Hva er klimatilpasning?
Klimatilpassing innebærer å forstå konsekvensene av at klimaet endrer seg og iverksette tiltak for å på den ene siden å hindre eller redusere skade, og på den andre siden utnytte mulighetene som endringene kan innebære.
Klimatilpasning som forutsetning for bærekraftig utvikling
Klimatilpasning er en forutsetning for bærekraftig utvikling, og virker parallelt med andre overordnede og tverrsektorielle mål for samfunnsutviklingen. Sentrale eksempler er å beskytte liv, helse, miljø, materielle verdier og kritisk infrastruktur mot uønskede hendelser og å ta vare på naturens biologiske mangfold og økologiske prosesser.
Klimatilpasning er dermed del av en helhetlig samfunnsutvikling hvor planlegging, arealdisponering og øvrig virksomhet setter natur og samfunn i stand til å begrense eller unngå ulemper og dra nytte av fordeler som følge av klima. Et bærekraftig samfunn skal blant annet gi innbyggerne trygghet for liv, helse og materielle verdier. En viktig del av arbeidet mot et bærekraftig samfunn er bevissthet og kunnskap om hvordan klimaendringene vil øke eller skape nye risiko- og sårbarhetsforhold.
Målet med klimatilpasning er at samfunnet er tilpasset det til enhver tid rådende klimaet, og er forberedt på ventede endringer. Tilpasning må ta høyde for eksisterende klima, fremtidige endringer, raske og langsomme effekter, og direkte og indirekte konsekvenser av disse.
Dette følger av kapittel 4-1 Generelt, i statlige planretningslinjer (SPR).
Planlegg for livskraftig og variert naturmiljø
Livskraftig og variert naturmiljø er karakteristisk for robuste økosystem. Begrepet robuste økosystem brukes for å omtale økosystemers motstandsdyktighet, dvs. økosystemets evne til å tåle klimaendringer og andre forstyrrelser. Både rikt biologisk mangfold og landskapsøkologisk sammenhengende områder regnes å være viktig for en robust natur.
Dette følger av kapittel 4.1 Generelt, andre avsnitt i statlige planretningslinjer (SPR).
Se utslipp og tilpasning i sammenheng
Det er behov for både å redusere klimagassutslipp, og på samme tid sørge for å tilpasse natur og samfunn et klima i endring. Klimatilpasning og tiltak for å redusere utslipp av klimagasser har til felles at de bidrar til å redusere risiko knyttet til et klima i endring. Å se de to temaene i sammenheng kan innebære å identifisere potensielle konflikter i strategier og tiltak, foreta avveininger og prioriteringer mellom utslippsreduserende tiltak og tilpasningstiltak, og identifisere vinn-vinn-tiltak.
Selv om det praktiske arbeidet med klimatilpasning kan oppleves som ganske annerledes enn kommunens arbeid med utslippsreduksjoner, kan noen spørsmål til refleksjon bidra til at utslipp og tilpasning ses i sammenheng:
-
Fører et tiltak, eller planlegging, med mål om reduksjon av klimagasser til at kommunen blir mer sårbar for klimaendringer?
For eksempel fører fortetting til at byene og tettstedene blir mer kompakte og naturlig terreng bygges ned og erstattes av tette flater. Dette kan føre til økte problemer med overvann og reduksjon av grønne områder som virker kjølende under særlig varme perioder. - Fører et klimatilpasningstiltak, eller planlegging for tilpasning, til økte utslipp?
For eksempel kan fysiske klimatilpasningstiltak som medfører økt material- og energibruk, føre til økte utslipp ved etablering av tiltaket. - Fører et tiltak eller planlegging til både reduserte klimagassutslipp og bedre tilpasning til klimaendringer? Eventuelt hva må til for at tiltaket kan bidra til begge deler?
Arbeid for utslippsreduksjoner og for tilpasning deler mange viktige verktøy, slik som arealplanlegging, byplanlegging og utforming av bygninger og infrastruktur. Disse verktøyene gir gode muligheter for å skape synergier og å utvikle komplementære utslipps- og tilpasningstiltak. For eksempel kan tilpasning i form av åpning av lukkede bekker åpne for tilrettelegging for hverdagstransport på sykkel eller til fots, som igjen kan redusere biltrafikk.
Arbeidet med klimatilpasning og utslippsreduksjoner skal ses i sammenheng der det er relevant, og bør prioriteres og integreres på tvers i kommunen. Dette følger av kapittel 1. Formål, andre avsnitt i statlige planretningslinjer (SPR).
Legg føre var-prinsippet til grunn
Grunnet usikkerheten i utviklingen av klimagassutslipp, er det nasjonal politikk at endringer som følge av fortsatt høye utslipp skal legges til grunn når konsekvensene av klimaendringene skal vurderes. "Høye utslipp" er et sett utslippsscenarioer der de globale klimagassutslippene fortsetter å øke med omtrent samme hastighet som i de siste tiårene. Når dette legges til grunn er det en føre-var-tilnærming som er brukt. Tilnærmingen er også brukt i de fylkesvise klimaprofilene. Vektlegging av hensynet til klimaendringene skal i den enkelte sak balanseres opp mot andre viktige samfunnshensyn.
Dette følger også av kapittel 4.3 Krav til planprosess og beslutningsgrunnlag, andre avsnitt i statlige planretningslinjer (SPR).