Naturfare er en fellesbetegnelse for naturlige prosesser som skyldes kombinasjonen klima, grunnforhold og topografi slik som skred, flom og stormflo. Vurdering av naturfare er grunnleggende for arealplanleggingen og får økt betydning som følge av klimaendringene.
Ta hensyn til fare for flom og skred
Kommunene må planlegge med tanke på hyppigere og større flommer, økt skredfare og stigende havnivå med påfølgende høyere stormflonivå.
Ny kunnskap om fareområder og effekter av klimaendringer kan føre til at områder som tidligere har vært ansett som tilstrekkelig sikre for bebyggelse, ikke lenger innfrir kravene til sikkerhet i plan- og bygningsloven, se § 28-1 og byggteknisk forskrift (TEK 17) kapittel 7.
En utbygging kan også øke påkjenningen for nærliggende områder, både ovenforliggende og nedenforliggende. Det er nødvendig å ta hensyn til endring i farenivå for å oppfylle kravene i lov og forskrift til forebygging av skader og ulemper.
Forskjellig typer skredfare legger klare begrensninger for arealplanleggingen. Fra snøskred, kvikkleire-, jord- og flomskred til forskjellige typer fjellskred og steinsprang. Det er mange utløsende faktorer for skred og de påvirkes i ulik grad av klimaendringer. Detaljkartlegging av disse er påkrevd i reguleringsplanarbeidet, om det ikke er tilstrekkelig utredet tidligere.
Å ta hensyn til flomfare er viktig for å ivareta samfunnssikkerhet og unngå uønskede hendelser og skader på arealer, bygg og anlegg, og samfunnets kritiske funksjoner.
Skred- og flomutsatte områder skal være vist i kommunens arealplan (aktsomhetskart), men må detaljvurderes i en reguleringsplan (faresonekart hos NVE). Kartlegging av flomfare langs bekker er også relevant i denne sammenheng.
Infrastruktur, slik som vei, jernbane, demninger og avløpsnett, må dimensjoneres for riktig mengde nedbør. Til det brukes såkalte dimensjonerende nedbørsverdier, som uttrykkes som IVF-verdier:
- Nedbørintensitet (I)
- som for ulike varigheter (V)
- kan forventes å forekomme med en viss hyppighet/frekvens (F).
Dimensjonerende nedbør bør være grunnlag for arbeid med ROS-analysen.
ROS-analyse er et viktig redskap for å avdekke naturfarer og konsekvenser av disse, se pbl § 4-3.
Det skal også vurderes om disse farene endres som følge av klimaendringer. Funn i ROS-analysen må legges til grunn for utforming av hensynssoner og bestemmelser.
Dette følger av kapittel 4.3 Krav til planprosess og beslutningsgrunnlag, avsnitt 8 i statlige planretningslinjer (SPR).