7.2 Dokumentasjonskrav for sjøfart

Avviklingen av grunnavgiften 1. januar 2023 innebar endringer i krav til rapportering til Skatteetaten, samtidig som Skatteetatens dokumentasjons- og kontrollsystem for rapportering av volum til fartøy er fjernet. Dette får igjen konsekvenser for Miljødirektoratets mulighet til å kontrollere rapporteringen på omsetningskravene for sjøfart og ikke-veigående maskiner opp mot Skatteetatens informasjon. Som følge av endringene i avgiftssystemet, er det tatt inn et eget dokumentasjonskrav i omsetningskravet for sjøfart.

Formålet med dokumentasjonskravet er å sikre etterlevelse av kravet.

Dokumentasjonskravet innebærer at omsetterne skal dokumentere hvor drivstoffet de omsetter benyttes. Dette gjelder for

• fartøy
• akvakulturanlegg til sjøs
• innretninger på kontinentalsokkelen.

Fordi omsetningskravene per i dag er på ulike nivåer, enkelte formål er unntatt kravet og samme drivstoffprodukter kan brukes til flere formål, kan det være økonomiske insentiver om å selge mer drivstoff innenfor markedet med lavest krav. Dokumentasjonskravet vil bidra til å redusere risikoen for slik feilrapportering og sikre like konkurransevilkår.

Dokumentasjonskravet er hjemlet i produktforskriften § 3-3d.

Dokumentasjonskravet gjelder både for fossilt drivstoff og biodrivstoff. Videre gjelder det for drivstoff omsatt til fartøy, akvakulturanlegg og innretninger på kontinentalsokkelen.

I henhold til § 3-3d første ledd skal omsetter innhente en erklæring om, eller sikre annen egnet dokumentasjon på, at drivstoffet har gått til bruk som omfattes av omsetningskravet for sjøfart. Miljødirektoratet stiller ikke formkrav til slike erklæringer eller dokumentasjon. Egnet dokumentasjon kan for eksempel være leveringsseddel eller sluttfaktura.

Første ledd angir hovedregelen om at omsetter må skaffe seg nødvendig dokumentasjon om sluttbruk. Dette skal sikre etterlevelse og mulighet for kontroll av omsetningskravet for sjøfart. I andre til fjerde ledd presiseres hvilke opplysninger omsetter må sikre ved omsetning til henholdsvis fartøy, akvakulturanlegg og spesialskip til oppdrag på sokkelen.

Miljødirektoratet legger til grunn at eksempelvis en leveringsseddel allerede vil inneholde de fleste opplysningene som kreves, men antar at omsettere i enkelte tilfeller må hente inn ytterligere opplysninger enn det som følger av eksisterende former for dokumentasjon / gjeldende praksis, for å overholde kravet.

Hvilken informasjon må omsetter ha?

Det er omsetter sitt ansvar å oppfylle omsetningskravet, og omsetter må derfor sørge for å ha nok opplysninger til å rapportere på omsetningskravet og for å dokumentere oppfyllelse.

Når omsetter leverer drivstoff til sluttkunde, skal omsetter selv innhente og oppbevare all dokumentasjon som nevnt i § 3-3d andre til fjerde ledd.

Dersom omsetter selger drivstoff til videreforhandlere, må omsetter sørge for at omsetters forpliktelser etter § 3-3d andre til fjerde ledd ivaretas, uten at omsetter mottar konkurransesensitiv informasjon. Omsetter skal ikke innhente informasjon som gir innsikt i videreforhandlers kunder (enten direkte eller indirekte), for eksempel hvor store volum enkeltkunder kjøper eller annen konkurransesensitiv informasjon, jf. § 3-3d femte ledd.

Omsetter skal, ved salg til videreforhandler, derfor ikke motta og oppbevare dokumentasjonen som er nevnt i § 3-3d andre til fjerde ledd, men må sørge for at dokumentasjonen finnes og kan gjøres tilgjengelig for Miljødirektoratet på forespørsel.

Erklæring fra videreforhandler om hvilket omsetningskrav det solgte drivstoff er omfattet av, jf. § 3-3d første ledd, anses i utgangspunktet ikke som konkurransesensitiv informasjon. Se mer om dette under i "Salg til videreforhandlere."

Hvor lenge skal dokumentasjonen oppbevares?

Dokumentasjon og eventuelle erklæringer skal oppbevares i minst tre år. Dersom omsetter ikke har all dokumentasjonen selv, må omsetter sørge for at dokumentasjonen blir oppbevart hos de aktuelle aktørene i minst tre år.

Etter internkontrollforskriften § 4, har selskaper som omfattes av produktkontrolloven en plikt til å utøve internkontroll. Internkontroll innebærer blant annet å ha systemer og skriftlige rutiner for etterlevelse av myndighetskrav. Ved tilsyn kan Miljødirektoratet kontrollere at omsetter har tilfredsstillende rutiner for å overholde dokumentasjonskravet.

Figur 2 illustrerer hvordan krav til dokumentasjon kan oppfylles med informasjonsflyt direkte fra sluttbruker til omsetter og hva som kreves dersom det inngår en videreforhandler i forsyningskjeden.