til mer sirkulær og effektiv ressursbruk.

Mer ekstremt vær som følge av klimaendringer utgjør en trussel for både natur og infrastruktur. Vi må prioritere forebygging, opprusting og vedlikehold for å ivareta veger, bygninger, kulturarv og annen viktig infrastruktur mot naturfarehendelser som flom og skred. Myr, våtmark, kystlynghei og skog er viktige økosystemer som kan bidra med karbonbinding, infiltrasjon, rensing og flomdemping. Vi må prioritere klimatilpasningstiltak som bevaring og restaurering av natur, eller andre naturbaserte løsninger der dette er mulig. Økt satsing på forebygging, vedlikehold og klimatilpasningstiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomt og vil spare samfunnet og framtidige generasjoner for store kostnader. For å lykkes med god klimatilpasning og overgangen til et lavutslippssamfunn må vi jobbe systematisk, tenke helhetlig og sikre koordinering og godt samarbeid mellom kommuner, fylkeskommune, næringslivet og andre samfunnsaktører.

(utdrag)

Eksempel på strategisk plangrep hvor natur og klimatilpasning ses i sammenheng:

Et av de viktigste grepene for å møte klimaendringene, er å gi større plass til naturen i byen og ta vare på eksisterende natur. Befolkningsveksten i Oslo vil i årene fremover skape stort press på arealer. Bærekraftig arealbruk, arealnøytralitet og arealregnskap vil bli stadig viktigere. Også livet i havet og vassdragene er truet, og det er store utfordringer knyttet til utslipp og annen forurensing. En viktig del av arbeidet med å bedre miljøtilstanden i Oslofjorden, er å gjennomføre gode tiltak fra Marka til fjorden. Kommunen har et betydelig ansvar for å minimere forurensning, som avfall, støy og luftforurensning, samt ta vare på grøntstrukturer og naturmangfold og å sikre innbyggere og næringsliv trygt vann. Med klimaendringene vil det bli flere og mer alvorlige naturhendelser, både som følge av mer ekstremvær og endringer i normalværet." Fra s.18.

Klimaendringene vil gi Oslo flere og kraftigere ekstremværhendelser, noe som kan skape utfordringer for samfunnssikkerheten. For å bli en klimatilpasset by som tar samfunnssikkerhet på alvor, trenger Oslo planer for å sikre byen mot uønskede hendelser. Klimaplaner, som for eksempel en skybruddsplan, vil være viktig for å skape trygge samfunn med god beredskap mot naturfarer." fra s. 35.

Klima, miljø og klimatilpasning er valt ut som ein av to hovudutfordringar for Vinje kommune (utdrag):

"Konsekvensane av klimaendringar er mange og svært komplekse. På eit globalt perspektiv førar klimaendringane til ein gjennomsnittleg høgare temperatur, meir variert nedbør, hyppigare og kraftigare ekstremvær, havet stig og blir surare og isbrear smeltar. Desse endringane førar med seg katastrofale ringverknadar, som påverkar både menneske, arter og økosystem. Det førar og til færre habitable område på kloden, som igjen fører til at folk flytter permanent for å overleve. Dette tyder at Noreg og Vinje truleg må ruste seg på å taka i mot klimaflyktningar i framtida.

I tillegg til å fokusere på å få ned utslepp, er det avgjerande for kommunens berekraftige utvikling at ein tilpassar planar, visjonar og idear til ein ny kvardag som ein veit kjem til å kome. I Vinje kommune ser me allereie effektane av klimaendringane med auka grad av ekstremvær, meir og hyppigare nedbør, lengre tørkeperiodar og auka risiko for sørpe- og jordskred som fylgje av dette. 

I plan for klima og berekraft i Vinje kommune, vedteke 15.04.21, sak 21/26, skal kommunen redusere CO2-utslepp med 60 % innan 2030 i høve til referanseåret 2009 og syte for ein klimatilpassa og robust kommune. For å nå dette målet er det ei rekkje tiltak i handlingsplanen som fylgjast opp i klimabudsjettet til kommunen. Vinje kommune må kartleggje vassdrag, elvar, bekkar, rasfare, handtering av overvatn og konsekvens og tiltak ved skogbrann. Det er naudsynt å ha ein berekraftig arealplanlegging og sikre karbonrike areal og viktige økosystemtenester for klimatilpassing. Klima- og klimatilpassing må inn alt av planar, strategiar og tiltak som gjennomførast i kommunen for å sikre dette." Fra s.7-8.

(Utdrag)

KLIMA, MILJØ, NATUR OG BEREDSKAP

Varmare, våtare, villare - det er tre stikkord som kjenneteiknar vêret me kan venta oss i Voss herad som fylgje av klimaendringane. Dei menneskeskapte klimaendringane er lyfta fram som den største utfordringa for livet på jorda. Voss herad skal ta ansvar, feia for eiga dør og bidra konkret og konstruktivt i arbeidet med klimautfordringane. Klimautfordringane er komplekse, og det kan òg løysingane vera. Skal me komma i mål med dei mange strategiane Vossaklima 2030 legg opp til, lyt Voss herad gå føre i eit tett og godt samarbeid med både næringsliv, landbruk, frivillig lagsliv og innbyggjarane våre. Me skal vera eit lågutsleppssamfunn i 2050, og for å oppnå dette treng me dugnad, samskaping og samarbeid i stor skala.

Samtidig vert det varsla at naturkrisa er minst like alvorleg som klimakrisa. Voss herad har ein storslagen natur og denne naturen skal me ta vare på. Naturen som omgjev oss er ein viktig del av identiteten vår og samstundes noko av det som gjer oss attraktive både som bu- og arbeidsplass – og som stad å besøka. Å ta vare på naturen er også avgjerande for å stoppa tapet av artsmangfald og bremsa global oppvarming.

For oss i Voss herad vert klima også ein sentral del av risikobiletet i framtida. Me kan venta auka nedbør, meir ekstremvêr, temperaturendringar, og andre gradvise endringar som kan få store konsekvensar for helse, landbruk, reiseliv, samferdsle, bygg, anlegg og naturmangfald. Dette gjev nye utfordringar for planlegginga, og eit nytt risiko- og sårbarheitsbilete som påverkar samfunnsutvikling, næringsliv og kvardagslivet til folk. Tematikk knytt til samfunnstryggleik og beredskap vert difor viktig også i åra som kjem." Fra s. 9.

(Utdrag)

Konsekvensene av klimaendringene er allerede synlige og påvirker vår sikkerhet og økonomi.  

I Bodø kan vi forvente stadig mer nedbør, styrtregn og ekstreme hendelser, og klimatilpasning er avgjørende for å redusere potensiell skade på natur, infrastruktur og mennesker. Naturbaserte løsninger i form av våtmark, naturlig strandsone, åpne elver, bynatur og vern av skog er en kostnadseffektiv måte å gjøre kommunen klimarobust. Naturbaserte løsninger reduserer risiko ved ekstremhendelser som flom, skred, ras, stormflo m.m. Ved store nedbørmengder blir vannet forsinket, flommen blir lavere, og skadene på hus og veier kan bli mindre. 

Driverne for natur- og klimakrisa må sees i sammenheng for å sikre at kommunen utvikler løsninger som skaper synergier, ikke konflikter. FNS bærekraftsmål er et mye brukt verktøy for å balansere ulike målområder opp mot hverandre, og sikre at sosiale verdier, økonomiske og økologiske ambisjoner ivaretas. KS gir også tydelige erfaringsbasert råd og god oversikt over samspillseffekter; synergier og målkonflikter. For eksempel vil bevaring av våtmark styrke klimatilpasning, øke naturmangfoldet og bidra med karbonbinding. På den annen side kan fortetting av byer gi mindre utslipp, mens det potensielt kan føre til tap av grøntområder og svekkede vilkår for naturmangfold.  Et helhetlig blikk på målområdene er viktig for å unngå konflikter, og oppnå synergier.  

(utdrag)

Hovedmål: Vi skal sikre et bærekraftig samfunn som er godt forberedt på, og tilpasset, klimaendringene.

Delmål

1. Kunnskap og kompetanse
   Sikre nødvendig kunnskap og kompetanse om lokale konsekvenser av klimaendringer, og sammen mobilisere samfunnet til å utvikle gode klimaresiliente løsninger.
2. Velfungerende økosystemer
   Sikre grunnlaget for et rikt naturmangfold og velfungerende økosystemer, slik at naturverdiene og matproduksjonen ivaretas for fremtiden, og naturens evne til å tilpasse seg ivaretas.
3. Klimarobust og tilpasningsdyktig samfunn
   Redusere sårbarhet for klimaendringer og styrke klimaresiliens i eksisterende lokalsamfunn og infrastruktur, og sikre at ny utbygging ikke bidrar til økt sårbarhet og klimarisiko.

(utdrag)

Hovedmål:
Bidra til økt sikkerhet for samfunnet mot skred- og flomskader samtidig som vann, natur- og friluftsverdier ivaretas.

Dette skal skje gjennom:

• Gjennomføring av tiltak i handlingsprogrammet
• Retningslinjer og råd for bruk av skred- og flomutsatte arealer
• Et forpliktende samarbeid mellom ulike aktører for å gjennomføre tiltak for å redusere flom og skredfare.
• En helhetlig plan for hvor masseuttak i hovedvassdraget og i sideelvene vil kunne ha en flomdempende effekt. Videre retningslinjer for hvor, når og hvordan masseuttak i vassdrag gjennomføres. Dette vil danne grunnlag for kommunale planer for masseuttak og etablering og drift av faste masseuttaksområder og masseavlagringsbasseng.

Som følge av denne planen forventes følgende effekter:

• Helhetlig planlegging
• Økt kompetanse og bevisstgjøring
• Enklere og bedre saksbehandling for vassdragssaker
• Bedre samarbeid mellom ulike aktører på tvers av sektorer og kommunegrenser
• Færre skader som følge av flom og skred

(Utdrag)

3.4.1 Slik gjør vi det i Innlandet 

1. Vi har god kunnskap om lokale og regionale utfordringer og konsekvenser av et endret klima. Dette gjør at alle sektorer er best mulig rustet til å håndtere de utfordringene de står overfor. 
2. Arealplanlegging og tiltak gjennomføres på en slik måte at fare for hendelser som følge av naturfare og klimaendringer reduseres. Vi prioriterer naturbaserte løsninger i arbeidet med klimatilpasning der det er mulig. 
3. Innlandssamfunnet utnytter mulighetene for verdiskaping som ligger i et klima i endring. 

• funn/utfordringer som er avdekket i helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse
• andre sårbarhetskartlegginger (som sektorvise ROS-analyser, tidligere ROS-analyser til arealplaner mv.)
• fylkes-ROS
• utfordringer/fokusområder i kommunal- eller regional planstrategi eller regionale planer.
• klimaprofilen for fylket
• funn fra kartlegging av økosystemer og arealbruk med betydning for klimatilpasning
• Annen kunnskap eller erfaring

(utdrag)

Globale endringer og bærekraftig utvikling
Verden er i stadig endring. Endringer som påvirker både samfunnsliv, arbeidsliv og naturen over lang tid og i stort omfang, kalles megatrender. Megatrender som påvirker hele verden, er knyttet til;

• klimaendring
• demografisk endring
• globalisering og urbanisering

Globale bærekraftsmål som premiss

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Bærekraftsmålene gjelder for alle land i verden, og regjeringen har forpliktet Norge til åarbeide for å nå målene. Med lokale løsninger skal vi bidra til å nå globale mål.

FNs bærekraftsmål er gjennomgått og vurdert opp mot Kristiansand kommunens muligheter og utfordringer. De tre dimensjonene økologisk, sosial og økonomisk bærekraft påvirker hverandre og må ses i sammenheng for at vi skal lykkes med å utvikle Kristiansand til et mer bærekraftig samfunn.

• Økologisk bærekraft handler om å utvikle samfunnet innenfor planetens tålegrenser og redusere tapet av biologisk mangfold. Klimaendringene må reduseres, samtidig som samfunnet må tilpasse seg konsekvensene av endringene som allerede pågår

Klima-, natur- og miljøutfordringene tiltar

Konsekvenser av klimaendringene merkes allerede i Kristiansand. Vi opplever mer nedbør, mer styrtregn og økt risiko for skred og oversvømmelser. Årsaken til klimaendringene er hovedsakelig store klimagassutslipp. De direkte klimagassutslippene i Kristiansand er redusert med 8,7 prosent fra 2015 til 2022. Det er for lite hvis vi skal nå målene som er satt i kommunens planer, samt nasjonale og internasjonale mål.

Større risiko for kriser og alvorlige hendelser

Klimaendringer og den geopolitiske situasjonen gjør at samfunnssikkerhet og beredskap vil bli et enda viktigere satsingsområde i årene som kommer. Kriger i Europa og Midtøsten, med påfølgende flyktningstrømmer og økonomisk ustabilitet merkes også i Kristiansand.

(Utdrag)

De første årene skal vi fokusere på å… 

• ha et framtidsrettet vann- og avløpssystem der vi tar hensyn til befolkningsøkning og endringer i klimatiske forhold ved oppgradering og utbygging 
• sørge for infiltrasjon og fordrøyning av overvannet og sikre flomveier 
• gjøre samfunnet mer motstandsdyktig mot følgene av temperaturøkninger og ekstremvær 

(utdrag)

Nordre Follo er en del av verdenssamfunnet 

Alle målene våre er knyttet opp mot FNs bærekraftsmål. Gjennom vår innsats vil vi bidra til å oppnå disse målene og til å følge opp andre internasjonale avtaler.

Klima og miljø

Norge har en variert og unik natur som vi alle verdsetter. 

Menneskeskapte klimagassutslipp og naturinngrep gjør at verden i økende grad står overfor en klima- og naturkrise. Klimaendringer er en av de største utfordringene for økonomien, folkehelsen, natur og miljø.

Arealendringer i form av utbygging kan være en utfordring for naturmangfoldet, og gjør det vanskeligere å håndtere klimaendringer som flom og overvann. Samtidig er vi nødt til å ta vårt ansvar for befolkningsveksten i vår region."

Vi tar ansvarlige valg for klima, natur og miljø

Slik vil vi ha det

Vi begrenser klimaendringer og beskytter eksisterende grønne områder og biologisk mangfold.

Vi tar vare på biologisk mangfold og er en arealnøytral kommune

• Mangfoldig og variert natur sikrer vårt livsgrunnlag og har stor kulturell og sosial verdi.
• Vi tar ansvar for naturen. Blant annet ved å dempe flom, redusere erosjon og sikre mot ras. En natur i balanse gir oss et tryggere liv.
• Arealnøytralitet er et viktig virkemiddel for å ta vare på naturen og økosystemene i kommunen. Arealnøytralitet skal likevel ikke være til hinder for at prosjekter som er viktige for utvikling av kommunen realiseres.
• Variert natur har en positiv effekt på mental helse.

Arealnøytralitet og bruk av blågrønne løsninger: - Arealstrategi nr 6 og 8 i kommuneplanens samfunnsdel

6. Vi har som mål å bli en arealnøytral kommune. Vi vil sørge for klare definisjoner og verktøy for å kunne ta riktige beslutninger knyttet til dette. Tiltak som avbøter, restaurerer eller kompenserer natur skal tas med i vurderingen når et planforslag behandles. Arealnøytralitet skal ikke være til hinder for at prosjekter som er viktige for utvikling av kommunen realiseres.
7. Blågrønne strukturer, viktige naturverdier og økologiske funksjonsområder styrkes og sikres mot nedbygging og fragmentering.

(Utdrag)

Stavanger skal være en klima- og naturnøytral kommune med ansvarlig bruk av ressurser
Grønn spydspiss handler om at vi skal ta vare på naturen og lede an i klima- og miljøarbeidet. Sammen med innbyggere, næringsliv og andre viktige samfunnsaktører skal vi bli klima- og naturnøytrale og ha et langsiktig mål om naturpositivitet. 

Natur er viktig for artsmangfold, økosystemer og for folkehelsa. Naturen tar opp og lagrer karbon, og gjør oss bedre rustet for ekstremvær. Å bli naturnøytral betyr at vi skal hindre nedbygging av naturen, restaurere og kompensere. 

Sammenhengende grønne områder skal sikres og styrkes både for mennesker og natur. (...)

(Utdrag)

Fra "her er vi":

En av vår tids største utfordringer er klimaendringer. Klimaendringene påvirker både levekår, velferd og økonomi. Klimaprofilen for Rogaland, utarbeidet av Norsk Klimaservicesenter, oppsummerer hvilke konkrete utslag klimaendringene kan gi i Rogaland fram mot slutten av århundret. Klimaprofilen viser at det er økt sannsynlighet for kraftig nedbør, regnflom, stormflo og jord-, flom- og sørpeskred, mens det er mulig økt sannsynlighet for tørke, isgang, snøskred og kvikkleireskred.

Myrområdene er viktig livsgrunnlag for mange arter, men har også flere funksjoner som er viktige i klimasammenheng. Myr er et svært viktig karbonlager, i tillegg til at de er viktige for klimatilpasning og økosystemtjenester som rensing, flommagasin som demper flomsituasjoner og bidrar til naturlig overvannshåndtering. Myrområder er også viktige for rekreasjon og friluftsliv. Arealbruk som tillater utbygging er den største trusselen, og myr i Norge har i lang tid vært under sterkt utbyggingspress. Arealregnskap gjennomført av Rogaland fylkeskommune i 2023 viser at Karmøy kommune ligger på 15’ende plass av kommunene i Norge når det gjelder arealreserver på myr."

Utdrag fra: "Hvordan når vi målene"

Kommuneplanen skal bidra til at karmøysamfunnet beskytter, gjenoppretter og fremmer naturmangfold og økosystemtjenester og sikre tilstrekkelig areal til klimatilpasning og naturlig overvannshåndtering i tråd med samfunnsdelens mål. Dersom myr og skog bygges ned vil det føre til store årlige utslipp på grunn av tapte arealer med viktig karbonlagringsfunksjon. Naturlig fordrøyning av overvann påvirkes også. Noen utvalgte bynære myrområder som er under press for utbygging er i 2022 kartlagt med tanke på karbonlagring og fordrøyningsmagasin. Kartleggingen gir økt kunnskap om hvilken verdi disse myrområdene har, og gir et faglig grunnlag for å kunne sikre myrområdene mot utbygging. Ny kommunedelplan for naturmangfold, temaplan for klima, energi og miljø og temaplan for overvannshåndtering pågår og vil gi nyttig kunnskap.

Det er viktig at arealbruken er tilpasset til konsekvensene av et klima i endring. Offshore Simulator Centre (OSC) har lagt inn klimascenario for havnivåstigning og bølgepåvirkning for Karmøys kystlinje. Det foreligger en rapport fra dette arbeidet, som det er naturlig å følge opp ved å gi bestemmelser om havnivåstigning. 

(Utdrag)

Hovedmål:  

I 2025 er Trondheim robust for å møte framtidige klimaendringer. 

Delmål:  

Arbeidet med klimatilpasning skal bidra til utvikling av klimavennlige og attraktive byområder som også reduserer de negative effektene klimaendringer har på naturmangfoldet. 

Strategier for klimatilpasning: 

1. 1. Gjennomføre jevnlige sårbarhetsanalyser og gjennomføre klimatilpasningsplanen. 

1. 2. Legge klimatilpasning til grunn for all kommunal virksomhet, dette i tett samarbeid med de tillitsvalgte og ansatte. Temaplan for klimatilpasning  skal integreres tett med KPA.  

1. 3. Utvikle kompetanse om klimaendringer og klimatilpasningstiltak gjennom samarbeid med aktører innen forskning og utvikling. 

1. 4. Samarbeide med relevante parter, herunder arbeidslivets parter i utsatte virksomheter, i klimatilpasningsarbeidet og styrke  kommunikasjonen om klimatilpasningstiltak med Trondheims innbyggere og næringsliv 

(Utdrag)

Strategien tek utgangspunkt i dei overordna mål om klimatilpassing frå Vossaklima 2030:  

- Voss herad si evne til å tåla klimaendringar er styrka fram mot 2030.  

- Bygda vår skal utviklast slik at me er rusta for endringar som er forventa fram mot 2050  

(...)

Sju delstrategiar er formulert for å sikra at arbeidet med klimatilpassing i heradet vårt vert utført på eit sett som kan bidra til at me når dei overordna måla:  

1. Voss herad skal tileigna seg relevant kunnskap, og forvalta og formidla kunnskapen på tvers av sektorar i heradet, både internt og eksternt.
2. Voss herad sitt arbeid med klimatilpassing skal vera prega av god dialog med innbyggjarane våre. 
3. Voss herad skal integrera klimatilpassing i planarbeid og eiga verksemd. 
4. Voss herad skal vera pådrivar for eit tett og godt samarbeid med relevante offentlege og private aktørar. 
5. Arbeidet med klimatilpassing i Voss herad skal leggja samfunnsøkonomiske prinsipp til grunn. 
6. Voss herad skal greia ut og gjennomføra aktuelle tiltak for å avgrensa risiko ved akutte klimarelaterte hendingar 
7. Voss herad skal greia ut og gjennomføra tiltak for å avgrensa risiko ved langsiktige klimarelaterte hendingar

(utdrag) 

De 5 klimatilpasningsstrategiene er: 

1. Kommunen skal tilegne seg relevant kunnskap, og forvalte, tilgjengeliggjøre og formidle kunnskapen på tvers av sektorer i kommunen og utad.
2. Klimatilpasning skal ligge til grunn for kommunens tjenester og drift, slik at kommunens evne til å tåle klimaendringer styrkes.
3. Gjennom planer, saksbehandling og rådgivning skal kommunen stille tydelige krav til klimatilpasning.
4. Klimatilpasningsarbeidet i kommunen skal legge langsiktige, samfunnsøkonomiske prinsipper og bærekraftsdimensjonene til grunn.
5. Kommunen skal prioritere naturbaserte løsninger i sitt arbeid med klimatilpasninger.  

(utdrag)

Strategi 3: Bevare naturen

Delmål: I Bergen verdsetter og styrker vi naturen slik at den kan lagre karbon og håndtere effektene av klimaendringene. I 2030 har vi løsninger som gagner både naturen og klimaet.

Både klimaendringer og tap av naturmangfold truer samfunnet vårt, og ofte forstørrer og forsterker de hverandre.» Dette slår FNs klimapanel og FNs naturpanel fast i sin første felles rapport om biologisk mangfold og klimaendringer. Klimakrisen og naturkrisen henger tett sammen, og må løses i sammenheng.

Hvorfor er naturen viktig i klimasammenheng?

FNs klimapanel påpeker i sin sjette hovedrapport at det haster mer enn tidligere antatt å legge om til en klimarobust utvikling. Dette handler om både å begrense og tilpasse seg til klimaendringer og samtidig oppnå bærekraftig utvikling. Klimapanelet slår fast at det å bevare naturen er svært viktig for å få til en klimarobust utvikling. 

Naturen spiller også en svært viktig rolle når Bergen skal tilpasses et klima i endring. Et rikt naturmangfold er viktig i møte med et endret klima med mer ekstremvær. Naturen kan dempe flom, absorbere overvann, regulere temperatur og forhindre skred.

Hvilke trusler står naturen overfor i dag?

Arealendringer er den største trusselen mot naturmangfold. Dette skjer ved at vi bygger ned natur til andre formål som vei og boligbebyggelse. 

På nasjonalt nivå påvirkes hele ni av ti truede arter av arealendringer. l tillegg trues naturmangfoldet av klimaendringene. Økte temperaturer, endring i nedbørssystemene og hyppigere ekstremværhendelser påvirker naturen og det biologiske mangfoldet på måter vi har lite kunnskap om. 

Hvorfor er vi opptatt av å bevare naturen i Bergen?

I en by som Bergen er areal en knapp ressurs, der natur tradisjonelt har blitt bygd ned bit for bit. Å sikre naturmangfoldet i Bergen er vesentlig for at vi skal være bedre rustet mot klimaendringene, både fordi naturen lagrer karbon og fordi den hjelper oss med klimatilpasning. 

Strategi 4: Forberede for endring
Delmål: I 2030 er Bergen rustet til å håndtere effektene av klimaendringer og utnytter mulighetene i omstillingen til lavutslippssamfunnet.

Klimaomstilling handler både om hvordan Bergen kan tilpasse seg et klima i endring og den omstillingen selve gjennomføringen av klimatiltakene vil innebære. Vi må håndtere at de fysiske omgivelsene våre endres, og måten vi lever på må tilpasses lavutslippssamfunnet. Samtidig må vi utnytte mulighetene som endringene kan innebære.

Hvordan vil klimaendringene påvirke Bergen?

Med klimaendringene kan Bergen først og fremst vente mer nedbør, både i intensitet og volum. Nedbøren kan føre til flere oversvømmelser, flommer og skred. Havnivået vil stige, og byens sentrum kan ved stormflo stå under vann i løpet av dette århundret dersom vi ikke setter inn tiltak. Et våtere og varmere klima vil også føre til endringer i bergensnaturen. Vi vil blant annet se en økning av fremmede arter og skadegjørere som trives i et varmere klima. Fremover kan klimaendringene føre til at vi opplever mer tørke og flere hetebølger og branner. Vi kan også bli påvirket av klimaendringer som skjer i andre land, for eksempel gjennom reduserte muligheter for import av mat og at klimaflyktninger kommer til Bergen.

Hvorfor må vi omstille oss?

Klimaendringene er allerede tydelige. I FNs klimapanels sjette hovedrapport slås det fast at det er nå vi har mulighet til å sikre at alle får en levelig og bærkraftig framtid. Venter vi for lenge vil dette handlingsrommet være begrenset. Det er viktig at vi jobber forebyggende for å tilpasse oss klimaendringene siden kostnadene ved å ikke gjøre dette er høye. Vi må samtidig tenke oss nøye om når vi omstiller oss. Hvis ikke kan vi ende opp med å gjøre vondt verre, for eksempel ved at fordelingen av ressurser blir skjevere eller at tiltakene har uheldige effekter på naturen.

Satsing 7 En tilpasset og trygg by

Bergen skal tilpasses et klima i endring, og særlig håndtere økt nedbør, ekstremvær og havnivåstigning. Naturbaserte løsninger skal være førstevalget, og tiltakene skal ivareta naturmangfoldet.