Samfunnssikkerhet og beredskap er et sektorovergripende hensyn.

Naturhendelser i et endret klima vil gi økt og ny risiko og sårbarhet innenfor mange ulike sektorer. Det er ikke nødvendigvis flommen eller skredet alene som skaper de største utfordringene, men skadene på kritisk infrastruktur og samfunnsfunksjoner, som ofte følger. Slike skader kan igjen føre til alvorlige konsekvenser for liv, helse og materielle verdier.

I arbeidet med samfunnssikkerhet, er risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) sentrale. I ROS-analysen må man vurdere tverrsektorielle utfordringer og sammenhenger, som følge av et klima i endring.

Fram mot slutten av århundret ventes flere og større regnflommer. Flere episoder med lokal og intens nedbør vil særlig skape større utfordringer i små, bratte elver og tettbygde strøk.

Et varmere og våtere klima vil også øke faren for flere typer skred.

Arealplanlegging som tar hensyn til flom- og skredfare er det viktigste virkemidlet for å forebygge tap og skader fra disse naturfarene, i dagens og et framtidig klima.

Økt nedbør og særlig intense nedbørsepisoder vil gi vann- og avløpssektoren store utfordringer framover. Velfungerende vann- og avløpsanlegg er avgjørende for helse, miljø og trivsel.

Klimaendringene krever oppgradering av eksisterende ledningsnett og andre overvannstiltak som bidrar til at overvann ikke ledes til ledningsnettet.

I vannforvaltningen vil flere tiltak for å beskytte og restaurere vannmiljøet også være aktuelle naturbaserte løsninger for klimatilpasning, for eksempel restaurering av våtmark og meandere, gjenåpning av flomsletter og blågrønne løsninger for overvannshåndtering i by.

Klimaet er en essensiell del av dyr og planters livsvilkår. Artene blir derfor påvirket av klimaendringer, både direkte og indirekte.

For å sikre at vi når de nasjonale målene for naturmangfold, er klimatilpasning helt nødvendig.

I tillegg er natur og naturbaserte løsninger viktige for å dempe virkningene av klimaendringene i andre deler av samfunnet.

Endringer i klimaet gjør også at det i store deler av landet er nødvendig å tilpasse tilretteleggingen for friluftsliv til å tåle mer nedbør, kraftige regnskyll og mindre snø.

Landbruket blir direkte berørt av klimaendringer og står overfor store utfordringer knyttet til ekstremvær, endrede temperatur- og nedbørsforhold, tørke og økt forekomst av plante- og dyresykdommer. Tilpasning er nødvendig for å unngå at produktiviteten reduseres.

I tillegg kan landbruket bidra til å redusere risiko for klimarelaterte skader som flom, skred og erosjon.

Klimaendringene vil også kunne bidra til økt produktivitet i noen deler av landet. Tilrettelegging for å dra nytte av eventuelle fordeler er derfor også nødvendig.

Helsemessig står vi relativt godt rustet mot virkninger av klimaendringer. Likevel vil mer nedbør, hetebølger og tørkeperioder få betydning for helsen vår. For eksempel får flåtten større utbredelse, og smittebærere og sykdommer vi har lite eller ingen tilfeller av i Norge kan bli vanligere.

Et fuktigere klima kan gi økte luftveis- og allergiplager og terskelen for helsefremmende, utendørs, fysisk aktivitet og friluftsliv kan bli høyere.

Smeltende is i Arktis kan føre til økte miljøgifter i fisk og skalldyr. Det er viktig å være forberedt på disse endringene og klar til å iverksette tiltak ved behov.

Økt temperatur, mer nedbør og mer ekstremvær gjør at bygningskonstruksjonene må tåle større påkjenninger. Klimaendringene gjør at nybygg må bygges mer robust, og vedlikehold av eksisterende bygg må endres, enten i form av hyppigere vedlikehold eller andre tiltak.

Kraftig nedbør, svingninger i temperatur, og økt fare for flom, skred og stormflo vil gi ekstra utfordringer for veier og anlegg i Norge. Denne infrastrukturen er kritisk for å ivareta sikkerhet og beredskap, levedyktige lokalsamfunn og et konkurransedyktig næringsliv over hele landet.

Norge har verdens nest lengste kystlinje og store havområder, og tradisjonelt har det kalde og rene vannet gitt grunnlag for store ressurser innen fiskeri og havbruk.

Endring i havtemperatur kan gi fiskeriene mer gunstige forhold, men vil sammen med havforsuring også få konsekvenser for hvilke arter som trives både utenfor kysten vår og i norske oppdrettsanlegg.

Klimaendringene øker belastningen på kulturminner, kulturmiljø og -landskap. Flom, skred og kraftig nedbør kan true bygninger og arkeologiske kulturminner.

Et fuktigere og varmere klima vil gi økt fare for råteskader, mer insektskader og økt gjengroing.