(utdrag)

Langsiktig utviklingsmål 1: Klimaomstilling og livskraftig naturmiljø

Innsatsområde: Tilpasse samfunnet et mer ekstremt klima

Været i Rogaland blir villere og våtere. Det blir hyppigere episoder med styrtregn og store nedbørsmengder. Opprustning og klimatilpasning av vei og annen offentlig infrastruktur er samfunnsøkonomisk lønnsomt, da det kan forebygge store kostnader.

Naturinngrep reduserer landskapets evne til å dempe flomhendelser og takle klimaendringene. Nedbygging av myr og våtmark, fjerning av kantsoner og arealendringer tett på vassdragene gjør oss mer utsatt for flom. I felles vassdrag må kommuner samarbeide om flomdempende og restaurerende tiltak.

Restaurering av natur kan ha stor positiv påvirkning på naturmangfold og økologiske funksjoner.

Ekstremvær, flom, ras og stormflo vil kunne ødelegge kulturminner på kort tid. Raskere nedbryting av organisk materiale kan samtidig være resultat av økende nedbør, stigende havnivå og kortere tørkeperioder. Over tid fordrer dette et større vedlikeholdsbehov enn det vi hittil har vært vant med. Det beste vernet ligger uansett i aktiv bruk av kulturarven vår og jevnt vedlikehold.

(utdrag)

Eksempler på strategiske plangrep:

En grønnere by
"I Oslo har klimaet blitt varmere og våtere, og det har blitt mer ekstremvær. Arbeidet med å øke Oslos klimarobusthet og å takle klimaendringene som vi forventer vil komme, vil bli prioritert og være del av grunnlaget for investeringsbeslutninger. Byens tilpasningsevne er avhengig av at hensynet til framtidens klima ivaretas også i drift og vedlikehold av eksisterende bygg, veier og annen infrastruktur.

Byens grønnstruktur danner gode premisser for karbonopptak, samt naturbaserte løsninger for å ivareta klimautfordringer som overvann og høye temperaturer, men også for biologisk mangfold. Den blågrønne strukturen i byggesonen skal derfor sikres og styrkes. Blant de viktigste tiltakene er å øke grøntandelen, gjenåpne elver og bekker, sikre byggefrie belter på 20 meter langs hovedvassdrag og 12 meter langs sidevassdrag, samt planting av 100 000 trær innen 2030. Som ett av flere grep i klimaarbeidet skal kommunen i løpet av perioden utarbeide en strategi for grønne tak og fasader. Det skal også lages en plan for å bidra til styrket forvaltning av byen biologiske mangfold. Arbeidet med disse planene må sees i sammenheng."

Klima, miljø og klimatilpasning er valt ut som ein av to hovudutfordringar for Vinje kommune (utdrag):

• Vår tids største globale utfordring er klimaproblematikk. Co² hentast opp i store mengder og sleppast ut i atmosfæren som fører til at me varmar opp jorda. Konsekvensane er auka grad av ekstrem nedbør, ekstrem tørke og auka risiko for sørpe- og jordskred. Det førar og til færre habitable område på kloden, som igjen fører til at folk flytter permanent for å ha moglegheit til å overleve. Dette tyder at Vinje kommune truleg må taka i mot klimaflyktningar. I staden for å fokusere aleine på å få ned utslepp, er det avgjerande for kommunens berekraftige utvikling at ein tilpassar planar, visjonar og idear til ein ny kvardag som ein veit kjem til å kome, og som ein allereie ser effektar av i dag.
• Klima- og klimatilpassing er ønska inn i kvar enkelt plan, og vil over tid gje store effektar. Det er viktig å inkludere personar med kunnskap og kjennskap til klimaproblematikken og klimatilpassing i utarbeiding av planar som einingane gjer sjølve. På den måten kan ein enklare setje i verk tiltak som er tilpassa arbeidsstad, arbeidssituasjon, arbeidsmengde og realistiske målsetningar som einingane sjølve følgjer opp og er ansvarlege for.
• Klimatilpassing handlar ikkje berre om lokale effektar av klimaendringar, men og av tilpassing til klimatiske endringar i andre land. Når verdas matproduksjon, og produksjon av ei rad andre naudsynte produkt går ned som følgje av klima, er det viktig at ein er budd. Det vil seie at me må tilpasse vårt samfunn til konsekvensane av klimaendringar i andre land.

(Utdrag)

Fylgjande hovudutfordringar vert lagt til grunn for planarbeidet 2020- 2023: 

(...)

Klimaendringar er ei av dei største utfordringane verda står overfor, og råkar alle samfunnsområde. Sjølv om utfordringar knytt til klima er globale, er det ei utfordring med store lokale konsekvensar. 

For oss vert klima ein sentral del av risikobiletet i framtida, og me kan venta auka nedbør, meir ekstremvêr og andre gradvise endringar som kan få store konsekvensar for helse, landbruk, samferdsle, bygg, anlegg og naturmangfald. Dette gir nye utfordringar for planlegginga, og eit nytt risiko- og sårbarheitsbilete som påverkar samfunnsutvikling, næringsliv og kvardagslivet til folk. Samstundes vil det vera eit stort potensial for auka verdiskaping og næringsutvikling i utvikling av gode løysningar for klimatilpassing. For Voss herad vil utfordringar knytt til flaum og flaumsikring vera spesielt viktig å prioritera i åra som kjem.

(Utdrag)

Gjennomgående perspektiv 

4.2 Miljø og klima 

Klimaendringene krever at vi planlegger for bærekraftig klimatilpasning og et robust samfunn. Varmere temperaturer vil for eksempel føre til forskyvning av en rekke marine arter nordover. Når naturmangfoldet trues, blir naturen også mindre robust mot endringer i tillegg til at vårt levegrunnlag påvirkes.

(utdrag)

Hovedmål: Vi skal sikre et bærekraftig samfunn som er godt forberedt på, og tilpasset, klimaendringene.

Delmål

1. Kunnskap og kompetanse
   Sikre nødvendig kunnskap og kompetanse om lokale konsekvenser av klimaendringer, og sammen mobilisere samfunnet til å utvikle gode klimaresiliente løsninger.
2. Velfungerende økosystemer
   Sikre grunnlaget for et rikt naturmangfold og velfungerende økosystemer, slik at naturverdiene og matproduksjonen ivaretas for fremtiden, og naturens evne til å tilpasse seg ivaretas.
3. Klimarobust og tilpasningsdyktig samfunn
   Redusere sårbarhet for klimaendringer og styrke klimaresiliens i eksisterende lokalsamfunn og infrastruktur, og sikre at ny utbygging ikke bidrar til økt sårbarhet og klimarisiko.

(utdrag)

Hovedmål:
Bidra til økt sikkerhet for samfunnet mot skred- og flomskader samtidig som vann, natur- og friluftsverdier ivaretas.

Dette skal skje gjennom:

• Gjennomføring av tiltak i handlingsprogrammet
• Retningslinjer og råd for bruk av skred- og flomutsatte arealer
• Et forpliktende samarbeid mellom ulike aktører for å gjennomføre tiltak for å redusere flom og skredfare.
• En helhetlig plan for hvor masseuttak i hovedvassdraget og i sideelvene vil kunne ha en flomdempende effekt. Videre retningslinjer for hvor, når og hvordan masseuttak i vassdrag gjennomføres. Dette vil danne grunnlag for kommunale planer for masseuttak og etablering og drift av faste masseuttaksområder og masseavlagringsbasseng.

Som følge av denne planen forventes følgende effekter:

• Helhetlig planlegging
• Økt kompetanse og bevisstgjøring
• Enklere og bedre saksbehandling for vassdragssaker
• Bedre samarbeid mellom ulike aktører på tvers av sektorer og kommunegrenser
• Færre skader som følge av flom og skred

(Utdrag)

3.4.1 Slik gjør vi det i Innlandet 

1. Vi har god kunnskap om lokale og regionale utfordringer og konsekvenser av et endret klima. Dette gjør at alle sektorer er best mulig rustet til å håndtere de utfordringene de står overfor. 
2. Arealplanlegging og tiltak gjennomføres på en slik måte at fare for hendelser som følge av naturfare og klimaendringer reduseres. Vi prioriterer naturbaserte løsninger i arbeidet med klimatilpasning der det er mulig. 
3. Innlandssamfunnet utnytter mulighetene for verdiskaping som ligger i et klima i endring. 

• funn/utfordringer som er avdekket i helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse
• andre sårbarhetskartlegginger (som sektorvise ROS-analyser, tidligere ROS-analyser til arealplaner mv.)
• fylkes-ROS
• utfordringer/fokusområder i kommunal- eller regional planstrategi eller regionale planer.
• klimaprofilen for fylket
• funn fra kartlegging av økosystemer og arealbruk med betydning for klimatilpasning
• Annen kunnskap eller erfaring

(utdrag)

Utviklingstrekk - Globale megatrender

Verden er i stadig endring. I nyere tid er det spesielt noen grunnleggende trender som påvirker utviklingen – såkalte globale megatrender. Megatrendene er knyttet til:

• Klimaendring
• demografisk endring
• globalisering, urbanisering og digitalisering

Konsekvenser for Kristiansand

På bakgrunn av gjeldende klimaavtaler skal Kristiansand redusere klimagassutslippene med 40 % innen 2030 og 80–90 % innen 2050. Klimatilpassing er samtidig viktig for å redusere risiko ved ekstremvær og naturkatastrofer. Omstilling til lavutslippssamfunnet betyr også store muligheter for god samfunnsutvikling.

Bærekraftig utvikling som premiss

Bærekraftsprinsippet skal ligge til grunn for utviklingen av Kristiansand. Å være en by i vekst, håndtert på en god måte, vil gi positive ringvirkninger for byens utvikling.

Bærekraftig utvikling skal imøtekomme dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. Kjernen i bærekraftig utvikling er nødvendigheten av å behandle både økologisk, økonomisk og sosial bærekraft i en sammenheng:

• Et økologisk bærekraftig samfunn tar overordnet miljøhensyn. Dette betyr både å forebygge klimaendringer og å sikre miljø- og naturressurser mot ødeleggelse, nedbygging og forurensing

(Utdrag)

De første årene skal vi fokusere på å… 

• ha et framtidsrettet vann- og avløpssystem der vi tar hensyn til befolkningsøkning og endringer i klimatiske forhold ved oppgradering og utbygging 
• sørge for infiltrasjon og fordrøyning av overvannet og sikre flomveier 
• gjøre samfunnet mer motstandsdyktig mot følgene av temperaturøkninger og ekstremvær 

(utdrag)

FNs bærekraftsmål:

• 11: Bærekraftige byer og samfunn
• 13: Stoppe klimaendringene

Slik vil vi ha det

Nordre Follo kommune er rustet for klimaendringer.

Dette får vi til ved å:

• Gjenåpne bekker og vedlikeholde overvannsnettet.
• Identifisere områder som er utsatt for om og sikre omveier.
• Stille krav til håndtering av overvann
• Ta vare på kantvegetasjon langs bekker og vassdrag.
• Utarbeide en klima- og energiplan for Nordre Follo

Bruk av blågrønne løsninger: - Arealstrategi nr 8 i kommuneplanens samfunnsdel

Blågrønne strukturer, viktige naturverdier og økologiske funksjonsområder styrkes og sikres mot nedbygging og fragmentering.

(Utdrag)

Hovedmål:  

I 2025 er Trondheim robust for å møte framtidige klimaendringer. 

Delmål:  

Arbeidet med klimatilpasning skal bidra til utvikling av klimavennlige og attraktive byområder som også reduserer de negative effektene klimaendringer har på naturmangfoldet. 

Strategier for klimatilpasning: 

1. 1. Gjennomføre jevnlige sårbarhetsanalyser og gjennomføre klimatilpasningsplanen. 

1. 2. Legge klimatilpasning til grunn for all kommunal virksomhet, dette i tett samarbeid med de tillitsvalgte og ansatte. Temaplan for klimatilpasning  skal integreres tett med KPA.  

1. 3. Utvikle kompetanse om klimaendringer og klimatilpasningstiltak gjennom samarbeid med aktører innen forskning og utvikling. 

1. 4. Samarbeide med relevante parter, herunder arbeidslivets parter i utsatte virksomheter, i klimatilpasningsarbeidet og styrke  kommunikasjonen om klimatilpasningstiltak med Trondheims innbyggere og næringsliv 

(Utdrag)

Strategien tek utgangspunkt i dei overordna mål om klimatilpassing frå Vossaklima 2030:  

- Voss herad si evne til å tåla klimaendringar er styrka fram mot 2030.  

- Bygda vår skal utviklast slik at me er rusta for endringar som er forventa fram mot 2050  

(...)

Sju delstrategiar er formulert for å sikra at arbeidet med klimatilpassing i heradet vårt vert utført på eit sett som kan bidra til at me når dei overordna måla:  

1. Voss herad skal tileigna seg relevant kunnskap, og forvalta og formidla kunnskapen på tvers av sektorar i heradet, både internt og eksternt.
2. Voss herad sitt arbeid med klimatilpassing skal vera prega av god dialog med innbyggjarane våre. 
3. Voss herad skal integrera klimatilpassing i planarbeid og eiga verksemd. 
4. Voss herad skal vera pådrivar for eit tett og godt samarbeid med relevante offentlege og private aktørar. 
5. Arbeidet med klimatilpassing i Voss herad skal leggja samfunnsøkonomiske prinsipp til grunn. 
6. Voss herad skal greia ut og gjennomføra aktuelle tiltak for å avgrensa risiko ved akutte klimarelaterte hendingar 
7. Voss herad skal greia ut og gjennomføra tiltak for å avgrensa risiko ved langsiktige klimarelaterte hendingar