Kommunene kan gjennom Klimasats-ordningen søke delfinansiering til politisk forankrede tiltak der den økonomiske støtten er utløsende for gjennomføring av tiltak. I denne søknadsrunden må tiltakene gi kvantifiserbare utslippskutt i Norge, og tiltakene må kunne gjennomføres raskt.
Søknadsfristen var 15. januar 2025
Søknadsfristen var 15. januar 2025 kl. 23.59.
I forslag til statsbudsjett ble det satt av 8,1 millioner kroner til Klimasats-ordningen for 2025. I denne søknadsrunden tildeler vi kun disse pengene. En kommune kan i denne søknadsrunden sende én søknad, men kan eventuelt være samarbeidskommune i flere søknader.
Utlysningen er med forbehold om budsjettvedtak i Stortinget i desember. Vi tar sikte på å svare på søknadene som kommer inn til denne søknadsfristen innen åtte uker.
Kommer flere muligheter i 2025
I årets budsjettavtale mellom regjeringen og SV er det avsatt ytterligere 100 millioner kroner. Det vil derfor bli flere utlysninger av Klimasats-midler i 2025. Da kan det også bli endringer i hva slags tiltak som kan få støtte. Følg med på Miljødirektoratets nyhetsbrev.
Søknader vi får innen 15. januar, men som ikke får tilsagn om støtte i denne søknadsrunden, kan sendes inn på nytt ved en eventuell senere utlysning, i opprinnelig eller justert form.
Formål
Tilskuddsordningens formål er å fremme klimatiltak i kommuner, fylkeskommuner og Longyearbyen lokalstyre ved å støtte prosjekter som bidrar til reduksjon i utslipp av klimagasser og omstilling til lavutslippssamfunnet.
Hvem kan søke?
- kommuner
- fylkeskommuner
- Longyearbyen lokalstyre
- foretak organisert etter kommuneloven kapittel 9
I den videre teksten omfatter begrepet kommune alle disse ulike søkerne.
En kommune kan i denne søknadsrunden sende én søknad, men kan eventuelt være samarbeidskommune i flere søknader. Dersom flere kommuner samarbeider om ett tiltak, sender én kommune søknaden, og står da ansvarlig for søknaden på vegne av alle.
Merk at interkommunale selskaper og kommunale aksjeselskaper ikke kan søke.
Krav til tiltakene som kan få støtte i denne søknadsrunden
- Tiltakene skal redusere direkte utslipp av klimagasser i Norge. Tiltak som reduserer forbruk av elektrisitet eller reduserer klimafotavtrykk utenlands støttes derfor ikke. Klimaeffekten av tiltaket må kvantifiseres på søketidspunktet. Alle faktorer som benyttes i beregningen av klimaeffekten må være oppgitt i søknaden, slik at beregningen kan etterprøves. Søknadene vil hovedsakelig prioriteres etter støttekroner per tonn CO2-ekvivalenter.
- Det kan i denne søknadsrunden ikke søkes støtte til omstillingstiltak med vanskelig kvantifiserbar klimaeffekt, som klimavennlig areal- og transportplanlegging, tilrettelegging der andre aktører må ta løsningene i bruk for å utløse klimaeffekten, metodeutvikling og pådrivertiltak eller forprosjekter.
- Tilskuddet skal være utløsende for at kommunen gjennomfører tiltaket. Tiltak som følger direkte av lov og forskrift får ikke støtte.
- Tiltaket skal være politisk forankret i kommunen. Kommunen må sørge for at tiltaket det søkes støtte til har en solid forankring hos kommunepolitikerne. Forankringen kan være i vedtatt plan, tilhørende handlingsplan, økonomiplan eller enkeltvedtak i kommunestyret, formannskap eller politisk komité. Forankring i andre politisk vedtatte styringsdokumenter, for eksempel klimabudsjett, godtas.
- Kommunen må bidra med egeninnsats. Egeninnsatsen som kan utløse Klimasats-støtte må bestå av kommunale midler eller kommunal arbeidstid, eller en kombinasjon av tid og penger. Finansiering fra interkommunale selskap som naturlig knyttes til tiltaket, og eventuelt bidrag fra fylkeskommunen, anses som kommunale midler i denne sammenheng. Kommunen forplikter egeninnsatsen når den aksepterer tilsagn om støtte.
- Tiltakene må settes i gang og gjennomføres raskt etter at tilsagn er gitt. For innkjøp av gjenstander, for eksempel maskiner, forventes gjennomføring samme år. For tiltak knyttet til mer langvarige prosesser, som bygg og anlegg eller driftskontrakter, må støtten brukes opp og rapporteres til Miljødirektoratet senest i november 2026.
Kravene er i tråd med forskriften for ordningen og føringer for Klimasats-ordningen i forslag til statsbudsjett for 2025, Prop. 1 S (2024-2025).
Hvor mye kan kommunen få i støtte?
Kommunen kan få maksimalt 2 millioner kroner i støtte per klimagassreduserende tiltak (ett tiltak per søknad).
Støtte kan utgjøre inntil 75 prosent av kommunens merkostnader for klimagassreduserende løsninger i en anskaffelse. Kommunene kan søke støtte til de ekstra kostnadene for klimavennlige løsninger i konkrete anskaffelser. Med merkostnader mener vi altså differansen mellom en grunnanskaffelse uten klimaløsninger (eksempel diesel-gravemaskin, byggeplass med fossile maskiner, ordinær asfalt), og en tilsvarende grunnanskaffelse med klimaløsninger (eksempel el-gravemaskin, utslippsfrie løsninger på byggeplass, asfalt med lavt klimafotavtrykk i Norge).
Støtte kan utgjøre inntil 50 prosent av et tiltak som i sin helhet er et klimagassreduserende tiltak. Kommunen må dekke minst halve kostnaden selv, og kan søke om inntil halve kostnaden i støtte. Det kan for eksempel være kostnader for opptak av deponigass utover krav i lov og forskrift inkludert deponitillatelse.
Kommunene kan søke støtte til dels uavhengig av andre støtteordninger. Dersom andre statlige midler inngår i finansieringen, for eksempel skjønnsmidler fra statsforvalteren, vil vi vurdere den totale statlige andelen i tiltaket ved beregningen av et eventuelt tilskudd. Klimasats-midler vil imidlertid ikke tildeles tiltak hvor kommunen har fått annen økonomisk støtte til de samme støtteberettigete kostnadene dersom også den andre støtteordningen oppstiller krav om utløsende effekt. Kommunen kan for eksempel ikke få støtte fra Klimasats til å kjøpe inn en utslippsfri maskin, dersom den har fått støtte fra ENOVA til den samme anskaffelsen.
Noen eksempler på tiltak som kan og ikke kan få støtte i denne søknadsrunden
- merkostnader for innkjøp av klimavennlige maskiner og fartøy
- merkostnader for klimavennlige kjøretøy utover krav i Forskrift om utslippskrav til kjøretøy ved offentlig anskaffelse til veitransport
- merkostnader for utslippsfrie byggeplasser
- merkostnader for klimavennlige løsninger i driftskontrakter utover krav i lovverk
- merkostnader for klimavennlige materialer der klimagassreduksjonen skjer i Norge
- kostnader for tilrettelegging kombinert med aktiviteter som gir sikre, kvantifiserbare utslippskutt, som lading for drosjer kombinert med offentlige anskaffelser som sikrer tilhørende utslippskutt
- kostnader for omlegging fra fossil energi, for eksempel gass til oppvarming, til el
- kostnader for reduksjon i deponigass, utover krav hjemlet i forurensningsloven
Relevante lenker:
- solceller eller annen energiproduksjon som ikke direkte faser ut fossile energikilder, siden det er krav om at tiltakene skal redusere direkte utslipp
- kjøretøy omfattet av Forskrift om utslippskrav til kjøretøy ved offentlig anskaffelse til veitransport
- ladepunkter til tjenestebiler
- merkostnad for utenlandsproduserte varer og andre tiltak som ikke reduserer utslipp i Norge
- sirkulærøkonomiske tiltak uten kvantifiserbar effekt i Norge
- ladestasjoner og mobile ladeløsninger uten sikker bruk og tilhørende sikker klimaeffekt
- pådriver- og koordinatorstillinger, på grunn av usikker klimaeffekt
- tiltak der støtte vil utgjøre statsstøtte etter EØS-regelverket
- forprosjekter
Relevante lenker
Hva søknaden må inneholde
En søknad skal omhandle ett klimatiltak.
Klimaeffekt
Alle faktorer som er relevante for å beregne klimaeffekt, må oppgis, med datakilde. Eksempler er liter drivstoff som fases ut, sammenlignet med løsningen kommunen ellers vil bruke, EPD (Environmental Product Declaration) for materialer med lavt klimafotavtrykk, og EPD for alternativt materiale, og opplysninger om alle mengder som liter, kubikkmeter, timer, kontraktsvarighet og lignende.
Ved beregning av klimaeffekt legger Miljødirektoratet følgende faktorer til grunn:
Følgende levetider benyttes:
- 7 år: maskiner og større kjøretøy i egen drift
- 10 år: el-løsninger i fartøy, biokullanlegg
- Leie, leasing, driftskontrakter o.l.: Avtaletiden legges til grunn.
- For deponigass-tiltak regnes 5 prosent reduksjon i uttak per år siden gassmengden reduseres over tid
- Engangskutt: utslippsfrie bygge- og anleggsplasser (summeres opp for hele byggeperioden), byggematerialer
Søker kan gjerne beregne klimaeffekten i CO2-ekvivalenter. Beregningen må være transparent og etterprøvbar.
Budsjett
Budsjettet skal vise kommunens kostnader for klimatiltaket.
Dersom kommunens egen arbeidstid inngår i budsjettet for tiltaket, kan arbeidstiden godskrives med maksimalt kr 700 per time.
Merkostnader vises som differanse mellom klimavennlig produkt og det sammenlignbare alternativet kommunen ellers vil velge. Listepriser kan benyttes dersom kommunen ikke har konkrete tilbud å vise til. Dersom klimatiltaket gir sparte driftskostnader, skal besparelsen oppgis og spesifiseres slik at det er tydelig hvordan den er beregnet.
Finansiering
Finansieringsplanen skal vise hvordan kostnadene til klimatiltaket skal dekkes.
Under "egne midler" i søknadsskjema føres alle kommunens egne penger og eventuell kommunal arbeidstid omregnet til penger.
Under "andre offentlige midler/annen finansiering" i søknadsskjema føres penger og eventuell arbeidstid fra relevant interkommunalt selskap eller kommunale oppgavefellesskap omregnet til penger. Her føres også eventuelle penger som kommunen har fått fra andre kommunale eller private aktører for å gjennomføre tiltaket, for eksempel tilskudd fra fylkeskommunen eller sparebankstiftelse. Pengene regnes som kommunale midler og kan inngå i egeninnsatsen som utløser Klimasats-støtte.
Under "andre offentlige midler/annen finansiering" i søknadsskjema føres eventuelle andre statlige midler som bidrar til finansieringen. Disse pengene inngår i finansieringen, men utgjør ikke egeninnsats som utløser Klimasats-støtte.
Prioritering av søknader
Søknader må gi nødvendig informasjon og ha en realistisk gjennomføringsplan.
I vurdering av søknader legger Miljødirektoratet mest vekt på støttekroner per tonn CO2-ekvivalent når effekten er summert over tiltakets forventede levetid og tiltaket kan gjennomføres raskt.
I tillegg kan Miljødirektoratet vektlegge:
- bidrag til omstilling til lavutslippssamfunnet
- tematisk og geografisk overføringsverdi
Søknadsbehandling
Miljødirektoratet avgjør hvilke søknader som innvilges, størrelse på støttesum, vilkår for bruk av tilskuddsmidlene og krav til rapportering. Kommuner som får tilsagn, takker ja eller nei til dette etter at de mottar tilsagn. Når kommunen sender inn aksept forplikter kommunen seg til gjennomføring i tråd med vilkårene i tilsagnsbrevet.
Miljødirektoratet kan avslå søknader som ikke inneholder nødvendig informasjon om tiltaket, kostnader og effekt på utslipp av klimagasser, inkludert faktorene som inngår i beregningen av klimaeffekten. Miljødirektoratet kan innhente tilleggsinformasjon fra søker, men plikter ikke å be om slik informasjon.
Miljødirektoratet kan innhente råd og informasjon fra eksterne.
Støtte som defineres som statsstøtte etter EØS-avtalens artikkel 61, vil ikke bli gitt.
Det er ikke klagerett på avgjørelsene, siden forvaltningslovens bestemmelser om klage ikke gjelder tilskudd til kommuner i henhold til forskrift om tilskudd til klimatiltak i kommunene, fylkeskommunene og Longyearbyen lokalstyre.
Vi tar sikte på å svare på søknadene som kommer inn til søknadsfristen innen åtte uker.
Rapportering
Rapporteringskravene tilpasses det enkelte tiltaket og beskrives i tilsagnsbrevet.
Formålet med rapporteringen er å dokumentere aktiviteter, resultater, klimaeffekter og kostnader ved tiltakene. Gjennom rapporteringen innhentes også erfaringer som spres til andre som vil gjennomføre liknende tiltak.
Utbetaling
Kommunene får som hovedregel utbetalt tilskuddet i etterkant av gjennomføring, på grunnlag av rapporter og bekreftet regnskap. Dersom vilkårene i tilsagnet bare delvis er oppfylt kan utbetalingen bli redusert.
Som hovedregel skal tiltakene være gjennomført og støtten utbetalt senest i 2027 for tiltak som får støtte i 2025. Unntak er langvarige kontrakter, der utbetaling fram til og med 2027 kan dekke hele den påløpte merkostnaden de første årene av kontrakten, forutsatt at kommunene har bindende kontrakt for årene etter utbetaling.
Hvordan søke
Alle søknader fylles ut og sendes i elektronisk søknadssenter.
Elektronisk søknadssenter krever at du registrerer en bruker på vegne av kommunen. Du må verifisere din bruker ved hjelp av ID-porten, men det er likevel kommunen som er formell søker. Den samme brukeren vil også få rapporteringsoppgaver dersom tiltaket mottar støtte.
NB! Når søker registrerer bruker i søknadssenteret, er det lurt å endre e-postadressen til jobb-e-post. Dermed vil beskjeder fra søknadssenteret sendes riktig. Denne endringen vil kun gjelde søknadssenteret, og endrer ikke dataene som er knyttet til det nasjonale kontakt- og reservasjonsregisteret.
Kontakt oss
Har du spørsmål om Klimasats kan du kontakte oss på klimasats@miljodir.no.
Du kan også kontakte oss via Miljødirektoratets svartjeneste (lenke i tittel under).