Klimasats er en støtteordning for kommuner og fylkeskommuner som vil redusere utslipp av klimagasser og bidra til omstilling til lavutslippssamfunnet. Kommunene kan gjennom Klimasats-ordningen søke delfinansiering til politisk forankrede tiltak der den økonomiske støtten er utløsende for gjennomføring av tiltak.

Søknadsfristen er 17. desember 2025 klokka 23.59.

I statsbudsjettet for 2026 er det foreslått å sette av 108,1 millioner kroner til Klimasats-ordningen. Utlysningen skjer med forbehold om Stortingets budsjettvedtak før nyttår.

Vi tar sikte på å svare på søknadene innen utgangen av mars 2026.

Hvis det kommer flere penger til Klimasats-ordningen i løpet av året, kan det bli flere utlysninger i 2026.

Søknadsskjemaet åpner i løpet av oktober.

Formål med Klimasats

Tilskuddsordningens formål er å fremme klimatiltak i kommuner, fylkeskommuner og Longyearbyen lokalstyre ved å støtte prosjekter som bidrar til reduksjon i utslipp av klimagasser og omstilling til lavutslippssamfunnet.

Hvem kan søke om Klimasats-støtte?

  • kommuner
  • fylkeskommuner
  • Longyearbyen lokalstyre
  • foretak organisert etter kommuneloven kapittel 9

I den videre teksten omfatter begrepet kommune alle disse ulike søkerne.

Interkommunale selskaper og kommunale aksjeselskaper kan ikke søke.

Tildelingskriterier som må være oppfylt

Tiltaket skal bidra til reduserte klimagassutslipp, omstilling til lavutslippssamfunnet eller begge deler

Tiltaket skal være politisk forankret i kommunen. Forankringen kan være i vedtatt plan, tilhørende handlingsplan, økonomiplan, klimabudsjett eller enkeltvedtak i kommunestyret, formannskap eller politisk komité.

Tilskuddet skal være utløsende for at kommunen gjennomfører tiltaket. Allerede fullfinansierte tiltak og tiltak som følger direkte av lov, forskrift eller tillatelse får ikke støtte. 

Kommunen må bidra med egeninnsats. Egeninnsatsen må bestå av kommunale midler eller kommunal arbeidstid, eller en kombinasjon av tid og egne midler. Finansiering fra interkommunale selskap som naturlig knyttes til tiltaket, og eventuelt bidrag fra fylkeskommunen, anses som kommunale midler i denne sammenheng.

Miljødirektoratets prioritering av søknader

Søknader som fremstår som realistiske i gjennomføringsplan og budsjett, prioriteres i konkurranse med øvrige søknader. I vurdering av søknader legger Miljødirektoratet vekt på:

  • potensialet for utslippsreduksjoner i Norge.
  • støttekroner per tonn reduserte CO2-ekvivalenter når effekten er summert over tiltakets forventede levetid.
  • om tiltaket kan settes i gang og gjennomføres raskt etter at tilsagn er gitt. For innkjøp av gjenstander, for eksempel maskiner, og tidlig kartlegging av bygg forventes gjennomføring i løpet av ett år. For tiltak knyttet til mer langvarige prosesser, som bygg og anlegg eller driftskontrakter, må prosjektet gjennomføres og sluttrapporteres til Miljødirektoratet senest i november 2028. Utbetaling av støtte senere enn 2028 kan kun vurderes i spesielle tilfeller.
  • grad av omstilling til lavutslippssamfunnet. I vurderingen av bidrag til omstilling til lavutslippssamfunnet, vurderer vi hvor bredt tiltaket virker, om tiltaket involverer flere deler av kommunens virksomhet, befolkning og næringsliv og regionalt samarbeid.  Videre vurderer vi i hvilken grad prosjektet fremmer innovasjon og nye måter å gjennomføre klimatiltak på.
  • om tiltaket bidrar til integrering av klimaarbeidet på tvers i kommunens planer og systemer (institusjonalisering), og om tiltaket bidrar til varige endringer av rutiner og praksis i kommunen.

Miljødirektoratet avslår søknader som ikke oppfyller tildelingskriteriene. Søknader som oppfyller tildelingskriteriene, prioriteres i henhold til våre prioriteringskriterier.

Søknadssummer og støttesatser

Det er ulik maksimum og minimum søkesummer avhengig av type tiltak. Se nærmere om søkesum og støtteandel i tabellen under.

Støtte kan utgjøre inntil 75 prosent av kommunens merkostnader for klimagassreduserende løsninger i en anskaffelse. Kommunene kan søke støtte til de ekstra kostnadene for klimavennlige løsninger i konkrete anskaffelser. Med merkostnader mener vi differansen mellom en anskaffelse uten klimaløsninger (eksempel byggeplass med fossile maskiner), og en tilsvarende anskaffelse med klimaløsninger (utslippsfrie løsninger på byggeplass).

Støtte kan utgjøre inntil 50 prosent av et tiltak som i sin helhet er et klimagassreduserende tiltak. Kommunen må dekke minst halve kostnaden selv, og kan søke om inntil halve kostnaden i støtte. Tidlig kartlegging av mulige klimatiltak i bygge- og anleggsarbeider støttes med 75 prosent av kostnaden.

Kommunen kan søke støtte uavhengig av andre støtteordninger. Dersom andre statlige midler inngår i finansieringen av prosjektet, for eksempel skjønnsmidler fra statsforvalteren, vil vi vurdere den totale statlige andelen i tiltaket ved beregningen av et eventuelt tilskudd. Kommuner kan ikke motta støtte fra Miljødirektoratet til prosjekter som mottar annen økonomisk støtte til de samme støtteberettigete kostnadene.

Støttesatser i 2026

Eksempler på tiltak som ikke kan få støtte i denne utlysningsrunden  

Merk at det også er listet opp eksempler på tiltak som ikke får støtte under hver enkelt søknadstype lenger ned.

  • Klimatilpasning. Det er en egen støtteordning for dette.
  • Ivareta og bedre tilstanden for naturmangfoldet. Natursats er en egen støtteordning for dette.
  • Kartlegging av karbonrike arealer, naturrestaurering og andre tiltak som skal redusere utslipp og øke opptak av klimagasser fra arealer
  • Generell arealplanlegging og arbeid med arealnøytralitet som ivaretas av Natursats
  • Generelle klimanettverk. Vi kan støtte samarbeid i nettverk som del av konkrete prosjekter.
  • Utarbeidelse av klimaregnskap og klimabudsjett
  • Generell miljøsertifisering
  • Tilskudd til støtteordninger i regi av kommune eller fylkeskommune
  • Energitiltak som ikke direkte erstatter fossil energi
  • Forskningsprosjekter og utvikling av ny teknologi
  • Driftsutgifter etter etablering av tiltak
  • Holdningskampanjer eller informasjonskampanjer som ikke er kombinert med konkret klimagassreduserende tiltak
  • Kjøretøy omfattet av forskrift om utslippskrav til kjøretøy ved offentlig anskaffelse til veitransport
  • Ladepunkter til tjenestebiler
  • Ladestasjoner og mobile ladeløsninger uten sikker bruk og tilhørende sikker klimaeffekt
  • Bruk av biodrivstoff for å erstatte fossilt drivstoff
  • Sirkulære løsninger for møbler
  • Stillinger til systematisk arbeid med klimavennlige anskaffelser
  • Generell klimarådgiverstilling
  • Klimatiltak spesifikt for landbruk og skog
  • Lav- og nullutslippshurtigbåter som kan søke støtte gjennom Hurtigbåtprogrammet
  • Tiltak der støtte vil utgjøre statsstøtte etter EØS-avtalen artikkel 61. Det kan særlig gjelde for prosjekter der kommunen samarbeider med private aktører, eller i prosjekter som berører kommunens økonomiske aktivitet når kommunen leverer varer eller tjenester i markedet. Unntaket er ombruk av byggevarer der Miljødirektoratet har meldt inn et gruppeunntak. Se nærmere om dette under egen kategori for ombrukssentraler.

Hva kan kommunen søke Klimasats-støtte til

Kommunen kan søke støtte til tiltak i ulike sektorer.

Når andre tiltakstyper ikke passer.

Støttesum

  • Inntil 50 prosent av kommunens kostnader for klimatiltaket.
  • Største søknadssum er 8 millioner kroner.
  • Minste søknadssum er 200 000 kroner.

Støtte til forprosjekter skal gå til å utrede, konkretisere og/eller detaljplanlegge klimagassreduserende tiltak. Et forprosjekt gir i seg selv ikke klimagassreduksjon og kjennetegnes ved at det må fattes en investeringsbeslutning og/eller iverksettes konkrete tiltak etter forprosjektet for å utløse klimagassreduksjon.

Støttesum

  • Inntil 50 prosent av totalkostnadene.
  • Største søknadssum er 400 000 kroner.
  • Minste søknadssum er 200 000 kroner.

Innhold i ferdig forprosjekt

Det ferdige forprosjektet bør inneholde følgende:

  • Beregninger eller velbegrunnede anslag av forventet klimagassreduksjon
  • Vurderinger av hva som må til for å måle effekten av tiltaket i etterkant
  • Detaljert plan for gjennomføring
  • Budsjett
  • Finansieringsplan

Tiltaket som skal prosjekteres bør være realistisk å gjennomføre innen fem år. Avdekker forprosjektet at tiltaket ikke bør gjennomføres, skal det begrunnes.

Støttes ikke

  • Utarbeidelse av kommunal plan om klima og energi og tilhørende handlingsprogram.
  • Investering i tiltaket. Støtte til forprosjekter skal ikke gå til selve gjennomføringen av tiltaket.

Greit å vite

  • Støtte til forprosjekt vil ha følgende vilkår i tilsagnet:

Ferdig forprosjekt skal være offentlig tilgjengelig slik at andre lett kan dra nytte av arbeidet.

Klimavennlig transportplanlegging skal bidra til et transportsystem som reduserer utslipp, samtidig som det bruker mindre arealer, ressurser og energi. Kommunene kan legge til rette for å redusere transportbehovet, bytte til mer bærekraftige alternativer og at transport skjer med nullutslippskjøretøy. Bilrestriktive tiltak vil prioriteres.

Støttesum

  • Inntil 50 prosent av totalkostnadene for den ekstra klimainnsatsen i planarbeidet. Støtten dekker det klimaarbeidet som kommer i tillegg til vanlig, god planlegging.
  • Største søknadssum er 2 millioner kroner.
  • Minste søknadssum er 200 000 kroner.

Eksempler på tiltak som kan få støtte

  • Mulighetsstudier for klimavennlige og transporteffektive løsninger for byområder eller tettsteder. 
  • Utredning av konkrete plangrep og forslag som bidrar til et mer energi- og arealeffektivt transportsystem. Det kan for eksempel være omfordeling av veiareal eller andre fremkommelighetstiltak for myke trafikanter og kollektivtrafikk, planer som fortetter og tilrettelegger for knutepunkt eller utredninger for å redusere biltrafikk gjennom parkeringstiltak eller lav-/nullutslippssoner. 
  • Utredning og planlegging av løsninger for utslippsfri varetransport og logistikkoptimalisering, for eksempel arealer til terminaler til omlasting. 

Støttes ikke

  • Ordinær planlegging som også tar hensyn til klima i tråd med pbl § 3-1 punkt g.
  • Planlegging som har som formål å redusere utslipp eller øke opptak av klimagasser fra arealbruk som ikke handler om transport.
  • Deltakelse på lengre kursopplegg og utdanning.

Greit å vite

  • Det er en fordel om flere kommuner samarbeider om klimavennlige transportløsninger når det vil gi økt klimagevinst. 
  • Reviderte statlige planretningslinjer er tydeligere enn tidligere på hva som forventes av ordinær, klimavennlig planlegging. Miljødirektoratet prioriterer søknader som går utover de generelle forventningene, for eksempel ved å dypdykke i en eller flere konkrete problemstillinger. Vi ber kommunen synliggjøre i søknaden hvordan prosjektet bygger på føringene i retningslinjene.
  • Prosjekter som bidrar til å redusere transportbehov og flytte transport over på mer areal- og energieffektive transportmidler, vil prioriteres. 
  • Vi prioriterer prosjekter der kommunen organiserer arbeidet slik at den sitter igjen med økt kompetanse om klimagassreduksjon gjennom planlegging. Formålet er at kompetansen skal benyttes i senere planarbeider. 
  • Resultatet av arbeidet skal være offentlig tilgjengelig slik at andre lett kan dra nytte av arbeidet. Det gjelder for eksempel mulighetsstudier, analyser, strategier, planer og konsekvensutredninger som utarbeides med støtte. 

Støtte til klimavennlig transport skal bidra til å redusere transportbehovet, flytte transport til mer bærekraftige alternativer og redusere klimagassutslipp fra transportsektoren.

Støttesum

  • Støtten er inntil 50 prosent av kommunens kostnader for klimatiltaket.
  • Største søknadssum er 8 millioner kroner.
  • Minste søknadssum er 200 000 kroner.

Eksempler på tiltak som kan få støtte

  • Logistikkoptimaliseringstiltak for varedistribusjon
  • Øke fremkommeligheten for kollektivtransport eller gjøre det mer attraktivt å velge kollektivt på andre måter.

Støttes ikke

  • Tilrettelegging og bruk av flytende biodrivstoff, altså fossilfri diesel og bensin.
  • Fyllestasjoner for hydrogen og biogass eller hurtigladestasjoner.
  • Elektriske varebiler inkludert ladepunkt.
  • Innkjøp av el- og hybridbiler i personbilklassen, inkludert ladepunkter.
  • Ladepunkt til tjenestebiler, ansatte og allmenheten.
  • Reduserte billettpriser i kollektivtrafikk.
  • Elsykler.
  • Grunnleggende infrastruktur for sykkel og gange, som sykkelparkering, sykkelhotell, gang- og sykkelveier, bruer og lignende fysisk tilrettelegging. 
  • Testing av førerløse busser.

Greit å vite

Bompenger kan ikke inngå i egenandelen. Disse midlene inngår allerede som del av en avtalt ordning om finansiering av vei og kollektivtiltak.

Kommunene kan søke støtte til de ekstra kostnadene for klimavennlige løsninger i konkrete anskaffelser.

Støttesum

  • Inntil 75 prosent av ekstrakostnader kommunen har for de klimavennlige alternativene.
  • Største søknadssum 8 millioner kroner.
  • Minste søknadssum 300 000 kroner.

For kjøp eller leasing av maskiner og kjøretøy: Se under Klimavennlige maskiner og kjøretøy

Eksempler på tiltak som kan støttes

  • Utslippsfrie og biogassbaserte løsninger i tjenestekjøp, for eksempel transporttjenester inkludert kollektivtjenester.
  • Ombruk og sirkulære løsninger med dokumentert klimaeffekt

Støttes ikke

  • Energieffektivisering
  • Solceller
  • Biodiesel

Kommunene oppfordres til å kartlegge muligheter for å redusere utslipp knyttet til alle typer bygge- og anleggsprosjekter tidlig i prosessen.

Tidlig kartlegging av mulige klimatiltak i konkrete prosjekter, skal gi et godt grunnlag for å ta en avgjørelse om klimavennlige anskaffelser. 

Vi oppfordrer til å kartlegge muligheter for å redusere utslipp knyttet til både bygg og anlegg. Det kan for eksempel være veiarbeid, vann og avløp eller park og utendørs idrettsanlegg. 

Kartleggingen må være helhetlig og omfatte flere tema. Tema kan for eksempel være materialvalg, ombruk, energiløsninger, eller tiltak på byggeplassen. Kommunen kan også se på muligheter for å redusere arealbruk, eller tilrettelegge for klimavennlig transport til og fra bygget i både anleggs- og driftsfase. 

Støttesum 

  • Inntil 75 prosent av kommunens kostnader til kartleggingen. 
  • Største søknadssum er 300 000 kroner. 
  • Minste søknadssum er 150 000 kroner. 

Tiltak som kan få støtte 

  • Kartlegging av muligheter, klimaeffekt, kostnader og eventuelle andre konsekvenser av flere ulike klimaløsninger i konkrete bygg- eller anleggsprosjekter. 

Støttes ikke 

  • Generell kartlegging av muligheter som ikke er knyttet til et konkret bygg eller anlegg/bygg- eller anleggsportefølje. 
  • Ombrukskartlegging som er et krav i TEK 17.

Greit å vite 

  • Vi vil i denne søknadsrunden prioritere kommuner som ikke har fått støtte til tidlig kartlegging tidligere.

Støtte til tidlig kartlegging vil vanligvis bli gitt med følgende vilkår: 

  • Tidlig kartlegging av mulige klimatiltak i bygg og anlegg skal være knyttet til et konkret bygg eller anlegg. Bygget eller anlegget skal planlegges eller være under planlegging. 
  • Kartleggingen skal vurdere mulige klimatiltak innen flere tema. 
  • Klimaeffekten av mulige klimatiltak for det konkrete bygget eller anlegget, skal beregnes i tonn CO2-ekvivalenter. 
  • Eventuelle ekstra kostnader eller besparelser forbundet med klimatiltakene skal estimeres. 
  • Andre positive eller negative effekter med klimatiltakene skal vurderes.   
  • Den ferdige kartleggingen skal sammenstilles til et beslutningsgrunnlag for kommunen. 
  • Beslutningsgrunnlaget skal sendes til Miljødirektoratet sammen med rapporteringen for tilsagnet. Dette blir gjort offentlig tilgjengelig slik at andre lett kan dra nytte av arbeidet.  

Støtte skal fremme klimavennlige, sirkulære, areal- og energieffektive løsninger i bygg og anlegg som kommunen har ansvar for. 

Det er også et stort potensial for å kutte klimagassutslipp ved bygge- og anleggsplasser. Ved å etterspørre og bruke utslippsfrie anleggsmaskiner og utstyr kan kommunen bidra til økt erfaring og utbredelse av utslippsfrie løsninger.  

Støttesum 

  • Inntil 75 prosent av de ekstra kostnadene kommunen har for de klimavennlige alternativene. 
  • Største søknadssum er 3 millioner kroner for bygg og 8 millioner kroner for anlegg og bygge- og anleggsplasser. 
  • Minste søknadssum 300 000 kroner. 

Vi prioriterer søknader som omhandler:  

  • rehabilitering som alternativ til å rive og bygge nytt. 
  • ombruk av bygg og byggematerialer som bidrar til sirkulær økonomi med klimaeffekt. 
  • innovativ og klimavennlig materialbruk som går betydelig lengre enn dagens praksis.
  • effektiv arealbruk og sambruk, slik at det bygges på mindre areal. 
  • fleksibilitet, slik at bygg kan gjøres om med endret behov.
  • bygge- og anleggsplasser med høy andel av utslippsfrie løsninger.

Støttes ikke 

  • Kostnader til bruk av massivtre og lavkarbonbetong klasse A og B.  
  • Solceller og energitiltak som ikke direkte erstatter fossil energi. 
  • Biodiesel på bygge- og anleggsplass. 

Greit å vite 

  • Forventet klimaeffekt må beregnes i søknaden med informasjon om reduksjon i CO2-ekvivalenter.
  • Kommuner som søker støtte til klimavennlige bygg og anlegg må vise at de har høye ambisjoner. Det innebærer å ta i bruk klimavennlige løsninger som er betydelig mer ambisiøse enn dagens krav og praksis.
  • Byggeprosjektene må være helhetlige ved å ta i bruk klimavennlige løsninger innenfor flere områder eller i flere deler av byggeprosessen. For eksempel i valg av byggematerialer, tekniske systemer, energiløsninger, energieffektivitet og transport knyttet til bygget, ved oppføring og i drift. Det er en forutsetning at de helhetlige klimaløsningene realiseres selv om Klimasats-støtte bare kan dekke noen av klimaløsningene. For eksempel støtter Klimasats normalt ikke energitiltak i bygg. 
  • Det er krav om klimagassregnskap for byggprosjekter som får støtte fra Klimasats. Klimagassregnskapet må være i tråd med norsk standard for klimagassregnskap for bygninger (NS3720). 
  • Merkostnadene knyttet til klimavennlige løsninger må dokumenteres i rapporter og regnskap.

Etablering og drift av ombrukssentraler er prosjekter som vil kunne utgjøre statsstøtte etter EØS avtalens artikkel 61. Miljødirektoratet vurderer at ombruk av byggevarer bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet og har derfor meldt inn et gruppeunntak i henhold til GBER (General block Exemption Regulation) artikkel 49, for at slike prosjekter likevel skal kunne få støtte. Støtten gis under ordningen "Promotion of second-hand building materials" og åpner for å gi Klimasatsmidler til kostnader til forprosjekter og konsulenttjenester som bidrar til omstillingen til en sirkulær økonomi i bygg- og anleggsbransjen.

Tiltak som kan få støtte er aktiviteter som inkluderer mulighetsstudier, materialflytanalyser, sammenstilling av eksisterende kunnskap, planlegging av fysiske mottaks- og lagerarealer, logistikkplanlegging, planlegging for digitale løsninger, forretningsplanlegging, juridisk rådgivning, dialog med ulike interessenter og klimagassberegninger. Feltbesøk kan inngå som en del av studiene.

Tiltak som ikke kan få støtte

  • Miljødirektoratet støtter ikke fysiske tiltak for ombrukssentraler for byggematerialer da dette vil kunne være i strid med statsstøtteregelverket.
  • Vi støtter heller ikke andre tiltak med direkte tilknytning til tilrettelegging for ombrukssentraler, som for eksempel digitale systemer for sentralene. Vi kan kun støtte mulighetsstudier og kartlegginger.

Støttesum 

  • Inntil 50 prosent av kommunens kostnader for klimatiltaket.
  • Største søknadssum er 1 million kroner.
  • Minste søknadssum er 200 000 kr.

I søknadssenteret benytter man søknadsskjema for "Generell Klimasatssøknad"

Skal dere gjennomføre ombruk i konkrete kommunale prosjekter se kategori "Klimavennlige bygg og anlegg" over. 

Støttesum

  • Det kan gis støtte til inntil 75 prosent av merkostnaden for kjøp eller leasing av utslippsfrie eller biogassdrevne maskiner. Merkostnaden er prisforskjellen mellom kjøp/leasing av ny maskin eller kjøretøy på fossilt drivstoff og tilsvarende maskin eller kjøretøy uten utslipp.
  • Største søkesum 8 millioner kroner.
  • Minste søkesum 300 000 kroner.
  • Utgifter til nødvendig ladeinfrastruktur og ladepunkt kan inkluderes i merkostnaden for anskaffelsen.

Eksempler på tiltak som kan få støtte

  • Maskiner og større kjøretøy, for eksempel gravemaskiner og lastebiler.

Støttes ikke

  • Kjøp av brukte kjøretøy og maskiner
  • Personbiler og varebiler

Greit å vite

Følgende må komme tydelig fram i søknaden:

  • Klimaeffekten sammenlignet med alternativet for den aktuelle anskaffelsen.
  • Forventet levetid for anskaffelsen, både teknisk og økonomisk.
  • Endrede driftsutgifter som følge av anskaffelsen, eks spart drivstoff, sparte utgifter, endret tidsbruk.
  • For å regne ut de ekstra kostnadene for å velge klimavennlige alternativer, trenger vi pris for kjøretøy/maskin som skal anskaffes/leases og pris for tilsvarende kjøretøy/maskin på fossilt drivstoff.

Krav til søknad

Søknadsteksten skal være kortfattet og konkret om hva midlene skal brukes til.

Klimaeffekt

Søker må, så langt det lar seg gjøre, beregne klimaeffekten av tiltaket og spesifisere om utslippene skjer i eller utenfor Norge. Alle faktorer som er relevante for å beregne klimaeffekt må oppgis, med datakilde. Eksempler er liter drivstoff som fases ut, sammenlignet med løsningen kommunen ellers vil bruke, EPD (Environmental Product Declaration) for materialer med lavt klimafotavtrykk, og EPD for alternativt materiale, og opplysninger om alle mengder som liter, kubikkmeter, timer, kontraktsvarighet og lignende.

Ved beregning av klimaeffekt legger Miljødirektoratet følgende faktorer til grunn:

Vi legger i utgangspunktet følgende levetider til grunn:

  • 7 år: maskiner og større kjøretøy i egen drift
  • 10 år: el-løsninger i fartøy
  • Leie, leasing, driftskontrakter o.l.: Avtaletiden legges til grunn.
  • For deponigass-tiltak regnes 5 prosent reduksjon i uttak per år siden gassmengden reduseres over tid
  • Engangskutt: utslippsfrie bygge- og anleggsplasser (summeres opp for hele byggeperioden), byggematerialer

Søker kan gjerne beregne klimaeffekten i CO2-ekvivalenter. Beregningen må være transparent og etterprøvbar. I prosjekter hvor utslippseffekten kan kvantifiseres (bygg og anlegg, maskiner og kjøretøy, o.l.), skal klimaeffekten oppgis i tonn reduserte CO2-ekvivalenter.

Vi legger til grunn at bruk av elektrisitet har utslippsfaktor null ved beregning av utslippsreduksjoner i Norge.

Budsjett

Budsjettet skal vise kommunens kostnader for klimatiltaket.

Dersom kommunens egen arbeidstid inngår i budsjettet for tiltaket, kan arbeidstiden godskrives med maksimalt 700 kroner per time. 

Ett årsverk støttes med inntil 600 000 kroner/år (50 prosent støtte av kostnader på 1,2 millioner).

Merkostnader vises som differanse mellom klimavennlig produkt og det sammenlignbare alternativet kommunen ellers vil velge. Listepriser kan benyttes dersom kommunen ikke har konkrete tilbud å vise til. Dersom klimatiltaket gir sparte driftskostnader, skal besparelsen oppgis og spesifiseres slik at det er tydelig hvordan den er beregnet.

Finansiering

Finansieringsplanen skal vise hvordan kostnadene til klimatiltaket skal dekkes.

Under "egne midler" i søknadsskjema føres alle kommunens egne penger og eventuell kommunal arbeidstid omregnet til penger.

Under "andre offentlige midler/annen finansiering" i søknadsskjema føres penger og eventuell arbeidstid fra relevant interkommunalt selskap eller kommunale oppgavefellesskap omregnet til penger. Her føres også eventuelle penger som kommunen har fått fra andre kommunale eller private aktører for å gjennomføre tiltaket, for eksempel tilskudd fra fylkeskommunen eller sparebankstiftelse. Pengene regnes som kommunale midler og kan inngå i egeninnsatsen som utløser Klimasats-støtte. 

Under "andre offentlige midler/annen finansiering" i søknadsskjema føres eventuelle andre statlige midler som bidrar til finansieringen. Disse pengene inngår i finansieringen, men utgjør ikke egeninnsats som utløser Klimasats-støtte.

Søknadsbehandling

Miljødirektoratet kan be om utfyllende opplysninger som er nødvendige for å behandle søknaden.

Nærmere detaljer om vilkår for tildeling av tilskudd vil spesifiseres i tilsagnsbrev ved innvilget søknad.

Kommuner som får tilsagn må akseptere eller avslå tilsagnet i Miljødirektoratets elektroniske søknadssenter. Når kommunen sender inn aksept, forplikter kommunen seg til gjennomføring i tråd med vilkårene i tilsagnsbrevet.

Det er ikke klagerett på Miljødirektoratets avgjørelse av støtte. Forvaltningslovens bestemmelser om klage gjelder ikke tilskudd til kommuner i henhold til forskrift om tilskudd til klimatiltak i kommunene, fylkeskommunene og Longyearbyen lokalstyre. 

Miljødirektoratet kan kreve tilbakebetalt tilskudd som ikke er brukt i samsvar med vilkårene i tilsagnsbrevet.

Rapportering

Rapporteringskravene tilpasses det enkelte tiltaket og beskrives i tilsagnsbrevet. 

Formålet med rapporteringen er å dokumentere aktiviteter, resultater, klimaeffekter og kostnader ved tiltakene. Gjennom rapporteringen innhentes også erfaringer som spres til andre som vil gjennomføre liknende tiltak. 

Utbetaling

Kommunene får utbetalt tilskuddet i etterkant av gjennomføring, på grunnlag av rapporter og bekreftet regnskap. For prosjekter som mottar en million kroner eller mer i støtte, er det krav om at revisjonsstandard ISRS 4400 og relevante kontrollhandlinger benyttes.

Dersom vilkårene i tilsagnet bare delvis er oppfylt kan utbetalingen bli redusert.

Som hovedregel skal tiltakene være gjennomført og støtten utbetalt senest i 2028 for tiltak som får støtte i 2026. Unntak er langvarige kontrakter, der utbetaling fram til og med 2028 kan dekke hele den påløpte merkostnaden de første årene av kontrakten, forutsatt at kommunene har bindende kontrakt for årene etter utbetaling.

Muligheter til utsettelser utover oppgitt tidsplan er svært begrenset.

Hvordan søke Klimasats-midler

  • Alle søknader fylles ut og sendes i elektronisk søknadssenter. 
  • Vi ber dere lese utlysningen nøye og besvare alle spørsmål i søknadsskjemaet så grundig som mulig. Det kan være maks ett vedlegg.
  • Elektronisk søknadssenter krever at innsender registrerer en bruker på vegne av kommunen. Vedkommende må verifisere brukeren ved hjelp av ID-porten, men det er likevel kommunen som er formell søker. Den samme brukeren får meldinger om å rapportere på prosjektet dersom tiltaket mottar støtte. 
  • Når søker registrerer bruker i søknadssenteret, er det lurt å endre e-postadressen til jobb-e-post. Dermed vil beskjeder fra søknadssenteret sendes til denne adressen. Denne endringen vil kun gjelde søknadssenteret, og endrer ikke dataene som er knyttet til det nasjonale kontakt- og reservasjonsregisteret. 
Tidligere utlysninger