Forskrift om å begrense utslipp fra bygge- og anleggsplasser gir kommunen myndighet til å påby bruk av nullutslippsløsninger og biogass på bygge- og anleggsplasser. De lokale klimakravene må kommunen vedta som en forskrift.

I denne veilederen omtales rammene for kommunens myndighet etter forskriften. Videre kommer vi med noen eksempler på hvordan påbud kan innrettes og hva kommunene bør tenke på i utformingen.

Formålet med å gi kommunene myndighet til å stille klimakrav til bygge- og anleggsplasser er å redusere direkte utslipp fra bygge- og anleggsvirksomhet gjennom lokalt tilpassede krav. Dette kan gi økt etterspørsel etter utslippsfrie løsninger, økt innfasing av elektriske eller andre utslippsfrie maskiner og bidra til å modne teknologien og markedet. 

Det er opp til den enkelte kommune å beslutte om man ønsker å stille lokale klimakrav til bygge- og anleggsplasser og hvordan kravene skal utformes. Det er viktig at kommunen bruker tilstrekkelige ressurser på å utrede og utforme eventuelle krav. 

Kommunen kan avgrense krav til å gjelde hele eller nærmere angitte deler av kommunen, enkelteiendommer eller visse typer bygge- og anleggsplasser. Kommunene kan også innrette kravene slik at en andel av utslippene omfattes, og kravene kan trappes opp over tid.